– Samlet sett har retten kommet til at produksjonsverdien av dyrka mark for eiendommene i saken skal settes til 63 kroner per kvadratmeter, heter det i skjønnet fra Sør-Rogaland tingrett.
Lnett har prøvd å komme frem til minnelige avtaler med grunneierne om erstatning for mastepunkter, båndlegging av areal langs linja, bruk av veier og midlertidige avlingstap i anleggsperioden, for å nevne noen av spørsmålene skjønnet handler om.
Men Lyses nettselskap hadde også i forbindelse med konsesjonen sikret seg tillatelse til å ekspropriere, altså tvangsinnløse eiendom mot en full erstatning fastsatt av retten.
Nylig møtte Lnett 16 grunneiere i Sør-Rogaland tingrett, etter å ha begjært ekspropriasjonsskjønn, og nå er resultatet altså klart.
Går fra 56 til 63 kroner
Prisen på jord – bruksverdien på et godt jordbruksareal som blir brukt til grasproduksjon i vårt område – var ett av de store diskusjonstemaene i retten.
Denne prisen ble av Gulating lagmannsrett satt til 44 kroner per kvadratmeter i 2008, og deretter økt til 56 kroner av daværende Stavanger tingrett i 2017.
I retten argumenterte Lnett med at 56 kroner fortsatt burde legges til grunn. En landbrukssakkyndig rapport som sivilagronom Jon Rannem utarbeidet på vegne av Lnett, kom til en pris på 63 kroner per kvadratmeter. Grunneiernes advokater argumenterte for at jordprisen burde settes høyere.
– Det er nå gått nesten ti år siden landbruksverdien ble økt fra 44 kroner til 56 kroner. I samme periode har avlingsnivået økt noe, og både relevante inntekts- og utgiftsfaktorer som brukes i marginalkalkylen har endret seg, jf. beregningen Rannem har foretatt, heter det i skjønnet fra Sør-Rogaland tingrett.
– Retten kan ikke se at en ny og forholdsvis moderat økning i enhetsprisen med bakgrunn i sakkyndig vitnes beregning, i seg selv vil være prosessdrivende og innebære bruk av sakkyndig i hvert skjønn framover. Erfaringene fra skjønnspraksis tidligere har ikke vist en slik utvikling, heter det videre.
Fra null til drøye 60.000
Å få en høyspentledning over eiendommen fører til flere ulemper for grunneierne. Mastene må plasseres et sted, og det skal være en buffersone rundt dem. Det utgjør 26,5 kvadratmeter per mast.
Mastene gjør også jorda mer tungdrevet fordi de blir stående i veien for maskinene som bøndene bruker, og dette skal bøndene ha erstatning for. Det finnes også egne sikkerhetsregler for gjødsling under kraftlinjer.
I byggeperioden, som startet nå i vår og etter planen skal være avsluttet ved utgangen av 2027, vil en del jordbruksareal langs den 16,7 kilometer lange linja bli tatt helt ut av bruk. De midlertidige anleggsveiene som blir opprettet, vil også redusere avlingene i flere år etter at kraftlinja er ferdig. Også disse tidsavgrensede avlingstapene skal bøndene ha erstatning for.
I skjønnet blir det regnet ut en konkret erstatning eiendom for eiendom, ut fra hvor mange master som skal plasseres der og hvilke andre ulemper som blir påført. Disse erstatningene varierer fra null til drøye 60.000 kroner.
Får grusing av veier, men ikke penger
Lnett sikrer seg dessuten rett til å bruke gårdsveier i anleggsperioden og i forbindelse med vedlikehold senere. Prisen for dette er også en del av skjønnet.
Lnett har argumentert med at de skal gruse opp veiene etter at de har vært i bruk i anleggsperioden, og at den fremtidige bruken vil være liten. De mener derfor at grunneierne ikke blir påført noe økonomisk tap på grunn av bruksretten til veiene.
Grunneierne har argumentert med at de bør får erstatning for å gi Lnett bruksrett.
Sør-Rogaland tingrett konkluderer med at oppgrusingen av veiene må telle med i regnestykket, og at det ikke er rimelig å tilkjenne erstatning for veiretten ut over det. Skjønnet regner verdien av oppgrusingen til over 100.000 kroner for flere av eiendommene, og den høyeste summen er på 374.000 kroner.
– Retten kan ikke se at Lnetts bruksrett til gårdsveiene vil føre til noe økonomisk tap for grunneierne. Retten viser til at Lnett etter skjønnsforutsetningene er forpliktet til å reparere/sette i stand areal etter anleggsperioden og etter senere vedlikehold av kraftledningen, heter det i skjønnet.
– Det er også gjennomgående tale om en svært begrenset bruk av gårdsveiene etter anleggsperioden. Bruken vil kun skje ved kontroll og eventuelle reparasjoner. Ettersyn vil skje svært sjelden og normalt ved at det brukes helikopter eller drone. Det er korte avstander til mastene, og de er lett tilgjengelige. Det er ikke sannsynlig at Lnett AS sin svært begrensede bruk av veiene vil få noen betydning for grunneiernes framtidige vedlikeholdskostnader, heter det i skjønnet.
Tingrettsdommer Gunn Elin Lode ledet ekspropriasjonsskjønnet, og hadde med seg meddommerne Jon Ola Syrstad, Karl Anders Mæland Nilsen, Kristine Ree Espedal og Kåre Søyland.
– Fikk mindre enn gjennom frivillige avtaler
Skjønnet i Sør-Rogaland tingrett ble avsagt 22. mai, og partene har fire uker på seg til å avgjøre om de vil kreve overskjønn – altså be om en ny runde i lagmannsretten.
Advokat Toralf Haver, som representerte Lnett i ekspropriasjonsskjønnet, sier at de er fornøyd med resultatet i Sør-Rogaland tingrett, og at det neppe er aktuelt for dem å kreve overskjønn.
– Det viktigste fra vår side er at ingen gjennom skjønnet har fått mer enn det Lnett tilbød dem gjennom frivillige avtaler på forhånd. Alle har fått mindre, sier Haver.
Han slår også fast at det er snakk om små arealer som blir ekspropriert til mastepunktene langs høyspentlinja, og at det derfor har liten økonomisk betydning for Lnett at erstatningen nå ble satt til 63 kroner per kvadratmeter, i stedet for de 56 kronene som har vært gjengs erstatning siden 2017.
– Får altfor dårlig betalt
Advokat Tormod Bergem Strand, som representerer åtte grunneiere, sier at han ikke har fått drøftet saken med alle sine klienter, og at de nå er inne i en prosess. Det er derfor ikke avklart om det blir aktuelt å kreve overskjønn.
Han ønsker ikke på stående fot å kommentere advokat Havers uttalelse om at alle grunneierne har fått mindre enn det Lnett tilbød gjennom frivillige avtaler.
Advokat Odd Rune Torstrup representerer tre grunneiere.
– Generelt vil jeg si at bønder får altfor dårlig betalt når de må avstå jord. Innsatsen deres blir altfor lite verdsatt når storsamfunnet kommer inn og krever arealer, sier Torstrup.
Han sier at han skal gå gjennom dommen sammen med grunneierne, og at det ikke er avklart om de vil kreve en ny runde i lagmannsretten. Torstrup reagerer på at kvadratmeterprisen ikke er satt høyere enn 63 kroner per kvadratmeter, og reagerer også på at grunneierne ikke får et erstatningsbeløp for bruken av gårdsveier.
Torstrup sier at han ikke ønsker å gå inn i motpartens måte å argumentere på når de hevder at alle grunneierne har fått mindre enn de ville gjort ved frivillige avtaler.
– Vi har vært mer opptatt av at ting skal være rett. Og for Lnett vil regningen uansett bli større, sett i lys av sakskostnadene de må dekke, sier Torstrup.
Ifølge skjønnsloven skal den som krever å få ekspropriere jord i utgangspunktet dekke de saksøktes nødvendige omkostninger. Til Odd Rune Torstrups klienter må Lnett betale 179.000 kroner for behandlingen i tingretten, og til Tormod Bergem Strands klienter må de betale 432.140 kroner.