Etter at hun fikk brystkreftdiagnosen under en rutinemammografi i 2024 har 69-åringen vært gjennom operasjon, cellegift og stråling.
I dag lever hun med flere senskader etter behandlingen.
– Jeg har mistet følelsene i fingrene og i tærne. Det føles som om jeg går på en trippelsåle. Jeg har også mistet smakssansen og sliter med korttidshukommelsen, forteller hun.
– Før kunne jeg lese bøker. Nå kan jeg se Dagsrevyen og plutselig oppdage at programmet er ferdig, uten at jeg har fått med meg hva som ble sagt, fortsetter hun.
Men fatiguen er kanskje noe av det verste for den aktive jærbuen.
– Mange tror at du er den samme som du var før du ble syk, og det er ganske tøft. Selv om du ser frisk ut, så er du jo ikke det.
Etter at Randi har vært sosial er hun ofte helt tappet for krefter når hun kommer hjem.
– Jeg vil så gjerne være med, fordi jeg skal jo ha et sosialt liv også, men det tar ofte flere dager før jeg har kommet meg igjen, sier hun.
– Når jeg er sammen med mange folk merker jeg at jeg kobler ut. Det som før var vanlig prat har blitt til støy i mitt hode. Det er som å ha høreapparat. Jeg klarer ikke å sortere hva som er viktig lyd og ikke, fortsetter hun.
Helt i begynnelsen måtte hun ta husarbeidet over fire dager.
– Det var da jeg fikk meg en robotstøvsuger, sier hun og ler.
Hun understreker at hun har både familie og venner som forstår at ting ikke er som det var.
– Men det er fortsatt noen som tror at du er «fit for fight» igjen, så fort du er kreftfri.
– Viktig å lytte til kroppen
At flere overlever brystkreft, betyr også at flere må leve videre med følgene av behandlingen. Derfor er livet med og etter brystkreft temaet for årets Rosa sløyfe-aksjon.
– Mange lever med senskader resten av livet. Det er viktig å få frem at ikke alle kommer tilbake til hverdagen slik den var før, sier Camilla Gram, regionleder i Kreftforeningen Rogaland.
Kvinner som har fått cellegift i tillegg til en annen behandling har ofte mer plager enn kvinner som ikke fikk cellegift, ifølge henne.
Vanlige senskader kan være fatigue, konsentrasjonsvansker, lymfødem, smerter og hormonelle plager.
– Senskader er ikke noe den enkelte kan beskytte seg mot. Det er likevel viktig å lytte til kroppen og si fra tidlig om plager, slik at man kan få god hjelp i tide. Legene har en kjempeviktig jobb med å forteller pasienten om hvilke senskader de bør være oppmerksomme på etter behandling, sier Gram.
– Jeg knakk helt sammen
For Randi tok det tid før kreftbeskjeden sank skikkelig inn.
– Jeg hadde langt hår og var livredd for å miste det. Jeg fikk verre beskjeder den dagen, men jeg klarte ikke å ta det innover meg.
Reaksjonen kom ikke før hun var hjemme igjen.
– Da knakk jeg helt sammen. Jeg la meg i sengen, skrudde av mobilen og orket ikke å snakke med noen.
Men etter noen dager begynte hun å dele kreftbeskjeden med sine nærmeste.
En kreftsykepleier fortalte henne nemlig hvor viktig det var at hun ikke sto alene i dette.
– Sykepleierne, radiologene og legene har vært helt fantastiske. Det må være de beste englene jeg har møtt i mitt liv, sier hun.
For Randi har også tankeviruskurset og stressmestringskurset ved Vardesenteret vært til god hjelp. Hun er nemlig ikke alltid så positiv som hun kan virke.
– Jeg har mange turer i kjelleren. Og hver gang jeg skal til kontroll, går jeg på høygir. Heldigvis har jeg lært meg å ta vare på de gode dagene.
– En billig forsikring
Siden Randi har en søster som også har hatt brystkreft, valgte hun å ta en gentest for å se om hun hadde en arvelig genfeil som gir økt risiko for å utvikle krefttypen.
Hun testet negativt for BRCA1 og BRCA2 mutasjoner, men fikk vite at hun hadde forhøyet risiko for å utvikle eggstokkreft.
– Jeg valgte derfor å fjerne eggstokkene, og under operasjonen ble det oppdaget forstadier til kreft.
.jpg)
Randi er overbevist om at mammografiprogrammet reddet livet hennes.
– Jeg hadde ingen symptomer. Selv om legen sa at jeg var alvorlig syk, var det ikke det jeg så i speilet, sier hun.
– For all del, får dere innkallelse til mammografi, så gå. Kan dere ikke den dagen, få en ny time. Det er en billig forsikring, fortsetter hun.
– Bør ta utviklingen på alvor
I dag omfatter mammografiprogrammet kvinner fra 50 til 69 år.
– Vi ser en ganske stor økning blant kvinner i 40- og 80-årene som får brystkreft, og denne utviklingen bør vi ta på alvor, sier Gram i Kreftforeningen.
Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ønsker derfor å utvide mammografiprogrammet til kvinner fra 45 til og med 74 år.
– Brystkreft som oppdages ved screening, oppdages generelt tidligere enn ved symptomer. Tidlig oppdagelse kan redde liv og bidra til færre senskader etter behandling, sier Gram.