Jærbuen stilte onsdag opp på pressekonferanse før Norge sin kamp mot Slovenia, og flere stilte kritiske spørsmål om at jærbuen, som landslagets kaptein, ignorerte pressen etter 5-1-tapet mot Østerrike sist landslagssamling.
– Som sagt, æg burde jedna snakt. Æg burde jedna snakt mæ nogen rett itte kampen, sa Haaland.
I de fleste riksavisene ble dette til:
– Jeg burde gjerne ha snakket med noen rett etter kampen.
Her gjør mediene feil, ifølge en språkprofessor Jærbladet har snakket med.
«Glir godt i munnhola»
For all del, gjerne er på mange måte en naturlig oversettelse av «gjedna/jedna». Ordet gjedna dukker opp under en artikkel om dialekter i Hordaland i Store Norske Leksikon. Der er oversettelsen «gjerne».
I ordboka er «gjerne» forklart med betydninger som «med sterkt ønske», «med glede», «med fordel», «muligens» og «trolig».
Men når en jærbu sier «jedna», er det da presist med «gjerne»?
Gjør vi et googlesøk uten g-en, og søker på «jedna», dukker blant annet et gammelt blogginnlegg av journalist og brynebu Kristine M. Stensland opp.
Hun skriver:
«Jedna» er eit ord eg sjølv er stor tilengar av, det glir så godt i munnhola, men eg er usikker på om eg bør bruka dette i møte med andre enn dei som kjenner meg godt. «Jedna» tyder «kanskje», og det er eit ord som ikkje bør misoppfattast. «Eg kjæme jedna innom» kan kanskje vera vanskeleg å forstå?».
– Dette har jeg diskutert med folk i lange tider
Jedna har på jærsk heller blitt til kanskje. Gjerne kan bety kanskje, men er ikke jedna mer negativt (eller nøytralt) ladet enn gjerne?
Er det da presist å erstatte det med gjerne? Jeg burde gjerne snakket med pressen høres mer ut som en innrømmelse, enn jeg burde jedna (kanskje)snakket med pressen.
At jedna kan ha blitt oppfattet som gjerne har også ført til at for eksempel Nettavisen og NTB bare droppet ordet, og det ble altså til at Haaland da slo fast at han burde ha snakket med pressen.
Hva sier du, Jan Kristian Hognestad, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger?
– Dette har jeg diskutert med folk i lange tider, innleder han.
– Jeg hørte også Haaland på Dagsrevyen, og det er ingen tvil: Når han sier «jedna», betyr det «kanskje» og ikke noe annet. Gjengivelsen i riksmedia er altså feil.
Rikskringkasteren: – Fint med dialekt
NRK-journalist og siddis Simon Zetlitz Nessler var en av de som erstattet jedna med gjerne.
Han sier at han derfor har hørt jedna/gjedna noen ganger før, men at han tenker på det mer som gjerne enn kanskje.
– Og jeg tenker jo for så vidt at de kan brukes om hverandre, selv om jeg er med på at «kanskje» kan være nærmere meningsinnholdet til Haaland – uten at jeg har sjansen til å spørre ham konkret om det nå.
På Jærbladets kritiske og aggressive spørsmål svarer han at det ikke var noen større prosess rundt det.
– Jeg husker mange av kollegaene mine i sommer var fryktelig usikre da Narve Gilje Nordås snakket om folk som var «annige». Nordås har jo også vært glad i å bruke jilt/gildt, selv om det for så vidt også finnes litt bortgjemt i ordboken. Det er fint med litt dialekt i intervjuer, avslutter Zetelitz Nessler.
Jærbladet har også kontaktet journalistene bak Haaland-sakene i NTB, VG, Dagbladet, Nettavisen og TV2.
De har utrolig nok ikke svart på våre spørsmål, selv om vi ba dem prioritere denne henvendelsen.
Homonymi
Professor emeritus Jan Kristian Hognestad, som svarte på Jærbladets henvendelse innen 20 minutter, hadde for øvrig mer på hjertet.
– Det som blir interessant, er hvordan man i denne dialekten ville uttrykke det andre alternativet, altså det imøtekommende «gjerne» som i tillatelsen «Ja, det må du gjerne gjøre!». Det er jo en helt annen betydning/sammenheng.
I en e-post lanserer han to alternativ:
1) Begge deler kan være «jedna», og da blir det altså «Ja, det må du gjedna gjørr!» Da må vi nærmest si at vi har såkalt homonymi: to ord/betydninger med samme lydlige form. Det er ganske vanlig i språket.
2) En venn av meg her i Egersund sier han har et skille: «Det kan eg jedna gjørr» betyr «kanskje», og «det kan eg gjerna gjørr» betyr at det kan han veldig godt gjøre.
– Det siste er da identisk med det jeg kaller tillatelses-varianten.