De to siste årene har Refsnes vært trener for Brynes J14-lag, som virkelig har tatt store steg på relativt kort tid.
Prestasjonene har stått i kø for den ivrige gjengen, som kan smykke seg med titlene Norges og Nordens beste lag i sin aldersklasse.
Ikke bare, bare
Rikke smiler forsiktig når hun skal fortelle om hvordan det er å ha faren som trener.
Det var ikke bare, bare i starten.
– Jeg likte det ikke så godt og var litt skeptisk. Men jeg ser jo at både laget og jeg har hatt en kjempebra utvikling, sier hun.
To ganger nordiske mestere lar seg absolutt høre.
Det er ingen andre jærske lag som klart den bragden tidligere. Nærbø har vært i finalen et par ganger, men aldri vunnet i Gøteborg, hvor mesterskapet arrangeres hver romjul.
Tilbake i manesjen
Rett før påske kunne de også slippe jubelen løs da de gikk helt til topps i den tradisjonsrike og prestisjetunge Petter Wessel-cupen, etter å ha slått Elverum med sju mål.
For snart 30 år siden var det hans tur å stå med PW-trofeet hevet over hodet. Den gangen var det Trond Knutsen som var trener.
Refsnes blir nesten blank i øynene når han forteller om hvordan det var å tre inn i manesjen igjen.
Den håndballglade 46-åringen klarer ikke å skjule sin begeistring. Han legger mye tid ned i trenergjerningen.
– Det er like kjekt, kanskje enda kjekkere å stå på sidelinjen for disse jentene enn det var å vinne som spiller, sier han.
All star-team
Rikke begynte å spille håndball da hun var fem-seks år gammel. Kristin Løge var primus motor for oppstarten og er fremdeles med rundt laget. Stort sett er det de samme jentene som fremdeles er med.
– Kristin har gjort en kjempejobb i lang tid. Hun fortjener ros, sier Arild.
Datteren, som spiller venstrekant, var én blant fire Bryne-spillere som ble tatt ut på All star-teamet. Tre av dem er døtre av kjente, jærske håndballnavn.
Regina Berland (mor Gunn Djønne Salte Berland), Lotte Mellemstrand Bore (mor Marianne Mellemstrand Bore) og keeper Regina Skogvold var også blant de sju som ble trukket fram som turneringens beste spiller.
Selv trodde ikke Rikke hun ville havne der. For tre måneder siden ble hun operert i begge leggene på grunn av for stram muskulatur. Derfor var det ikke gitt at hun kunne være tilbake for fullt til Petter Wessel-turneringen.
– Det kom veldig overraskende, for det er veldig mange gode kantspillere på lagene vi møtte. Det er fin motivasjon å ta med seg videre, sier hun.
Lur avslutningsteknikk
14-åringen (blir 15 i mai) spiller venstrekant, og synes det er flaut og litt vanskelig å snakke om seg selv og hva som er hennes kvaliteter på banen. Da er det greit å ha en trenerfar som kan bistå.
– Hun har en lang arm og en uortodoks avslutningsteknikk, som gjør at keeperne ikke ser ballbanen. En periode så det litt keitete ut, men jeg synes hun har utviklet dette til å bli en styrke.
Det handler hele tiden om å ta et steg videre. Refsnes legger ikke skjul på at han går veldig opp i trenergjerningen og bruker mange timer på dette. Av egen fri vilje, understreker han.
Fordi han synes det er så givende.
En flokk «bajaser»
Inspirasjonen hentes spesielt fra tre personer han ser opp til i håndballsammenheng: Thorir Hergeirsson, Gunnar Blombäck og Christian Berge.
Thorir var den som snudde opp ned på håndballkulturen i Nærbø. En flokk «bajaser» som var gode og som ifølge Refsnes trodde de var noe, men som spilte uten system og uten mentaliteten islendingen forlangte.
Hergeirsson tryllet fram en gjeng med vinnerskaller.
– Det lærte vi mye av og det har jeg tatt med meg videre, sier Refsnes.
Blombäck-kapittelet
Da han og flere andre Nærbø-spillere gikk til Viking, da de mørkeblå var landets beste herrelag og samlet flere tusen på tribunen under kampene, var det Gunnar Blombäck som var den ubestridte sjefen.
– Han var beinhard og det var tøffe tak både i trening og i kamp.
Akkurat den filosofien har Refsnes overført til jentene. Kanskje det er det som har gjort dem så robuste?
– Jeg har troen på å ha et tøft nivå og vi har valgt å spille en aldersklasse opp i regionserien. I turneringer går vi ned igjen og da viser det at vi får igjen for den type trening. Hver fredag har vi samling med Nærbøs G14-lag og spiller mot dem. Det har vært verdifullt for oss, og det er ikke alltid at guttene går seirende ut, smiler Refsnes.
Spesielt vennskap
Christian Berge er den tredje personen han trekker fram som et forbilde – og nå – sparringpartner. Arild ble kjent med den tidligere landslagskapteinen – og treneren i løpet av tiden i Viking, og vennskapet har vart siden den gang.
De to treffer hverandre flere ganger i året og da går det mest i håndball.
– Enten kommer han hit eller så drar jeg og besøker ham. Christiann bor i Trondheim og trener Kolstad. Han er ofte sparringparter når det gjelder jentene, og får tilsendt videoer fra kamper. Er han på Jæren, stepper han inn og tar et par treninger med jentene. Det setter jeg veldig pris på. Han er utrolig kunnskapsrik og deler raust.
Tar kontakt
Spillere fra andre klubber har tatt kontakt fordi de ser utviklingsmuligheter i Bryne og hvordan det har gått med laget.
– Det synes vi bare er kjekt, sier Refsnes.
Laget har tre fellesøkter i uka, men de fleste jentene spiller også fotball. Foreløpig har ikke det bydd på problemer.
– Det en treningsvillig gjeng som trener omtrent hver dag, og samarbeidet med fotballklubben har vært veldig bra. Vi har en god dialog slik at kabalen går opp og det er gjensidig forståelse, sier Arild Refsnes.
Godt samhold
For et par år siden hadde verken han eller datteren trodd det skulle ende med prestisjefulle titler. I løpet av de to siste sesongene har laget kun tapt to kamper.
Hva som er årsaken, er sammensatt, mener de to.
– Vi har et veldig bra samhold både på og utenfor banen. Det bygger også en god lagmoral, sier Rikke.
Faren legger til at han ser en sterk vinnermentalitet.
– Disse jentene gir seg aldri. Det er jærsk drivkraft på sitt beste. Og så er det ekstra gøy at det ikke er én eller to «stjerner», men mange jevngode. Det er ingen spillere som er større enn laget. Vi scorer flest mål, men det er ingen av våre som er toppscorere i pulja, sier han stolt.
Flere topplasseringer
Da intervjuet ble gjort, var det tre uker igjen av sesongen og det gjenstod et par seriekamper. De endte med seier og det betyr tre topplasseringer denne sesongen: Seriemestere i J15-klassen, nordisk mesterskap og Petter Wessel-triumf.
Forberedelsene har det ikke vært noe å si på, verken under treningene i hallen eller på hjemmebane, innenfor husets fire vegger.
Det blir mye håndballsnakk og en del timer foran skjermen. Far og datter sitter gjerne sammen i sofaen for å se egne kamper i opptak.
– Det er litt kleint å se, men det ligger mye læring i det, sier Rikke Refsnes.