Parøkonomi angår alle samboerpar, kjærester og ektefeller – et tema de opplever mange i omgangskretsen snakker om.
Skal man dele utgiftene i to?
Den som tjener mest, betaler mest?
Felles økonomi?
Jærbladet etterlyste noen til å snakke om dette. Vanessa Herredsvela (29) og Peri Madland (33) bestemte seg for at de ikke skulle være redde for å stikke seg frem.
De har selv lagt ned mye innsats i å etablere en god parøkonomi.
Begge har interesse og glede av samtalene som fører til at familien klarer å prioritere det som er viktigst.
Har eksperimentert med økonomien
De to bor på Bryne med sine to barn – og et tredje på vei. De ble et par for seks år siden, like før pandemien startet.
Etter at de ble kjærester, gikk det slag i slag.
Hun solgte leiligheten sin, han solgte rekkehuset sitt, de kjøpte hus sammen, fikk barn og holder på med oppussing.
Forlovet er de også, men de tror bryllupet først skjer en gang det ikke er baby i magen eller noen som skal ammes.
Interessen for økonomi begynte tidlig i parforholdet.
I pandemien ble det mange ekstravakter på Vanessa, som jobber som sykepleier.
I tillegg til sin vanlige jobb ved Stavanger universitetssjukehus, tok hun vakter ved teststasjonen i Klepp.
– Det var gøy å jobbe så mye i pandemien. Også førte det til at jeg fikk spart opp en del penger, for jeg var jo enten på jobb eller hjemme.
– Jeg ville betale ned studielånet, men så snakket vi om at lånet på leiligheten min hadde mye høyere rente. Jeg hadde et kausjonistlån som jeg heller burde nedbetale, fant vi ut, forteller Vanessa.
Hang alltid etter
Begge ble interessert i deres felles økonomi.
Hvordan skulle de innordne seg best mulig, og mest rettferdig overfor begge? Selv om Vanessa tjente godt, nådde hun ikke opp til Peri sin lønn fra Nordsjøen.
– I begynnelsen hadde vi en felleskonto der han satte inn 25.000 kroner i måneden og jeg satte inn 20.000 kroner. Men begge tjente jo en del mer enn det, så hva skulle vi gjøre med resten av pengene? sier Vanessa.
Én periode betalte de alt med kredittkort for å spare bonuspoeng, for det hadde de hørt var lurt.
– Det sluttet vi med etter bare to-tre måneder, forteller de.
– Når vi betalte på kredittkort, brukte vi mye mer penger totalt sett. Jeg hadde ikke oversikten i nettbanken. Dessuten hang vi alltid litt etter på innbetalingen. Når lønna kom, gikk mye til å betale ned kredittkortet fra forrige måned, sier Vanessa.
Laget nytt system
Nå har paret én felles brukskonto som begge har bankkort til.
Vanessa sin lønn går inn på den kontoen. Ut fra kontoen går alle familiens hverdagslige og faste utgifter, som boliglån, mat, barnehage og diverse innkjøp.
På denne måten forsørger hun familien med alt de trenger i det daglige.
Hans lønn går til en egen sparekonto. Fra denne kontoen dekkes alle utgifter til oppussing av kjelleren, der Peri har ansvaret for å etablere en hybel som de skal leie ut.
Når oppussingen er ferdig, skal hele Peri sin lønn brukes til nedbetaling av boliglån, til de sitter igjen med så lavt lån at utleie av hybelen dekker den månedlige innbetalingen på lånet.
Så har de en konto for andre lån og regninger, som for eksempel kommunale avgifter. Peri dekker disse utgiftene.
Vanessa har en sparekonto på 300.000 som de skal bruke på oppussing av kjøkken når hybelen er ferdig.
– Forhåpentligvis før termin i januar, sier hun.
Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim mener det viktigste for å skape en god parøkonomi, er å snakke sammen og lage en plan.
Men dersom man skal velge mellom separat eller felles økonomi, anbefaler han fellesøkonomi.
– Her lener jeg meg på et flertall av parterapeuter som anbefaler fellesøkonomi for samboere og ektefeller, sier han.
– Kjærestepar uten felles bolig og barn, kan godt ha separat økonomi. Men for etablerte par har parterapeuter erfaring med at fellesøkonomi skaper mindre friksjon og stress.
Kvadsheim sier at penger er den nest vanligste årsaken til krangling i parforhold.
– Krangler aldri om penger
Peri gikk inn med 400.000 mer i egenkapital på boligen, men begge eier den 50/50.
– Det gjør ingenting at vi deler på alt selv om jeg tjener mer. Nå lever jo hele familien på hennes lønn, mens min lønn stort sett går til oppussing. Da jeg kjøpte meg ei turbukse i forrige uke, var det fra Vanessa sin lønn fra brukskontoen.
– Da spurte jeg bare om han trengte den, siden han allerede har ei turbukse. Men så unte jeg ham den. Vi har vel aldri kranglet om penger. Selv ikke da jeg kjøpte bikinier for 3.000 kroner på kredittkortet, sier hun.
– Nei, da unte jeg henne det. Jeg merket det ikke engang, før hun fortalte meg det, sier Peri og smiler.
– Hva tror dere er grunnen til at dere aldri krangler om penger?
– Fordi vi har nok. Det gjør ingenting hvis det kommer en uforutsett regning. Selv om vi lever på min lønn nå, ordner jo han alt med oppussing av hybelen i kjelleren, som vi kommer til å tjene på senere, sier Vanessa.
– Her er det ikke noe «mitt» eller «ditt». Vi er enige om prioriteringene. På kort sikt prioriterer vi heller gode middager i stedet for en kveld på byen.
På lengre sikt er målet at hun skal jobbe mindre, slik at ungene kan ha kortere dager i barnehagen og de kan ta dem ut på fredager innimellom.
– Vi har lyst på økonomisk frihet til å reise med ungene når de blir større, sier Peri.
Vanessa vil ta med familien til Australia og Peri vil til Island.
Familien legger en god del planer på kort og lang sikt.
– Hver kveld planlegger vi. Da snakker vi om oppussing, hvordan vi vil ha det hjemme, barna og det økonomiske, sier han.