– Helt siden jeg var ung har jeg drømt om at jeg fikk muligheten til å hjelpe andre, særlig med å skaffe seg en jobb, sier 39 år gamle Putri Mandhasari Licumahua.

Hun forteller om arbeidsgivere som måler høyden på folk fra topp til tå. De som er for korte får ikke jobb.

Putri har vokst opp i Indonesia, og understreker at hun ikke vet om det fortsatt stilles slike urimelige krav til jobbsøkere. For seks år siden flyttet hun nemlig til Norge og giftet seg med Randolph Licumahua (49).

Han er fra Nederland, men foreldrene fra Indonesia. Det er 14 år siden Randolph flyttet til Norge med familien, og det var på en reise til Bali at han møtte Putri online.

– Jeg bodde ti år i Bali og jobbet i mat- og drikkevareindustrien åtte av dem. Jeg møtte mannen min via internett, sier Putri lattermildt.

Åpnet nettbutikk

Det ene førte til det andre, og etter en stund bestemte paret seg for å flytte sammen til Norge, hvor Randolph allerede var bosatt. Han forteller at det var et stort ønske fra begges side å flytte sammen, men at de måtte gifte seg for at Putri lovlig kunne flytte hit.

– Vi har vært gift i seks år. For to år siden bestemte vi oss for at vi ville kjøpe en bolig. Vi var heldige og fant et hus i Tananger da markedet fortsatt var relativt greit. Boligen er ikke stor, men vi kunne aldri drømt om mer.

Den gang var det bare Randolph som hadde inntekt. Putri slet i et par måneder med å få seg jobb i Norge, fordi hun ikke kunne språket. Likevel var hun heldig og fikk etter hvert jobb som servitør både på restauranter og hotell.

Putri forteller åpent om utfordringene med å bosette seg i et fremmed land med en ukjent kultur. Lenge lengtet hun etter tilhørighet, og det var jakten på det indonesiske miljøet som ledet henne til å starte egen bedrift.

– Da jeg bodde i Asia, drømte jeg om pizza og burgere, men det var bare for folk med mye penger. Nå bor jeg i Norge og opplever at det gjerne er flere fra Asia som savner smakene fra hjemlandet. Her trenger man ikke være rik for å spise masse pizza og burger, men det er vanskelig å få tak i indonesiske matvarer, sier Putri, som vokste opp i en fattig familie.

39-åringen begynte smått å selge ting hun hadde hjemme, i håp om å knytte kontakt med andre fra Indonesia. Fort oppdaget hun interessen fra folk som savnet tradisjonelle varer fra hjemlandet.

– Det var da jeg følte et ønske om å kunne bringe indonesiske produkter hit – ikke bare til indonesere, men også for å introdusere våre smaker til alle nordmenn.

I fjor startet hun nettbutikken Toko Bintang, hvor hun i dag selger varer hovedsakelig fra blant annet Indonesia.

Det startet smått med noen få varer. Nå er hele kjelleren fullt opp med eksotiske produkter.
Det startet smått med noen få varer. Nå er hele kjelleren fullt opp med eksotiske produkter. Foto: Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe

Gladmat: – Utrolig overveldende

Mens paret spiser middag, banker det på døren. Putri reiser seg fort og forsvinner ned trappen. Hun kommer opp igjen med en stor pose full av hurtignudler i ulike varianter. Utenfor venter en kunde, som kommer for å hente bestillingen hun har gjort fra Toko Bintang.

I kjelleren har hun alt av varer: drikker, snacks, krydder, middager og frosne varer. Mange bestiller via nettbutikken og henter ordren i Tananger. Men Putri får bestillinger fra rundt om i Norge, så mye må pakkes og sendes via post.
I kjelleren har hun alt av varer: drikker, snacks, krydder, middager og frosne varer. Mange bestiller via nettbutikken og henter ordren i Tananger. Men Putri får bestillinger fra rundt om i Norge, så mye må pakkes og sendes via post. Foto: Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe

39-åringen tar seg god tid til å prate med kunden, og fyller noen bokser med fersk mat fra middagsbordet som hun sender damen av gårde med.

– Vi har vår tro som vi lever etter. For oss er det viktigste å være et godt medmenneske, og hjelpe og bidra der vi kan. Derfor handler dette om mer enn bare penger for oss, sier Randolph.

– Vi skal ikke legge skjul på at det er liten fortjeneste på nettbutikken. Alt vi tjener går til å handle inn flere varer. Men vi sparer på å ha lageret her hjemme. Samtidig synes jeg det er koselig at folk kommer på besøk. Noen ganger kommer kunden for å hente en bestilling om morgenen, og da tar vi gjerne en kaffe sammen. Andre ganger kjører jeg hjem til folk med varer, fordi de av ulike grunner ikke kan plukke det opp selv, legger Putri til.

Putri og Randolph mener at det indonesiske kjøkkenet har mye å by på, og at det er synd om opplevelsen ikke kan deles videre.
Putri og Randolph mener at det indonesiske kjøkkenet har mye å by på, og at det er synd om opplevelsen ikke kan deles videre. Foto: Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe

Putri er stolt over mye fra hjemlandet, som hun fortsatt har en sterk tilknytning til. Også mannen, som har sine røtter derfra, ser verdien av å kunne dele noen tradisjoner med nordmenn.

De peker begge på den rike matkulturen i Indonesia, og forteller om et bredt utvalg matvarer og oppskrifter fra forskjellige regioner og kulturer.

– I Norge har dere mye thaimat, kinamat og så videre. Få kjenner imidlertid til indonesisk mat. Det ønsker vi å gjøre noe med. Samtidig er det vanskelig å drive nettbutikk. Det går veldig sakte, men når folk blir kjent med oss, opplever vi at de er lojale.

Det er tydelig at Putri er interessert i matvarene og historiene knyttet til dem. 39-åringen synes det er kjekt å dele mattradisjonene, og la folk smake på noe ukjent fra Indonesia.
Det er tydelig at Putri er interessert i matvarene og historiene knyttet til dem. 39-åringen synes det er kjekt å dele mattradisjonene, og la folk smake på noe ukjent fra Indonesia. Foto: Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe

For å introdusere smakene, har paret forstått at de må bevege seg utover nettbutikken. Derfor deltok de på årets Gladmat i Stavanger, uten å vite hva de gikk til og hva folk ville forvente.

– Responsen var overveldende. Vi ble møtt med enorm entusiasme, og flertallet ville vite mer om restauranten vår. Det var kjekt å høre at folk trodde vi drev et spisested, men kjipt å måtte meddele at vi kun opererer med nettbutikk.

Putri snur seg mot Randolph. De ser lurt på hverandre, før de forteller om planene videre.

Samarbeider med butikk på Jæren

Å delta på Gladmatfestivalen ga mersmak. Paret forteller at de nå er klar til å ta det neste steget for bedriften.

Gladmat 2024.
Gladmat 2024. Foto: Foto: Privat

– Det har motivert oss til å starte en take away-plass i Klepp, sier Putri.

Videre forteller hun at de vil åpne spisestedet så snart som mulig. Det hele lar seg gjøre i samarbeid med en god venn som driver en fysisk butikk like ved Jærhagen.

– Vi skal samarbeide med M&J Eksotisk AS. Vi vil vise frem maten vår, men vi hadde ikke plass. Samtidig har ikke M&J Eksotisk AS tid til å jobbe på kjøkkenet. Så det er en veldig god idé å kombinere de to stedene, sier Putri og legger til:

– Mens hun tilbyr ulike varer fra asiatiske land, skal vi tilby take away-mat. Vi tror at det kan bli et kult og helhetlig konsept. Det er veldig normalt at asiatiske butikker har take away-mat der i tillegg.

Paret ser fram til samarbeidet.

– Det er ingen tilfeldighet at vi skal samarbeide med M&J Eksotisk AS. Vi kjenner hverandre og er gode venner. Vi må være forsiktige, når det gjelder å drive virksomhet i lag, men vi har tillit til hverandre og samme visjon og mål.

Putri og Randolph håper å kunne tilby indonesisk take away i Klepp veldig snart.

– Vi åpner forhåpentligvis neste måned. Vi fikk vist frem maten vår på Gladmatfestivalen, så vi ønsker å komme raskt i gang, sånn at folk ikke glemmer det. Men vi må ta steg for steg og sørge for at alt er på stell, sier Putri.

Putri har oppnådd mye.
Putri har oppnådd mye. Foto: Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe