Pride handler om mennesker
I debatten om Pride snakker vi ofte om flagg, organisasjoner og ideologi. Jeg mener vi bør snakke mer om menneskene. Om ungdommen som gruer seg til å fortelle hvem de er, om familiene som ønsker å bli møtt med respekt, og om lokalsamfunnets ansvar for å ha plass til alle.
Debatten om Pride og regnbueflagget går igjen hvert eneste år. Det er egentlig ikke så rart. Når mennesker bryr seg om lokalsamfunnet sitt, skolen til barna sine og verdiene vi bygger samfunnet på, så oppstår det naturlig nok også uenighet.
Det som bekymrer meg, er når vi snakker så mye om organisasjoner, symboler og ideologier at menneskene forsvinner ut av samtalen.
Jeg vokste opp på 90- og 2000-tallet. Da var det helt vanlig å bruke ordet «homo» som skjellsord. Mange av oss gjorde det uten å tenke over konsekvensene. Det var bare en del av språket rundt oss.
Men ord betyr noe.
Når et ord brukes som noe negativt, lærer barn raskt at dette er noe man ikke ønsker å være. Noe man bør skjule. Noe man kan bli mobbet for.
Derfor er jeg glad for at samfunnet har utviklet seg.
Ikke fordi alle er enige om alt. Ikke fordi alle har samme politiske syn. Men fordi stadig flere er enige om at ingen skal måtte skamme seg over hvem de er eller hvem de elsker.
Jeg har lest innleggene som har stått i Jærbladet de siste ukene. Jeg forstår at noen er skeptiske til Pride-symbolikk i skolen. Jeg forstår også at noen er bekymret for hvordan temaer knyttet til kjønn og identitet blir presentert.
Det må være lov å diskutere.
Men vi må ikke glemme hva Pride først og fremst handler om.
For Pride startet ikke som en debatt om flaggstenger.
Pride startet fordi mennesker ble diskriminert, usynliggjort og fortalt at de ikke passet inn.
Mange skeive barn og unge kjenner fortsatt på utenforskap. Mange voksne bærer fortsatt med seg erfaringer med mobbing, skam eller frykt for å være åpne om hvem de er.
Derfor betyr synlighet fortsatt noe.
Ikke fordi alle må være enige med en organisasjon.
Ikke fordi alle må mene det samme om politikk.
Men fordi det finnes mennesker som trenger å vite at de er velkomne.
Når vi arrangerer Jæren Pride, gjør vi det ikke for å skape splittelse. Tvert imot.
Vi gjør det fordi vi ønsker et Jæren hvor alle skal kunne leve gode liv. Et Jæren hvor barn og unge kan vokse opp uten å være redde for å være seg selv. Et Jæren hvor familier ser forskjellige ut, og hvor det er plass til alle.
Jeg er medlem av arrangementskomiteen til Jæren Pride. Det betyr ikke at jeg forventer at alle skal være enige med meg.
Men jeg håper vi kan være enige om noe grunnleggende:
At alle mennesker har samme verdi.
At alle fortjener respekt.
Og at ingen skal føle at de må skjule hvem de er for å høre til i lokalsamfunnet vårt.
For til syvende og sist handler ikke Pride om et flagg.
Det handler om mennesker.