(Nettavisen) Spiser du mye på restaurant? Kjøper du de dyre merkeproduktene istedenfor butikkenes billigvarianter? Sitter du på dyre strøm- og forsikringsavtaler fordi du ikke har undersøkt konkurrentenes priser? Eller har du unødvendig høy rente på boliglånet?
Alt dette er eksempler på områder der man kan spare mange hundre eller tusen kroner i måneden. Mange småbeløp kan blir store summer når man slår dem sammen.
Med ett enkelt grep kan du sørge for at småbeløpene vokser seg kjempestore.
Men som eksemplene nedenfor illustrerer, jo eldre du er jo mer haster det å få sparingen på plass.
Du kan selv regne ut hvordan beløpene vokser over tid i sparekalkulatoren lenger ned i saken.
4,7 millioner «gratis»
La oss si at du starter egen sparing som 20-åring. Sparer du 1770 kroner i måneden vil du totalt ha satt av 1 million kroner innen du er 67 år. Om du sparer på en vanlig brukskonto uten rente vil du sette igjen med akkurat dette beløpet.
Men setter du isteden de 1770 kronene du sparer hver måned inn i aksjemarkedet vil beløpet kunne bli langt større.
Vi legger her inn en , som er det anslaget Finans Norge bruker i sine utregninger om forventet avkastning i aksjemarkedet.
Innen du er 67 år vil pengene da ha vokst til 5,7 millioner kroner. Du vil altså ha fått 4,7 millioner kroner «gratis», sammenlignet med om du sparte på en vanlig brukskonto.
– I dette eksempelet mer enn femdobler du innskuddet. Det viser virkelig hvor ekstremt effektfullt det er å la pengene jobbe over tid, sier Storebrands pensjonsekspert Lars-Erik Eriksen.
Har du satt deg inn i hvordan aksjesparing fungerer er det kanskje ikke så overraskende at differansen blir stor. Men dette er langt fra like selvfølgelig for alle. Høsten 2025 gjennomførte Storebrand en større undersøkelse om nordmenn og sparing. Der kom det fram at nesten halvparten av alle som sparer til pensjon, sparer i banken. Det kan bety alt fra brukskonto til høyrentekonto.
– Det synes vi er både oppsiktsvekkende og urovekkende. Man går da glipp av den kraftige effekten som langsiktig sparing i aksjemarkedet gir, sier kommunikasjonssjef i Storebrand, Annemarte Norevik.
– Magien som gjør små beløp store
Grunnen til at du ender opp med en så høy sum når du sparer i aksjemarkedet skyldes ikke bare avkastningen på pengene du setter inn, men også avkastning på avkastningen du får underveis – også kalt rentes rente. Albert Einstein kalte i sin tid denne effekten for verdens åttende underverk.
Om du synes dette høres komplisert ut, så kan det forklares veldig enkelt med et eksempel:
Si at du investerer 1000 kroner og får 10 prosent avkastning første året. Da har du 1100 kroner.
Året etter får du igjen 10 prosent avkastning. Men nå får du ikke bare avkastning på de opprinnelige 1000 kronene – du får også avkastning på de 100 kronene du tjente året før. Da vokser pengene til 1210 kroner.
Slik fortsetter det: Avkastningen legges oppå det du allerede har. Etter hvert begynner derfor pengene å vokse stadig raskere. Og jo flere år denne rentes rente-effekten får jobbe jo større blir summen du sitter igjen med.
Det er derfor man får svært godt betalt om man starter å spare tidlig.
– Rentes rente er magien som gjør små beløp store. Jo høyere forventet avkastning, jo mer eksplosiv blir effekten. Det er ikke den første kronen som gjør deg rik, men den som bygger på den forrige – spesielt når du investerer i noe som gir mer enn bankrente, sier Joar Hagatun i Storebrand.
Med Nettavisens sparekalkulator under kan du selv velge årlig sparebeløp, avkastning og tidsperiode, så kan du se hvor stor betydning rentes rente-effekten har.
Saken fortsetter under sparekalkulatoren.
Enorme forskjeller i gevinst
La oss gå tilbake til eksempelet over, men denne gangen starter du sparing som 30-åring. Du sparer nå 2250 kroner i måneden, for å kompensere for at du starter sparing senere. Innen 67-års alder vil du totalt ha satt inn 1 million kroner, akkurat som i eksempelet der du startet sparing som 20-åring.
Til tross for at du har satt av akkurat like mye penger vil du nå sitte igjen med 3,75 millioner kroner. Det er 2 millioner kroner mindre enn om du startet sparingen ti år tidligere.
Starter du når du er 40 blir sluttsummen enda lavere. Denne gangen sparer du 3090 kroner i måneden, slik at totalen du setter inn fortatt blir 1 million kroner. Innen du er 67 år vil du nå sitte igjen med 2,5 millioner kroner.
La oss til slutt si at man starter sparingen som 50-åring. Nå må du spare 4900 kroner i måneden for å få satt inn 1 million kroner totalt innen du er 67 år. Nå vil du sitte igjen med bare 1,75 millioner kroner. Det er fire millioner kroner mindre enn om du startet som 20-åring, selv om beløpet du har satt inn totalt er akkurat det samme.
Eksemplene er riktig nok uten skatt og inflasjon. Én million i dag er ikke verd det samme som én million det året du pensjonerer deg. I sparekalkulatoren over kan du huke av for både skatt og inflasjon for å se hva totalen blir da.
Så enkelt kan du få én million på konto
Synes du det er for mye å spare 1770 kroner i måneden eller mer? La oss isteden se på hva som må til for å runde 1 million som 67-åring. Er du ung er det overraskende små sparebeløp som skal til. Men jo eldre du blir, jo mer må du spare.
Som tabellen under viser – starter du tidlig trenger du kun spare noen hundrelapper i måneden for å nå én million når du er 67 år.
Går du i gang før du fyller 29 år slipper du unna med under 500 kroner i måneden. Begynner du isteden sparingen når du er 39 år så bikker beløpet du må ut med 1000 kroner for å nå én million som 67-åring. Venter du til du er 48 år bikker beløpet 2000 kroner.
Eksemplene er uten inflasjon, men i tabellen kan du også se hva man må spare for å nå én million medregnet inflasjon.
Saken fortsetter under tabellen.
– Om man kommer i gang tidlig er det ikke så store beløp hver måned som skal til. Ved å stramme inn litt på forbruket så kan man sitte igjen med en stor gevinst til slutt, sier Storebrands pensjonsekspert Lars-Erik Eriksen.
Han opplever at flere unge er blitt opptatt av sparing den siste tiden, men påpeker likevel:
– Flertallet av de unge prioriterer andre ting. Mitt råd er derfor å komme i gang. Å spare noe er bedre enn ingenting. Så kan man heller oppjustere sparingen etter hvert. Det tar litt tid før man begynner å se effekten, men etter noen år vil man bli overrasket når man ser hvor mye pengene har vokst.
Kan få enorm gevinst
At man må ut med lavere beløp i måneden om man sparer over mange år enn om man sparer i få år, er kanskje ikke så forbausende. Men jo tidligere man starter jo mindre penger trenger man også spare totalt.
Starter du som 66-åring må du spare 38.027 kroner i måneden, antatt at du sparer også det året du fyller 67 år. Det tilsvarer totalt 912.648 kroner.
Starter du som 18-åring må du kun spare 249 kroner i måneden. Det tilsvarer totalt 146.412 kroner når du når 67 år.
I begge tilfeller ender du opp med én million på konto det året du fyller 67 år. Men starter du sparingen som 18-åring har du satt inn 766.236 kroner mindre enn om du startet som 66-åring.
Risikerer halvert lønn
Ønsker du å få én million på konto innen du er 67 år, lønner det seg altså å starte tidlig for å mest mulig effekt av rentes rente-effekten. Mange starter imidlertid ikke langsiktig sparing i det hele tatt.
I 2025 gjennomførte YouGov en undersøkelse på oppdrag for Storebrand. De spurte et landsrepresentativt utvalg på 1011 personer. Den viser at 35 prosent av oss ikke sparer selv til egen pensjon, mens 31 prosent sier de sparer «bare litt». Det vil si at svært mange planlegger kun å leve av pensjonen arbeidsgiver sparer opp.
Samtidig sier 33 prosent at de ikke har oversikt over sin egen pensjon. Den samme undersøkelsen viser også at 75 prosent av oss er bekymret for at pensjonen ikke blir tilstrekkelig til å dekke nødvendige utgifter.
Nettavisen har tidligere skrevet om hvordan dagens 30- til 50-åringer i snitt bare vil få 49 prosent av lønnen de tjener i dag når de går ut i pensjon, dersom de ikke sparer ved siden av. For en som tjener 600.000 vil det si 294.000 i årlig pensjonsutbetaling totalt.
Derfor kan det være lurt å spare på egen hånd, og som vi har vist i denne saken kan små beløp hver måned vokse seg svært store på sikt. En bonuseffekt er dessuten at det kan gi bedre selvfølelse mentalt, ifølge Eriksen.
– Vi ser at kunder som har en aktiv spareavtale scorer høyere på såkalt kundetilfredshet enn de som ikke har det. De er mindre bekymret for økonomien og føler nok slik sett at de har mer kontroll i hverdagen, sier han.
Men i tillegg til å spare penger på egen hånd er det også andre grep du kan gjøre for å sørge for at pensjonen vokser seg størst mulig. Du kan blant annet øke aksjeandelen og velge pensjonsordning selv. I tillegg bør du være bevisst hva slags innskuddspensjon du har.
Dette har Nettavisen skrevet om tidligere, og du kan lese om det i denne saken: Tar få minutter: Superenkelt grep kan gi deg milliongevinst: – Gratis penger
Tar få minutter: Superenkelt grep kan gi deg milliongevinst: – Gratis penger