– Eg har bede administrasjonen i fylkeskommunen om å gjera nærmare greie for dette i det komande samferdselsutvalet, skriv Anne Marie Lund til Jærbladet.

Høgre-politikaren frå Sola leiar samferdselsutvalet i fylket, som har det øvste ansvaret for samferdselspolitikken i Rogaland.

«Dette» som ho vil ha utgreiing om på møtet 30. september, er omsynet til at alle barn skal ha trygg skuleveg.

Skuleskyssen skal kunna avslutta ruta viss ingen skal av eller på på endestoppet, ifølge Høgre-politikar Anne Marie Lund. Ho leiar samferdselsutvalet i Rogaland fylke og vil ha forklaring frå administrasjonen  på forholda som mange foreldre på Undheim fortviler over.
Skuleskyssen skal kunna avslutta ruta viss ingen skal av eller på på endestoppet, ifølge Høgre-politikar Anne Marie Lund. Ho leiar samferdselsutvalet i Rogaland fylke og vil ha forklaring frå administrasjonen på forholda som mange foreldre på Undheim fortviler over. Foto: Foto: Helene Pahr-Iversen (arkiv)

– Håper Kolumbus kan gjera det smidigare

Lund tar initiativ etter å ha lese i Jærbladet om foreldre på Undheim sine bekymringar for at ungane nå i haust har fått farleg skuleveg.

Dei har reagert på at Kolumbus har stramma inn reglane for skuleskyssen som ein del barn i utkantane har rett på.

Parallelt har selskapet fått nye underleverandørar til denne transporten.

– Det er trist å høyra at foreldra ikkje har fått informasjon om endringane i tilbodet før etter skulestart. Dette meiner eg at Kolumbus burde orientert dei om i god tid, skriv Lund i ein e-post.

– Viss det er innspel frå foreldre og kommune som kan gjera skuleskyssen smidigare, håpar eg at Kolumbus vurderer om dei kan handterast og justerer.

Fleksibelt blei rigid

Ganske mange foreldre opplever at skuleskyss som fungerte fint, nå er blitt eit stort problem.

Før, seier foreldre, avtalte dei frå dag til dag med transportøren, som då var Jæren Maxitaxi, om ungane trong skyss eller ikkje.

I dårleg ver blei nokre barn køyrt heilt heim. Andre blei henta heime for at dei skulle sleppa å kryssa fylkesveg med fartsgrense 80.

Om ungar ville ha med vener heim, fekk dei følgja transporten. Og sjåføren veksla på startpunktet på ruta, slik at dei same elevane ikkje alltid måtte sitja på lengst.

Nå køyrer bussen slavisk etter ruta, anten den har passasjerar eller ikkje, ifølge foreldre i Skårlandsvegen.

Ein far på Litlaundheim med barn som ikkje har rett til gratis skyss, har fått opplyst av Kolumbus at dei ikkje får lov til å kjøpa billett på transporten, sjølv om bussen kjem den vegen.

Kolumbus vil unngå ikkje avtalt køyring

Grunnen til endringane er ifølge Kolumbus å unngå lengre køyrestrekningar enn det som står i ruteoppsettet, ettersom dette skal ha gitt høgare kostnader for transportøren enn det som har vore avtalt.

Leiinga i Jæren Maxitaxi, som sto for køyringa før, har sagt til Jærbladet at dei ikkje har tatt ekstra betaling for å ha køyrt ungar heilt inn i gardsrommet.

– Men me har fått eit fint forhold til foreldre og ungar.

Politikarane gir pengar og rammer

Det er fylkeskommunen som eig aksjeselskapet Kolumbus, som driftar kollektivtilbodet.

Men det er politikarane i fylkestinget som kvart år avgjer kor mykje pengar som skal brukast på å utvikla og halda ved like kollektivtrafikken i Rogaland.

Dei prioriterer òg kva område og ruter pengane skal fordelast på, og kor mykje som skal gjerast.

Jærbladet har sendt spørsmål til alle partia i samferdselsutvalet – Frp, Ap, Sp, KrF, SV, INP, V og H – om kva dei meiner om endringane på Undheim.

- Me treng kontroll på kostnadene, men òg lokalkunnskap, dialog med foreldra og rom for praktiske tilpassingar, meiner Kjartan Alexander Lunde i Venstre.
- Me treng kontroll på kostnadene, men òg lokalkunnskap, dialog med foreldra og rom for praktiske tilpassingar, meiner Kjartan Alexander Lunde i Venstre. Foto: Foto: Joachim Steinbru (arkiv)

Reagerer på at barn skal kryssa i 80-sone

To har svart, Høgre og Venstre.

– Det som har stått i Jærbladet, er bekymringsfullt, skriv Kjartan Alexander Lunde frå Stavanger, gruppeleiar i Rogaland Venstre.

– Særleg reagerer eg på opplysningane om at barn på åtte og ti år skal kryssa ein veg med 80-grense, og forklaringa om at bussen skal sperra vegen så dei kan kryssa trygt. Det treng me ei skikkeleg forklaring på, meiner Lunde.

Også langs Sikvalandsvegen er det 80-sone der barn som bur i Skårlandsvegen må kryssa når skuleskyssen set dei av på heimveg. Utrygt, meiner foreldra.
Også langs Sikvalandsvegen er det 80-sone der barn som bur i Skårlandsvegen må kryssa når skuleskyssen set dei av på heimveg. Utrygt, meiner foreldra. Foto: Foto: Ingeborg Eliassen

– Menneska før systemet

Menneska skal komma før systemet, skriv han.

– Trygg veg for ungane må vera utgangspunktet for skuleskyssen. Viss dette ikkje er godt nok sikra, må det raskt på plass ei trygg løysing mens klagen er til behandling, synest Venstre-politikaren.

Han vil òg ta saka opp med samferdselsadministrasjonen i fylket.

– Eg vil be om at dei saman med Kolumbus går gjennom sikkerheita og ser om eit meir fleksibelt og effektivt opplegg på Undheim er mogleg, skriv han.

Det er ikkje unormalt at elevar blir henta og levert til haldeplassar, og ikkje heime i eige gardsrom, ifølge Anne Marie Lund.

– Det viktige er at ferda er trygg for elevane, og det må vera prioriteten i det vidare arbeidet her, skriv ho.

Olav og Eivind frå Mossigebakken har rett på skuleskyss, men får den ikkje lenger frå eige gardsrom. Dei må kryssa Undheimsvegen i 80-sone for å komma seg til haldeplassen om morgonen.
Olav og Eivind frå Mossigebakken har rett på skuleskyss, men får den ikkje lenger frå eige gardsrom. Dei må kryssa Undheimsvegen i 80-sone for å komma seg til haldeplassen om morgonen. Foto: Foto: Ingeborg Eliassen

Problem som ikkje burde vera det?

Foreldre har klaga over to ting som ifølge Lund ikkje skulle vera eit problem:

  • At elevar som ikkje har rett til gratis skyss, heller ikkje får kjøpa billett og bli med.
  • At bussen køyrer heile ruta, sjølv om den er tom og ingen skal på – altså at det nå er mykje køyring som ingen har bruk for.

Alle slags passasjerar har tilgang til bussane som er skuleruter, ifølge Anne Marie Lund.

– Sånn har det vore så lenge me kjenner til. I store delar av distriktet er skulerutene grunnstammen i kollektivtilbodet, og innbyggarar som skal reisa same veg, har derfor sett pris på tilbodet. Men skulerutene er eit tilbod som er tilpassa skuleelevar, skriv ho.

Reglane inneber også at skulebussar der alle elevane har gått av før endehaldeplassen, kan avslutta turen utan å køyra innom dei siste haldeplassane når det ikkje er andre passasjerar om bord, ifølge Lund.

– Det meiner eg og at dei burde gjera for å unngå unødvendig køyring dei dagane dei har fått meldt på førehand at folk ikkje skal av eller på, skriv Høgre-politikaren.

- Kva er blitt dyrare - for kven?

Unødvendig køyring og lange omvegar er dårleg bruk av både fellesskapet sine pengar og barnas tid, meiner Kjartan Alexander Lunde.

– Når foreldra fortel om tomkøyring og lange omvegar, samtidig som den tidlegare transportøren seier at tilpassingane ikkje blei fakturert ekstra, treng me ei betre forklaring på kva som faktisk er blitt dyrare, og for kven, skriv Venstre-politikaren.