Da Mia Lie Neset flyttet fra Sotra til Stavanger i juli, var det for to ting: jobb og kjærligheten.
Nå bor hun sammen med Bryne-spiller Mats Thornes, jobber som sykepleier på Stavanger universitetssjukehus – og prøver seg på fotballbanen igjen, denne gangen i Bryne-drakt.
– Før var fotball alt jeg holdt på med, sier hun.
Talentet var der tidlig.
Hun spilte for kretslaget i Hordaland og gikk på Metis Toppidrett i videregående i Bergen. Drømmen var å bli best. Men skader og etter hvert sykdom skulle sette en stopper for ambisjonene.
– Å drive med toppidrett i fotball med så mange skader var både fantastisk og vanskelig, forklarer Neset.
Hun trekker fram støtten fra omgivelsene, men innrømmer også at det var utfordrende:
– Det var fint å få være med gjengen og ha fotball og folk rundt meg som forsto meg og skadesituasjonen min, selv om jeg ikke alltid kunne delta.
– Det har også vært en fordel å ha tett oppfølging av fysioer. Samtidig var det vanskelig å se de andre få trene hver dag når det var det morsomste jeg visste.
Seks år med smerter
Allerede som tenåring begynte knærne å krangle. Hoppekne ble en følgesvenn, og de siste seks årene har Neset slitt med store smerter.
To operasjoner senere er situasjonen fortsatt usikker.
Med besøk hos utallige leger og fysioterapeuter, hvor hun har prøvd alt fra massasje, nåler, trykkbølge, kortison, PRP-behandling, til to operasjoner og konservativ behandling.
– Fotball er en bonus hvis det går, sier hun.
Etter en ny operasjon i desember 2023 var hun ferdig på krykker i mars. Da kom neste smell: betennelser i føtter, knær, hofter, og til og med fingre.
Til slutt fant legene svaret: hun hadde borrelia.
– Jeg hadde bare hørt om de verste tilfellene, der folk blir lamme eller får ME, sier hun og fortsetter:
– Hele 2024 var et skikkelig drittår. Det gikk i bekymringer og legetimer, og jeg hadde ikke sjanse til å trene, sier hun.
Tilbake på banen
I dag kan hun endelig gå turer og jogge igjen.
Bare det føles stort. Og takket være kjæresten Mats og kollegaen Maria Min Xiu Sørenes – som selv spiller for Brynes damelag – ble det naturlig å prøve seg i Bryne.
– Det har gått bedre enn forventet, smiler hun.
– Nå som jeg har flyttet, er fotball fortsatt en viktig sosial arena for meg. Både for å bli kjent med nye folk og ha et miljø rundt meg.
Hovedtreneren til Brynes damelag Tom Aasen, har selv har fortid fra Sotra. Neset tror det er en av årsakene til det ble enkelt for klubben å åpne dørene.
Hun deltar nå på to økter i uka og håper å spille kamper igjen når kroppen er klar.
– Hvis jeg får spilletid allerede i år, er det bare en bonus, sier hun.
For Neset har fotballen alltid vært et fristed, spesielt i vanskelige perioder.
– Da min bestevenninne, som jeg har spilt både fotball og håndball med hele livet, døde av kreft i 2021, var fotballen et veldig viktig fristed for meg..
En «voksenjobb» og nye rammer
Parallelt med opptrening i ny klubb, har Neset begynt i ny jobb på psykiatrisk akuttmottak ved SUS. En tøff, men givende arbeidshverdag.
– Jeg har fått en «voksenjobb» som tar tid, men jeg liker godt at Bryne har gode rammer og tilrettelegging, sier hun.
– Det var viktig for meg å komme til et sted der jeg får lov til å trene meg opp, legger hun til.
Fotballen har ikke vært den eneste aktiviteten. Da hun nesten ikke kunne gå i fjor, ble golf en fin avveksling sammen med kjæresten Mats.
I Rogaland har hun funnet et nytt kapittel – der både jobb, kjærlighet og fotball får plass.
– Det er ikke over før det er over, sier hun bestemt.