Det er relativt små marginer i restaurantbransjen, viser tallene i regnskapene Jærbladet har sjekket.

Selv om to tredjedeler av lista nedenfor viser overskudd, er driftsmarginene sjelden veldig høye.

Tallene viser at lønnskostnadene er høye og utgjør fra en tredjedel til halvparten av bedriftenes kostnader.

Varekostnader, en post som stadig har blitt høyere hos de fleste, påvirker også i stor grad resultatet.

Lite fri

Kafé Jærbuen er blant dem som har høyest driftsmargin.

Av en omsetning på 33,4 millioner i fjor, utgjorde overskuddet rundt 11 prosent.

– Det ligger mye hardt arbeid bak det året, For å komme på plussiden i denne bransjen kreves utallige timer på jobb, selvsagt – på tider de fleste ønsker å ha fri, sier eier Jette Bjorland, som knapt hadde en frihelg.

– Jeg antar at jeg i 2025 hadde toppen tre-fire helger fri. Men det er ikke pengene som driver meg, det er takknemlige gjester og hardt arbeidende ansatte som jeg i alle år har vært så vanvittig heldig med, som gjør at du hver dag våkner med et ekstra gir, sier Bjorland.

Hun roser familien sin som alltid stiller opp.

– Alle seks barna har vokst opp med en travel mor og far (han er også selvstendig næringsdrivende), og lærte tidlig at arbeid er en av livets gleder. De stiller alltid opp når vi trenger hjelp. Slik det er nå, med økte kostnader på alt, tror jeg serveringsbransjen og mange andre bransjer går en tøff tid i møte, sier Bjorland.

Økning

Edeståvå hadde en økning i antall gjester fjor. Spisestedet som så dagens lys i 2015 drives av Håland Kjøtt AS, og ligger i samme lokaler som slakterbutikken på Kleppe.

Innehaver Idar Håland forteller hva som skjuler seg bak tallene, som viser rett i underkant av fem millioner i omsetning både i 2025 og 2026.

– Vi har rundt ti prosent økning for spisende gjester i Edeståvå, noe vi er godt fornøyde med. På grunn av noe nedgang i antall «Golagskveller» (mat og underholdning), vises ikke dette i totalomsetningen like godt, sier han.

Kjøtthandler Idar Håland ved Håland Kjøtt serverer utallige komlemiddager til gjester i Edeståvå hvert år, her for anledningen med den berømte farsa i brød.
Kjøtthandler Idar Håland ved Håland Kjøtt serverer utallige komlemiddager til gjester i Edeståvå hvert år, her for anledningen med den berømte farsa i brød. Foto: Foto: Arkivfoto

Husmannskost

Videre sier Håland at de er stolte av å selge jærsk husmannskost for flere millioner kroner.

– Håland Kjøtt er Norges første slakterbutikk med eget spisested, noe flere slakterbutikker også har begynt med i etterkant, alt fra Annis Pølsemakeri i Ringebu til A. Idsøe i Stavanger.

Selv om det ikke er eget avdelingsregnskap for Edeståvå, er innehaveren trygg på at økonomien for selve spisestedet er sunn, og peker på driftsfordeler som hovedårsaken.

– Vi produserer vårt største produkt, komler med salt kjøtt, til både slakterbutikken, Edeståvå og Pølsebuå, samt at vi er fleksible med samme bemanning til både slakterbutikken, Edeståvå og produksjonen. I tillegg har vi en kraftig økning i andre arrangement som minnestund og møterom, sier Idar Håland.

Rå fisk for over 10 millioner

Sabi Sushi på Bryne gikk med nesten 2,1 millioner i overskudd av en omsetning på 10.,6 millioner.

Sammenlignet med 2024, er overskuddet doblet, mens omstningen økte med 1,3 millioner.

– Jeg mener dette kommer av kontinuerlig hardt arbeid og av å være tett på driften hver eneste dag. Vi jobber hele tiden med å holde kostnadene nede, øke omsetningen og samtidig opprettholde kvaliteten. Vi er takknemlige for alle de trofaste kundene som fortsetter å velge oss, sier daglig leder Marianne Orstad.

Marianne Orstad ble forelsket i sushi på slutten av 1990-tallet. De siste 11 årene har hun vært daglig leder ved Sabi Sushi på Bryne og er i tillegg med i restaurantkjedens styre.
Marianne Orstad ble forelsket i sushi på slutten av 1990-tallet. De siste 11 årene har hun vært daglig leder ved Sabi Sushi på Bryne og er i tillegg med i restaurantkjedens styre. Foto: Foto: Trude Håland