Ti minutter før kantina åpner er elevene i full sving sammen med lærer Tove-Katrin Åsen Chermette, som også er utdannet kokk.
Elevene forbereder lasagne som skal fryses og serveres etter vinterferien. Noen lager tomatsuppe som også skal fryses.
– Fredag er restedagen, sier Åsen Chermette. Hun finner frem stabler med dype tallerkener og ber to av elevene fylle på med stekt ris og fiskegrateng.
Deretter åpner hun stekeovnen og tar ut et brett med klassikeren «ostis», ostesmørbrød som visstnok selger som hakka møkk. De er laget fra bunnen og koster 7 kroner stykk.
Variert meny
Komle og bakt potet er eksempler på ting som kan stå på menyen, gjerne i kombinasjon med ostesmørbrødene og noe å drikke.
– Elevene får medvirke på menyen. Da blir det jo gjerne taco, pasta og pizza. Men vi prøver å holde maten sunn og god, sier Åsen Chermette.
Hun er ansatt som lærer, men både hun og rektor tror at kokkeutdannelsen hennes er en vesentlig del av suksessen rundt kantinedriften.
Alt som skjer i kantina er en del av skoleundervisningen.
– Da vi skulle ansette lærer til denne stillingen, så vi etter noen med arbeidslivserfaring. Praktisk arbeid er viktig for skolen. Vi har blant annet metallverksted og byggverksted, sier rektor Eirik Jåtten.
– Jeg har ikke hørt om noen andre ungdomsskoler med et kantinetilbud som dette. Vi lager alt fra bunnen og prøver å følge sesongen, sier Åsen Chermette.
Skolen dyrker også sin egen mat. Poteter har de massevis av.
I sesong har de mye salat og grønnsaker. På taket driver de med birøkting og produserer sin egen honning.
– Kun et fåtall av elevene får bli med på birøktingen på taket, av HMS-hensyn. Vi fikk penger fra staten via praktisk skole-ordning til å kjøpe inn utstyr og betale for birøkterkurs til to lærere. Elevene deltar i arbeidet med foredling av honningen, sier Jåtten.
I kantina skjer undervisning i tre fag
Elevene som bidrar på kjøkkenet rullerer og kommer fra tre ulike fag: Mat og helse, arbeidslivsfag og valgfaget produksjon av varer og tjenester.
I tillegg kan elevene søke jobb i kantina. Da må de jobbe i friminuttet i 15 minutter én gang i uka, gjennom skoleåret.
– På slutten av året får de en attest som de kan bruke videre i arbeidslivet. Attesten kan være et bevis på at her er det en person som er punktlig og engasjert. På slutten av året tar gjengen toget til Stavanger eller Sandnes og spiser ute. I fjor dro vi på Egon i Stavanger, sier Åsen Chermette.
– Det er kjekt å få være med å lage maten, sier Hoda Ahmad Almossa og Veronica Jacobsen Bekkeheien som er med denne dagen via arbeidslivsfag.
Når de ikke jobber i kantina, liker de å kjøpe mat.
– Da slipper vi å smøre matpakke hjemme om morgenen, sier de.
– Alt er godt
Kantina er tydeligvis populær blant elevene. Mange kjøper mat, og noen har med seg matpakke. Skolen har et krav om at alle skal spise i kantina.
– Alt er godt og billig. Jeg kjøper mat hver dag, sier Ådne Bjelland som spiser sammen med Daniel Fosse Nygaard.
I en jentegjeng som har satt seg ned rundt et bord, er det noen med matpakke og noen med kantinemat.
– Noen ganger kjøper vi mat og noen ganger har vi med matpakke. Jeg er allergisk mot gluten, og liker godt de glutenfrie ostisene. Jeg vet at de er veldig nøye på kjøkkenet når de lager glutenfri mat, sier Adine Meland Vestre som har kjøpt seg en ostis.
– De lager veldig mye forskjellig. På samenes nasjonaldag fikk vi samisk mat, sier Greta Emilia Sigfusdottir.
– Hva er favoritten, da?
– Kebab, sier de unisont.
– Fasilitetene og folkene gjør det mulig
Jentene setter pris på at maten er såpass billig. For rektor var det viktig at de ikke skulle trenge å håndtere kontanter, eller at elevene skulle ta med bankkortet på skolen for å få kantinemat. Det brukes et eget kantinekort som foreldrene kan sette inn penger på og ha oversikt over hvor mye som er brukt.
Ifølge Åsen Chermette er det sjeldent kantina benytter seg av maksprisen som er satt til 35 kroner for en rett.
– Det er kun hvis vi unntaksvis kjøper inn mat som hamburger og hamburgerbrød. Eller hvis vi har taco, der lefsene har en høy pris, sier hun.
I tillegg selger de drikke som for eksempel juice og iste. All drikke selges på glass av beskjeden størrelse, både for å redusere volum og unngå plastforsøpling.
Kantinetilbudet finansierer seg selv via inntektene fra salget.
– Det går i balanse med varene som kjøpes inn. På mat og helse øker de volumet på for eksempel rundstykker, som vi selger i kantina. Kantina belaster ikke skolebudsjettet, sier Jåtten.
Vardheia ungdomsskole er inne i sitt femte driftsår. Ifølge Jåtten er det cirka 350 elever på skolen. At skolen er såpass ny, tror han også spiller en viktig rolle for kantinesuksessen.
– Skolen er bygget for praktisk læring. Kjøkkenet er stort og moderne. Fasilitetene og folkene gjør dette mulig. Kantinetilbudet er unikt på grunnskolenivå, sier Jåtten.