Greenstat planlegger åtte vindmøller på Høg-Jæren, rett i nærheten av speedway-banen på Elgane. Kommune-administrasjonen tror det vil ha noen negative konsekvenser, men anbefaler likevel politikerne å gå videre med planene.
Greenstat planlegger åtte vindmøller på Høg-Jæren, rett i nærheten av speedway-banen på Elgane. Kommune-administrasjonen tror det vil ha noen negative konsekvenser, men anbefaler likevel politikerne å gå videre med planene. Foto: Illustrasjon: Greenstat

Planen er å plassere vindturbinene på beitearealer rett i bakkant av speedway-banen på Elgane.

I en høringsuttalelse til planprogrammet for ny kommuneplan for Jæren, skriver Greenstat at beiter og fornybar kraft er «...en god kombinasjon og da særlig fordi det ligger tett på et område hvor det er mye aktivitet og eksisterende inngrep og infrastruktur som prosjektet kan benytte seg av».

Anlegget skal kunne produsere strøm tilsvarende forbruket til mellom 150 og 200 gardsbruk på Jæren.

Området de har sett seg ut, er 350 dekar stort og består stort sett av myrer og jordbruksarealer. Det er i dag regulert til landbruk, natur- og friluftsliv.

Området ligger bare et par snaue kilometer i nordøstlig retning fra Røyrmyra, hvor Greenstat allerede har driftsansvaret for tre vindturbiner.

Positive grunneiere

Greenstat har inngått en avtale med grunneierne på Elgane. De er positive til planene:

«Vi har mykje vind på Elgane, som vi kan utnytte til noko som kan gje noko positivt frå seg», skriver grunneierne i en kommentar til kommunen.

Grunneierne legger blant annet vekt på at kraftverket kan skape inntekter for kommune og næringsliv, at Greenstat er norskeid, og at de åpner for at lokale innbyggere kan kjøpe seg inn i vindparken.

Videre trekker de fram at kraftverket blir lagt i tilknytning til et område som allerede er berørt av menneskelig innvirkning.

Greenstat selv skriver i høringsinnspillet at de jobber med vindkraftprosjekter i områder som «...allerede er betydelig preget av menneskelig aktivitet», som langs motorverveier, i industri- og næringsarealer, rundt motorsportsentre eller i havneområder.

I tråd med de samme prinsippene planlegger firmaet også tre vindturbiner i tilknytning til Kviamarka.

«På den måten kan man spare mer urørte naturområder i Hå kommune for utbygging av fornybar energi», skriver de i høringsinnspillet.

– Negative konsekvenser

I et fakta-ark utarbeidet av planavdelingen i Hå, kommer det fram at kommune-administrasjonen har enkelte reservasjoner.

For å begynne med det positive: Kommunen anerkjenner at vindkraftparken kan fungere sammen med landbruket og speedway-anlegget, og at kraftverket kan bidra til det grønne skiftet og redusere klimagassutslipp.

De trekker også fram at anlegget kan gi kommunen inntekter, og at det er i tråd med enkelte av kommunens satsingsområder. Samtidig er den i strid med andre samfunnsmål, som for eksempel jordvern.

Av de tingene som teller negativt, legger kommunen særlig vekt på hensynet nettopp til jordvern, samt de potensielle konsekvensene vindkraftanlegget kan ha for landskapet.

Kommunen anslår at anlegget vil kunne føre til en nedbygging av 80 dekar innmarksbeite og 1 dekar dyrka jord - en betydelig andel av kommunens lokale jordvernmål for denne kommuneplanperioden.

Arealbeslaget i kommuneplankartet er i størrelsesordenen 350 til 400 dekar. «Dette vil beslaglegge cirka 15 dekar fulldyrka jord, cirka 190 dekar innmarksbeite, 11 dekar skog og cirka 110 dekar myr. 36 dekar har potensiale til å bli satt i stand og bli dyrkbar jord», heter det i fakta-arket.

Det totale avtrykket av kraftverket, inkludert tomt til transformator, atkomstveier, grøfter, kraftledninger og så videre, anslås til mellom 125 og 150 dekar.

Det planlagte kraftverket ligger i det som er definert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA) og nær Synesvarden friluftslivsområde. I fakta-arket skriver kommunen at kraftverket kan påvirke opplevelsen av landskapsområdet negativt, selv på avstand.

«Etablering av et vindkraftanlegg på 350 dekar på Elgane vil ut fra en samlet vurdering ha noe negative konsekvenser for miljø- og samfunnsverdier», konkluderer planavdelingen.

Kommunedirektøren vil vurdere videre

Kommunedirektøren anbefaler likevel at en likevel vurderer anlegget videre. Det skyldes to ting:

  • At anlegget er foreslått i randsonen av kjerneområde landbruk
  • At den samlete konsekvensen vurderes å bare være noe negativ

Siden kraftverket vil være i strid med jordvernmålet, er det opp til politikerne i kommuneplanutvalget å avgjøre om de vil ta innspillet fra Greenstat med seg videre i utarbeidelsen av kommuneplanens hovedkart.

Det skulle de egentlig ha gjort tirsdag denne uken. På grunn av tidspress ble saken utsatt til neste møte, den 7. juni.