– Det er veldig kult at flere får opp øynene for brunosten, sier Ruben Vold, anleggsjef ved Tines sentrallager på Klepp stasjon.
Tine eksporterer allerede brunost til Sverige, Danmark, Finland, USA, Sør-Korea og Japan. Men nå skal også den kinesiske forbrukeren få smaken av norsk ost.
Men hvordan vil egentlig kineserne spise den norske brunosten?
I Japan og Sør-Korea er nemlig brunosten langt mer enn pålegg på brødskiva.
– Der har de brunost på pizza, som topping på iskrem og bakverk, eller i kaffen. De har et helt annet bruksområde enn det vi er vant med, sier Vold.
Sentrallageret på Klepp er ett av to Tine-pakkerier som er godkjent for Kina-eksport. Det synes anleggssjefen er stas.
– Kina er et av de største markedene du kan komme inn i. Hvis brunosten får fotfeste der, er potensialet for Tine veldig stort, sier Vold.
Har kvalifiserte ostedommere
80 ansatte har sentrallageret på Klepp som arbeidsplass. Daglig tar de imot hundrevis av 20 kilos oster fra hele landet.
– Vi pakker ost som kommer fra Tromsø i nord til Jæren i sør, sier Vold.
Han forteller at store deler av prosessen, fra osten tas imot til den forlater sentrallageret ferdig pakket, er automatisert.
Roboten tar osten ut av pallene og inn i pakkeriet, skjærer av plasten, deler osten i biter, og pakker, veier og legger den i kartongene som skal ut på lageret for kjøling.
– Vi har kommet vanvittig langt når det gjelder automatisering, sier Vold.
Før osten kommer til Klepp har det produserende meieriet bedømt kvaliteten, men den kan bli liggende på lager i to til tre måneder før den pakkes.
– Det skjer mye med osten i løpet av de ukene, og derfor tar vi en ny sensorisk evaluering av denne. Vi har faktisk egne kvalifiserte ostedommere som smaker på osten. Det er en veldig kul jobb, sier han.
Etter at osten er kvalitetssikret er den klar til å gå ut til kundene.
– Men i tillegg til å være et pakkeri, fungerer vi også som et lager. Det betyr at mye av varene som andre anlegg lager sendes til Klepp, og så distribuerer vi disse videre til butikker og kjeder. Det er altså enormt mange tonn med varer som går inn og ut her hver dag.
– Kjekt at vi kan dele den norske kulturen
Ved sentrallageret hører tilkallingsvikar Vilde Fjogstad nyheten om Kina-eksporten for første gang.
– Det er kjekt at vi kan dele den norske kulturen vår med Kina. Vi spiser jo mye av deres mat, og da er det fint at de nå får prøve brunost, sier hun.
I tillegg til pakkeriene på Klepp og Heimdal, har også meieriene på Byrkjelo og i Lom fått offisiell godkjenning. På Byrkjelo er den første brunostforsendelsen allerede produsert og klar for eksport.
Men når de første forsendingene til Kina skal forlate Klepp, er fortsatt ukjent.
– Svært gledelig
Kinas ambassadør til Norge, Zhou Jingxing, var til stede da den aller første brunost-forsendelsen ble produsert på Byrkjelo.
– Det er gledelig at norske meieriprodukter nå får tilgang til det kinesiske markedet. Vi håper dette kan gi kinesiske forbrukere muligheten til å bli bedre kjent med norsk matkultur, og samtidig bidra til økt handel og tettere samarbeid mellom våre to land, sier Jingxing i en pressemelding.
Erik Smith-Hansen, konserndirektør for Tine International, mener nye markeder er avgjørende for å sikre inntektene og lønnsomheten til norske melkebønder.
– Dette er et ekstra spennende marked for brunost. Vi ser at brunosten brukes på helt andre måter enn vi er vant til her hjemme. Den har en smak og en historie som skiller seg ut, også internasjonalt, sier Smith-Hansen.
I 2024 eksporterte TINE rundt 750 tonn brunost, tilsvarende cirka 11 prosent av den totale produksjonen i Norge.
Norske myndigheter har over flere år jobbet for å få tilgang til det kinesiske markedet.
Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Anette Stegegjerdet Norberg, mener avtalen betyr mye for både næringslivet og landbruket.
– At norske meieriprodukter nå får tilgang til det kinesiske markedet, er svært gledelig. Produksjon av brunost er viktig for produksjon av geitemelk, som vi har lang tradisjon for i Norge. Den utgjør også næringsgrunnlaget til geitebønder over hele landet, og geita spiller en viktig rolle i å opprettholde kulturlandskap, sier statssekretæren.