Oddvar Tjåland kjem og tar imot i resepsjonen – han må det, for det er ingen på jobb der, heller.
– Det er ikkje så mykje kaos her nå. Det er nesten som å koma på ferie, ler han.
Første fredagen i juli stengde Kverneland ned produksjonen, det var starten på tre veker med fellesferie på Øksnevad.
Men teknikarane får ikkje fri – ikkje alle i alle fall. Dei har ansvaret for å sikra oppetid på maskinane og har masse å gjera.
Dei store prosjekta, overhalingane og utskiftingane som skjer nå i fellesferien, kan ikkje gjerast når produksjonen er i gang.
Då seier det seg sjølv at Tjåland, med titlane prosjektleiar og teknisk sjef for bygg og infrastruktur, må venta til august med å ta ferie.
Ingen kø på E18
Han har hatt ein fantastisk karriere sidan han starta som platearbeidar for førti år sidan, i den gamle fabrikken på Kvernaland.
Med kjærleik viser han fram nesten folketomme fabrikkhallar. Han seier at lukta og atmosfæren er annleis nå, når maskinane er av.
Ingen folk som monterer modular, eller opererer maskineringssentera. Til og med sveiseroboten har tatt ferie og ventar på service.
– Han òg skal få pleie, lovar den tekniske sjefen.
Mellom eit titals tomme hallar går «E18», ein intern veg der førti–femti truckar plar susa forbi med delar, verktøy og ferdige produkt.
Annleis atmosfære
I smihallen programmerer Frode Bjerga kontrollsystemet til seks robotar, som samarbeider om å smi og herda vendbare plogspissar.
– Bøndene som les Jærbladet, veit godt kva det er. Det er dei som går først ned i jorda. Det går ekstremt mange av dei, seier Tjåland.
Robotane får òg køyrt seg, og nå blir fem utslitne erstatta av heilt nye. Saman lagar robotane ein ny spiss kvart femte–sjette sekund.
Pressa bankar mot plogspissane med tusen tonns trykk – eitt slag kvart halve sekund, fortel Bjerga med innestemme.
Når den største av pressene i smiehallen går, og slår og slår med 1600 tonns trykk, er det umogleg å snakka saman her inne.
Kontoret til Tjåland ligg på andre sida av veggen. Sjølv er han miljøskadd, men for uvitande besøkande kan støyen minna om krig.
Nå er kontormiljøet roleg nok til at sjefen, Christian Kollien, kan ta med seg sonen Frode, som hadde siste barnehagedag på fredag.
Vaskar, fiksar og fornyar
Tjåland trålar fabrikken etter kollegaar, men må legga turen innom sandblåsehallen, for å visa fram hengestasjonen som var ny i fjor.
På eitt år blæs han 4000 tonn stål reint og klart for lakkering. Neste veke kjem teknikarar frå Kroatia og Nederland for å gjera service.
Tjåland må manøvrera forbi ein bonemaskin for å koma seg vidare. Golvet på hallkontora skal bonast, for å gjera det fint.
– Me tar alt mogleg nå. Derfor er det ikkje berre folk som skrur her.
Somme har sommarjobb. Det gjeld studentane som tar førefallande, og Simen Eimstad, som er tilbake på sin gamle arbeidsplass.
Han kjenner drillen når bassenga med 300.000 liter kjøle- og herdevatn skal reinsast. Det skjer ein gong i halvåret og er ei stor oppgåve.
Betongkara må tappast ned og spylast med svært varmt vatn. Kverneland har aldri hatt legionellabakteriar, og vil heller ikkje ha det.
Stor investering
Sommarens største investering kom med båt til Risavika og fekk politieskorte under transporten til Øksnevad natt til laurdag 4. juli.
Prosjektleiar Tjåland har sjølv besøkt vore og besøkt Ibarmia-fabrikken i Spania, for å kontrollera investeringa til 21 millionar kroner.
CNC-maskinen står i røyrhallen, som kjem aller først i plogproduksjonen. Her blir sjølve «hovudstammen» til plogen laga og lakkert.
Det nye kvite vedunderet liknar noko NASA fraktar astronautar i, og har kapasitet til å venda og bora hòl i ni meter lange stammar.
Så store plogar er det ingen i Norge som kjøper, men Kverneland er internasjonale, og har sin største marknad i Europa.
– Me har lagar rundt 2000 plogar i året. Men det er stor variasjon i storleik, påpeikar Tjåland.
Unner folk Syden-vêr
Innleigde teknikarar, inkludert folk frå Spania, skal syta for at oppstarten i september går smertefritt.
– Då må han rett og slett berre sviva, seier prosjektleiar Tjåland, som er opptatt av å få gjort mest mogleg før han reiser
Når han først tar ferie, skal han kopla heilt av.
Både han og kona er vande med å ha sein ferie. Dei har ikkje bestemt seg for reisemål ennå, anna enn at dei skal ut av landet.
Ho jobbar i garnforretning og har travle dagar med å møta etterspurnaden til fotballfans som heklar bøttehatt i norske fargar.
Det er endå nokre veker til avreise, utan at Tjåland ser mørkt på det. At Syden nærmast har kome til Jæren, gjer han ikkje noko.
– Det er kjekt for dei som har ferie. Eg unner dei det.