I det ferske forslaget til statsbudsjett, foreslår regjeringen å kutte summen som elever ved folkehøgskolene får tilbake etter fullført skoleår.
Det samme forslaget ble fremmet i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor, men da ble forslaget fjernet gjennom forhandlingene på Stortinget gjennom høsten. Ap kom da frem til en budsjettavtale sammen med Rødt, SV, Senterpartiet og MDG.
– I fjor mobiliserte vi, med 40.000 underskrifter, og lokalpolitikere over hele landet som sa fra om at et slikt kutt ikke går an, og at folkehøgskolene gjør en viktig jobb. Og så kommer forslaget nå igjen. Vi får jo aldri fred, sier en frustrert rektor ved Jæren folkehøgskule på Kleppe, Monica Cecilie Høien.
– Færre kommer til å søke
I dag får folkehøgskoleelevene omgjort 40 prosent av studielånet til stipend når skoleåret er unnagjort. I fremtiden foreslår Ap-regjeringen å kutte satsen til 15 prosent.
En folkehøgskoleelev kan låne 155.000 kroner i løpet av et skoleår. Med 40 prosent stipendandel, får de nå tilbake 62.000 kroner. Med en sats på 15 prosent, kommer de til å få tilbake 23.000 kroner. Forskjellen er altså på nær 40.000 kroner per elev, og planen er å innføre den nye satsen fra høsten 2027.
– Konsekvensen vil bli at langt færre kommer til å søke seg til folkehøgskolene, og i praksis vil det trolig bety kroken på døra for mange folkehøgskoler, sier rektor Høien.
– En annen konsekvens er at folkehøgskole da blir mer for de rike, som kan betale for det selv. Det er en utvikling vi slett ikke ønsker oss, legger rektoren ved Jæren folkehøgskule til.
– Folkehøgskolene ønsker å være for alle, og vi gjør en viktig jobb. Mange unge er usikre på hva de ønsker å gjøre med livet sitt, og mange finner ut av det gjennom et år på folkehøgskole, som gir modning og personlig utvikling som de ikke ville fått andre steder. I et land med over 100.000 unge utenfor arbeid og utdanning, er jeg overrasket over at regjeringen ønsker å kutte i et av tiltakene som virker for å få ungdom i gang, sier Høien.
– Helt grusomt
Elevtallet ved frilynte Jæren folkehøgskule svinger en del. Skolen har en kapasitet på inntil 95 elever. Dette skoleåret har de 52 elever, en nedgang fra 76 i fjor, mens de året før lå på 50-tallet.
– Vi jobber for et elevtall på over 80, og nå har vi lagt ned et stort arbeid for å markedsføre oss inn mot neste skoleår. Så kommer disse nyhetene i forslaget til statsbudsjett. Det er helt grusomt. Jeg håper at alle som kjenner til folkehøgskolene og jobben vi gjør, nå engasjerer seg og sier tydelig fra at vi ikke kan leve med slike kutt som nå er foreslått, sier rektor Høien, som minner om at skolen – som ble stiftet i 1899 – er blant de eldste institusjonene som finnes i Klepp.
Totalt er det 78 folkehøgskoler i Norge, fordelt over hele landet. I fjor fullførte, ifølge regjeringens budsjettdokument, nær 6500 elever året sitt på folkehøgskole og fikk tilskudd.
Forslaget til statsbudsjett gir også et reelt kutt i overføringen til driften av folkehøgskolene. Summen videreføres nominelt på samme nivå som i år, men med priser og lønninger som øker, blir denne summen mindre verdt til neste år enn den er i år.
– Det vil selvsagt også få negative konsekvenser, og det ser ut som om det er de mellomstore folkehøgskolene, som vi er, som blir rammet hardest, sier Høien.