– Vi ser at stadig flere unge rekrutteres inn i kriminalitet via sosiale medier uten å forstå konsekvensene. Mange får tilbud om «enkle penger». Det kan virke risikofritt, men i realiteten kan de bli med på hvitvasking og annen alvorlig kriminalitet, sier Asgeir Jakobsen til Jærbladet. Han er leder for forebyggende avsnitt ved Jæren politistasjon.
Politiet forklarer at ungdom kan bli brukt som såkalte «muldyr». Det innebærer at de lar andre bruke bankkontoen sin til å flytte penger og skjule spor etter svindel og annen kriminalitet.
Jakobsen understreker at det er straffbart å stille konto, bankkort eller BankID til disposisjon for andre.
– Vi oppfordrer foreldre til å følge ekstra godt med og snakke med ungdom om hva de opplever på nett, sier han.
Over 100 bedragerisaker på Jæren
Samtidig går politiet inn i en periode der de mener risikoen for svindel øker.
– Vi går inn i en sårbar periode. Svindel handler ofte om timing. Vi ser at svindlerne lykkes best når folk har det travelt, er på farten eller gjør uvanlige kjøp – typisk i ferier og høytider, sier Jakobsen.
Ifølge politiet har Sør-Vest politidistrikt mottatt 1.020 anmeldelser kodet som bedrageri, grovt bedrageri eller mindre bedrageri så langt i år. De fleste av sakene er digitale.
På Jæren er det registrert 113 bedragerisaker hittil i 2026. Time har flest saker med 42, mens Klepp har 36 og Hå 35.
Politiet oppfordrer alle som blir utsatt for svindel til å anmelde forholdet.
– Hver anmeldelse gir viktig informasjon som gjør det mulig å avdekke nettverk, identifisere «muldyr» og stanse bakmenn. Selv mindre beløp kan være del av større kriminalitet, skriver politiet i en pressemelding.
Politiets råd
Politiet oppfordrer ungdom til å takke nei til tilbud om «enkle penger» og være skeptiske til henvendelser via sosiale medier.
De ber også folk om aldri å dele BankID, passord eller andre sensitive opplysninger med andre, og advarer mot å klikke på lenker i SMS-er og e-poster.
Andre råd er å være kritisk til ukjente telefoner og meldinger, se etter skrivefeil og unormal språkbruk i henvendelser, og å aktivere totrinnsverifisering der det er mulig.