– Året før hadde vi nesten halvannen million i overskudd. Det handler om hvordan økonomien vår er bygget opp. Vi har en buffer for å takle de dårlige årene, sier Dag Jørund Lønning, som er rektor ved Høgskulen for grøn utvikling (HGUt).
Skolens årsregnskap viser et underskudd på 888.512 kroner for 2025.
Sviktende inntekter og økte kostnader
Ifølge årsrapporten er underskuddet tredelt: Uteblitt støtte fra en privat investorgruppe som skulle sikre en årlig støtte på 1,2 millioner, lavere støtte over statsbudsjettet og mindre støtte fra EØS-midler på grunn av avsluttede prosjekter.
– EØS-midlene er en viktig del av økonomien. Vi er involvert i 30-40 internasjonale prosjekter med kunnskapsformidling, sier Lønning.
Mange av EØS-prosjektene ble avsluttet i 2024, og de resterende våren 2025. I en periode har høyskolen lav prosjektaktivitet frem til neste hovedutlysning av EØS-prosjekter forventes i 2026.
– Da får vi sannsynligvis tre nye, gode år. Men det kan godt hende vi går med underskudd i 2026 også. Vi er i en forhandling med privat investorgruppe. Hvis vi får avtalen på plass, går vi nok ikke i underskudd. Men vi har budsjettert med underskudd også i år, sier Lønning.
I oktober 2023 skrev Jærbladet at HGUt får historiske 3,1 millioner kroner over statsbudsjettet i 2024.
I 2025 var utbetalingen fra staten 2,6 millioner kroner. Altså en reduksjon på 500.000 kroner.
Samtidig steg skolens kostnader fra budsjetterte 5,9 millioner til faktiske 6,2 millioner. Ifølge årsrapporten skyldes de økte utgiftene høyere lønnskostnader enn forutsatt.
– Nå er statstilskuddet det samme som da vi startet i 2005. Til tross for underskuddet, er vi positive. Jevnt over får vi gode tilbakemeldinger fra studentene og har en økonomi som tåler noen dårlige år, sier Lønning.
NOKUT avdekket mangler
I 2020 og 2024 gjennomførte NOKUT tilsyn med høyskolens systematiske kvalitetsarbeid. NOKUT konkluderte med at HGUt har vesentlige mangler i sitt kvalitetssystem ved begge tilsynene.
"Styret merker seg at høgskulen tilsynelatande står på staden kvil i dei same utviklingsprosessane no som under tilsynet i 2019/20, og er svært bekymra for situasjonen ved høgskulen. Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høgskulen for grøn utvikling har vesentlege manglar", står det i NOKUTs rapport fra desember 2024.
Konsekvensen er at høyskolen mister retten til å søke om akkreditering av nye studium.
Manglene handlet om rutiner, mål, kontroller, evaluering og dokumentasjon på kvalitetsarbeidet ved høyskolen.
– I flere år har vi jobbet med kravene fra NOKUT. Utfordringene har vært knyttet til at HGUt er en liten aktør som forholder seg til samme regelverk som andre høyskoler. En bare to dager gammel rapport fra NOKUT viser at vi endelig er godkjent på alle punktene. En delegasjon fra NOKUT var her på nytt tilsyn i mars, sier Lønning.
– Nå som dere blir godkjent av NOKUT, skal dere starte nye studier?
– Hvis NOKUT-styret følger komitéinnstillingen i juni, noe som er forventet, så er det ingen formelle hindringer for dette. Det blir en spennende tid fremover, sier Lønning.
Økt antall studenter
HGUt er en privat høyskole som tilbyr studieretninger innenfor naturnær verdiskaping og lokal samfunnsutvikling, med blant annet mulighet til å ta en bachelorgrad i nyskaping og regenerativ utvikling.
I 2024 hadde HGUt 57 registrerte studenter. I 2025 var det 63 registrerte studenter. Økningen i produserte studiepoeng var fra 540 i 2024 til 850 i 2025.
Skolens mest populære fag i 2025 var Regenerativt Landbruk, som hadde 14 studenter i vårsemesteret og 7 studenter høstsemesteret.
– Jeg begynte som rektor her i 2010. Det har vært en stor utvikling i årene som har gått. Mange av studentene er voksne, i 30-40-årsalderen, som ønsker en endring til det grønne. Noen har gårder, men ikke det store flertallet. De vil utvikle det grønne i lokalsamfunnet sitt. HGUt har gått fra å være en fysisk til en nasjonal og digital høyskole.