Skal Coop få bygge så små eller store leiligheter de vil i Nye Kleppekrossen? Eller skal de folkevalgte legge føringer for å sikre stabilt bomiljø, slik administrasjonen har gått inn for?
I Klepp kommunestyre mandag kveld stod slaget om dette punktet. Det skjedde da de folkevalgte skulle sluttbehandle en mye større sak som gjemmer seg under tittelen «Detaljregulering for område mellom fv. 44, Kleppelundvegen, K. K. Kleppes vei og Solavegen, Kleppe»:
Coops gigantiske utbygging av sentrumsområdet på andre siden av veien fra Jærhagen, Plogenparken, den nye kirken og det nye rådhuset. I reguleringsplanen ligger det an til 17.000 kvadratmeter forretningsareal, 8.000 kvadratmeter kontorareal og 19.000 kvadratmeter til boliger – til sammen inntil 220 leiligheter og rekkehus. Prosjektet er kalt «et superløft for Klepp sentrum».
Frp og Høyre vil ikke regulere
Diskusjonen omhandlet ett moment som det har vært politisk uenighet om fra første dag: Størrelsen på leilighetene.
Utgangspunktet i fjor var administrasjonens innstilling:
- Ingen leiligheter skal være under 45 m² BRA
- Maks 25 prosent av leilighetene skal være under 60 m² BRA
- Minst 35 prosent av leilighetene skal være over 90 m² BRA
Det er ifølge kommunalsjef Målfrid Hannisdal Teigen første gang at det er foreslått slik regulering i et boligprosjekt i Klepp.
Nå har saken vært til behandling i alle råd og utvalg. Arealbegrensning har vært ute og inne i faser av prosessen. Kommunestyret fikk siste ordet.
Frp og Høyre ville «oppfordre til variasjon i størrelsen på leilighetene», men i praksis la Coop stå fritt til å bestemme hvor små eller store de skal være.
– Jeg blir veldig skuffa hvis vi ikke får dette vedtatt. Det kan bremse hele prosjektet, sa Frps Bjørn Reidar Kleppe, som er saksordfører, til Jærbladet i forkant av kommunestyremøtet.
– Administrasjonen er redde for at det skal bli mange små leiligheter på 30 kvadrat. Jeg tviler veldig på at det blir det, for det er ikke dette som er behovet. Men vi trenger noen små, sa Høyres Veronika Dagestad, også før møtet.
Frp og Høyre har flertall i kommunestyret. Men tre av Frps ni kommunestyrerepresentanter har meldt seg inhabile i behandlingen fordi de enten jobber i Coop eller er i slekt med folk som jobber der. Ordfører Kjetil Maudal er en av disse.
– Opptatt av kvalitet
Med 16 av 31 representanter i kommunestyret, ville altså de to partigruppene få gjennomslag om ingen brøt ut.
Og flertall fikk de, i tillegg til at også Venstre og Industripartiet ble med på lag. Coop Klepp får altså ingen begrensning når det gjelder størrelse på leilighetene.
Men saken ble ikke avgjort uten diskusjon. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet la inn et forslag om å gjeninnføre begrensningene fra administrasjonen. I tillegg lå det inne et punkt om at leiligheter over 90 kvadratmeter kunne reduseres noe ved tilgang på fellesareal.
– Som øverste politiske beslutningsmyndighet må vi, som kommunestyre i denne saken, ha to tanker i hodet samtidig. Vi ønsker å legge til rette for vilje til utbygging og utbygger, men samtidig må vi være opptatt av kvalitet for dette som skal være et bo-, nærings- og handelsområde som kommer til å dominere Kleppe sentrum i lang tid framover, sa Tore Bore (KrF), som fremmet forslaget.
– Små boenheter selger lettere og gir mer penger i kassen per kvadratmeter for utbygger, men det er også åpenbart at miksen av små og store boenheter er en viktig faktor for bomiljø over tid, sa han.
Også Åslaug Årsland Grude (Sp) er bekymret for bokvaliteten.
– Er det ikke bokvalitet, blir det fort gjennomstrømming. Det blir ikke gode naboforhold, da man svært sjelden blir kjent med naboen om det hele tiden skiftes ut, mente hun.
Ønsket frihet for utbygger
Bjørn Reidar Kleppe (Frp) var klar i sin tale. Han var opptatt av økonomisk trygghet for utbygger til å gå i gang med prosjektet.
– Leiligheter i middels størrelse, det vil si 50 til 80 kvadratmeter, er nok mest ettertraktet både for nyetablerte som skal kjøpe første boligen, og for seniorer som vil selge enebolig og gå over til en mindre og mer lettstelt bolig midt i sentrum.
– Det er også planlagt noen rekkehus. De er normalt på 100 kvadratmeter og oppover, så behov for store leiligheter er også dekket for de som ønsker det. Selvfølgelig bygger de også noen på 90 m2 og over. Og skulle det komme noen små, så skal vi nok leve veldig godt med det også, sa Kleppe.
Veronika Dagestad (H) mente det er naturlig med variasjon i leiligheter, og tror at dette vil bidra til et mangfold av større og mindre familier, unge og eldre.
Venstre fremmet sitt eget forslag med minstestørrelse på 35 kvadratmeter i stedet for 45. De ønsket også å stryke de andre to punktene som regulerer størrelsene på boligene.
– Vi i Venstre synes det er fornuftig å fjerne bestemmelsene for prosentvise fordelinger av leiligheter basert på størrelse, men vi tror det kan være lurt å beholde et minstestørrelseskrav. Dette er også vanlig praksis i de fleste norske byer og tettsteder, sa Martin Wiig Haukali (V).
De argumenterte for at et minstekrav på 35 kvadratmeter vil være lettere for flere å kjøpe seg inn i, samtidig som det gir utbygger mer handlerom.
INPs Johnny Pedersen mente utbygger selv kan vurdere størrelse ut ifra markedet.
Ingen krav til størrelse
Haukali (V) ville også regulere parkeringsplassene strengere. Begge forslagene, både om parkeringsplass og minstestørrelseskrav på leiligheter, var det kun Venstres to representanter som stemte for.
KrF og Sp sitt forslag om størrelseskrav falt med 11 mot 20 stemmer. Størrelseskravet blir derfor tatt ut av innstillingen. Innstillingen for øvrig ble vedtatt.
I tillegg er det lagt til et punkt som sier at det bør legges til rette for varme i grunnen på «Spiralen» for å hindre glatt underlag.