(Sandnesposten) Amalie Bloch-Johnsen har alltid vært interessert i hester; i oppveksten sto det en hest i garasjen i hjemmet på Hinna. Senere, som svært ung, bygget hun sakte opp firmaet Sola Sporthorses på en gård på Kolnes i Sola kommune. Da bonden skulle selge gården, måtte hun flytte anlegget, og fikk plass på en gård på Heigre.

– Da bonden på Kolnes solgte, gikk vi rundt og banket på dører på gårder med tomme staller, og vi fikk stort sett nei fra alle, sier Bloch-Johnsen.

Hun lyktes til slutt. En venninne av henne hadde slektninger som kjente Magnus Folkvord, en bonde på Heigre med en tom driftsbygning, som han bygde om til stall. Bloch-Johnsen leier bygning og utearealer. Anlegget heter Vesterheim Gård og ligger i Sandnes, helt på grensa mot Klepp.

– Magnus var så raus og grei at han ville bygge opp dette anlegget, sier firmagründeren.

Jordvern og naboklager

Den ombygde stallen er i tråd med regelverket, men det er ikke paddockene – luftegårdene – og ridebanen. Disse arealene er etablert på fulldyrket mark. Kommunen peker på vern av matjord, og sier nei til dispensasjon. Naboer har dessuten klaget på økt trafikk som følge av driften av senteret.

Bloch-Johnsen leier ut stallplass videre, både til folk som har hest som hobby og som driver konkurranser, har et par egne hester, selger og kjøper dyr, samarbeider litt med Øksnevad videregående, har tidvis lærlinger og underviser jenter som trener sprangridning. Bloch-Johnsen konkurrerer også selv i sportsgrenen.

Arbeidsdagen blir lange, gjerne fra fôring rundt klokken 07 til hun kan ta av arbeidstøyet i 19:00-tiden. Moren hennes hjelper av og til, men hovedtyngden faller på Amalie.

– Jeg har satset skikkelig på dette i litt større skala etter at vi flyttet inn her i november 2020. Det er dette jeg lever av. Det er dette jeg gjør, sier hun.

Mister livsgrunnlaget

Hun lever av driften nå, men det kan hun ikke gjøre hvis paddockene og ridebanen må fjernes.

– Jeg har ikke råd til å sette hestene på et ridesenter. Da blir det en helt annen måte å ha hest på, og må jeg mest sannsynlig ha en annen jobb eller en annen inntekt på siden. Jeg vet ikke helt hva jeg skal drive med hvis kommunen gir et endelig nei.

Da ryker anlegget og arbeidsplassen hennes.

– Akkurat nå går driften ganske ok. Jeg har brukt mange år på å bygge det opp og har fått et navn og et rykte.

Bloch-Johnsen fikk beskjed om at kommunen ville si endelig nei først da Sandnesposten ringte.

– Jeg ble litt satt ut, for jeg trodde alt var i orden. Magnus ble like satt ut som meg, sier hun.

Politikerne avgjør snart

Hun visste at det verserte en sak i byråkratiet, men hadde forstått det slik på Folkvord at dispensasjonen var i orden.

Administrasjonen i Sandnes kommune ber imidlertid politikere avslå søknad om dispensasjon. Saken skal til behandling i utvalg for by- og samfunnsutvikling onsdag 30. september.

Firmaeieren framholder fram at matjorda på ridebanen er blitt tatt vare på og kan legges tilbake på plass hvis det trengs. Området paddockene ligger på er uansett ikke godt egnet for matproduksjon. Hester på stall må dessuten i tråd med regelverket være ute daglig.

– Vi er veldig opptatt av velferden til hestene, de skal ha det bra. Bonden her er veldig grei, så vi har tilgang til gress og beiter. Men det kan vi ikke bruke om vinteren, med gjørme og regn. Da må vi ha en plass til å lufte dem.

Hun vil gjerne hatt et større område til luftegårder for hestene.

– Hadde det vært opp til meg, hadde arealet til paddocker vært ti ganger større, men vi har prøvd å minimere det for å ikke bruke for mye jord.

Underviser og trener

På anlegget er det vanligvis rundt 18 hester, i tillegg til seks stykker på utegang på gården, stort sett avlshopper og unghester. Bloch-Johnsen underviser dessuten rundt 20 elever fra Øksnevad videregående skole, har faste treninger på Randaberg én dag i uken og trener en del hester som står i stallen, og noen som kommer tilreisende for å få undervisning.

– At ridebanen kan bli borte er det verste som kan skje, for det er der vi driver med trening og undervisning. Vi er helt avhengig av å trene hestene, sier Bloch-Johnsen.

Hun er selv opptatt av å ta vare på matjord.

– Absolutt. 100 prosent. Vi trenger matjord og høyproduksjon, men her er det snakk om et svært lite område på en stor gård. Magnus har dessuten tidligere utvidet gården sin med langt mer dyrket mark, sier Bloch-Johnsen.

I strid med jordvern

Sandnes kommune har anført at anlegget beslaglegger 3,5 dekar fulldyrket landbruksjord i et LNF-område.«Siden arealet leies ut til et eksternt kommersielt foretak (Sola Sporthorses) inngår ikke tiltaket i gårdens egen landbruksdrift, men reduserer i stedet gårdens ressursgrunnlag. Varig omdisponering av verdifull matjord vurderes derfor som vesentlig i strid med jordverninteressene», anfører kommunen i saksdokumentene.

Kommunens saksbehandlere viser også til at landbrukssjefen og fylkeskommunen fraråder dispensasjon. Statsforvalteren – instansen som til slutt avgjør en dispensasjonssøknad hvis politikerne ønsker å godkjenne anlegget – er ikke like klare. «De fraråder ikke uttrykkelig dispensasjon, men viser til at kommunen må vurdere tiltakets tilpasning til omgivelsene og landbruksvirksomheten. En eventuell dispensasjon bør være tidsbegrenset og underlegges strenge vilkår for drift, trafikk og tilbakeføring av arealene», oppsummerer kommunen fra Statsforvalterens høringssvar.

Naboer har klaget på økt trafikk. Kommunen poengterer at støy, trafikkbelastning og trafikksikkerhet i Jutlandveien ikke er nærmere utredet. Det er heller ikke avrenning fra sand, grus og avføring.

– Gjort i god tro

Eieren av gården, Magnus Folkvord, beklager situasjonen som har oppstått. Kommunen påpeker at anlegget er etablert uten forhåndsgodkjenning og er søknadspliktig.

– Det er gjort i god tro, jeg trodde ikke jeg trengte å søke for å lage en ridebane. Jeg har bare fjernet matjord og lagt det oppå eksisterende jord, sier Folkvord.

– Men bør ikke du som bonde vite at du ikke kan fjerne matjord uten å søke om det først?

– Det burde jeg nok ha visst, jeg har ikke undersøkt godt nok, og det har jeg beklaget. Men det vil være urimelig at jeg ikke skal kunne få dispensasjon selv om jeg har gjort noe ulovlig. Alle kan gjøre feil, sier Folkvord.

Den ulovlige driften ble oppdaget da han var i kontakt med landbrukskontoret for å justere ned arealet av fulldyrket jord som var flyttet fra ridebanen.

– Da sa de at jeg ikke hadde lov til å ha anlegget uten å søke, sier Folkvord.

Han og Bloch-Johnsen sendte inn søknad om dispensasjon.

– Paddockene er et krav fra Mattilsynet. Hester må ha luftegårder. Vi har bare lagt sand og grus oppå grunnen, slik at hestene ikke står i gjørme. Grunnen er intakt. Ved ridebanen har vi lagt matjorda ved siden av, sier Folkvord.

Rundene i byråkratiet har pågått lenge. Etter samtaler med kommunens folk, regnet Folkvord med at søknaden gikk i orden.

– Jeg fikk nesten sjokk da Amalie kom til meg og sa at det nå kunne bli slutt på driften, sier Folkvord.

Han er bekymret for Bloch-Johnsen og de som bruker stallen og ridebanen.

– For Amalie vil konsekvensene være forferdelige, sier Heigre-bonden.

Har investert i bygningen

Han sier at han ikke har hatt noen stor økonomisk gevinst av utleien.

– Jeg har hatt litt inntekter, men har også investert noen hundre tusen kroner i nytt tak, oppholdsrom og bokser til stallen. Jeg har alltid likt å hjelpe ungdom, og har hatt mange praktikanter. Hos Amalie er det både praktikanter og skoleungdom fra Øksnevad som koser seg med hestene. Det er helt flott at man kan hjelpe ungdom til noe som gir dem noe, sier Folkvord.

For ham selv vil ikke et endelig avslag være særlig problematisk.

– Jeg driver også i entreprenørbransjen, så det tar meg ikke lang tid å legge matjorda tilbake. Men det er snakk om lite jord her. Dessuten: Jeg har fylt opp og forbedret mye jord fra før. Halve gården ligger i Klepp kommune, og der har vi forbedret og fylt opp 80–85 dekar myrjord, slik at vi får mye mer avling enn før. Ridebanen, paddockene og litt areal til utstyr utgjør kanskje totalt bare 4–5 dekar. Vi bønder får snart ikke lov til å gjøre noen ting lenger. Det er ganske frustrerende, sier Folkvord.