Alle har plikt til å varsle dersom de får vite at noen er, eller kommer til å bli, utsatt for vold i nære relasjoner.
Det gjelder ikke bare folk som jobber med mennesker, som helsepersonell og lærere. Det gjelder alle og enhver.
Dette står nedfelt i Klepp kommune sin plan mot vold i nære relasjoner som ble vedtatt 14. september.
Omfattende folkehelseproblem
Tallet om at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet 93 milliarder kroner årlig er hentet fra Menon Econimics (2022). De største kostnadene gjelder tap av liv og trygghet, tap av produksjon og effektivitet, og offentlig/privat ressursbruk.
På sitt mest alvorlige betyr vold i nære relasjoner redusert levetid, tidlig og noen ganger brå død.
Hvis man tar utgangspunkt i at Klepp er en gjennomsnittskommune vil tallet være 366 millioner kroner årlig. Med utgangspunkt i nasjonale tall skalert ned til Klepp kommune, ser statistikken slik ut. Dette er et anslag, med mulighet for store mørketall:
- 350 barn i Klepp har opplevd fysisk vold fra en voksen hjemme.
- Mellom 85 og 90 barn har opplevd alvorlig fysisk vold.
- Omtrent 500 jenter og 180 gutter har opplevd, eller kommer til å oppleve, seksuell vold i oppveksten. En del av dette vil være i nære relasjoner, men estimatet omfatter også overgrep fra andre.
I Klepp bor det cirka 5000 barn under 18 år.
På landsbasis ser det slik ut:
- SSB opererer med tall som tyder på at på landsbasis blir mellom 750.000 og 150.000 personer årlig utsatt for vold i nære relasjoner.
- Tall fra 2023 viser at 5,4 prosent av voksne årlig blir utsatt for vold og trusler.
- Fysisk vold, utøvd av partner, rammer 1 av 10 kvinner og 2 prosent av mennene.
- 1 av 5 barn har opplevd fysisk vold fra en voksen hjemme, og 1 av 20 har opplevd dette i alvorlig grad.
- 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuell vold.
Aktuelt tema
Flere av Klepp-politikerne påpekte at problemet er høyst aktuelt etter tilfellet i sommer der en 34-åring på Nærbø er siktet for drap og vold i nære relasjoner.
Planen som er vedtatt i Klepp har, i tillegg til kommunestyret, blitt behandlet i hovedutvalget for barn og unge, hovedutvalget for helse og velferd og hovedutvalget for samfunn og kultur. Faglige innspill til planen har kommet fra blant annet NOK Sør-Vest, NFU Klepp lokallag og Alternativ til Vold (ATV).
Planen som er vedtatt definerer vold i nære relasjoner slik:
«… ei kvar handling retta mot ein annan person, som gjennom at denne handlinga skadar, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjere noko mot sin vilje eller sluttar å gjere noko han eller ho vil» (Per Isdal, 2000).
En rekke eksempler på vold i nære relasjoner er listet opp. Kommunen legger også inn flere tiltak. De dreier seg i stor grad om gi tilbud om opplæring og kompetanseøkning til ansatte som jobber med barn, unge og familier.
Kommunen tilstreber å gi koordinerte og helhetlige hjelpetilbud. Identifisere og forebygge risikofaktorer, og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. I planen står det at i Klepp skal alle ha kunnskap om at vold i nære relasjoner er skadelig og ulovlig, og at både voldsutøver og voldsutsatt kan få hjelp. Et av målene er å ha gode behandlingstilbud for personer som utøver vold, eksempelvis Alternativ til vold (ATV).
– Nå må vi sørge for at planen blir mer enn et dokument. Den må føre til konkrete tiltak, bedre kompetanse og samarbeid, og reell hjelp til mennesker som trenger det. Vold er aldri den utsattes skyld, sa Torunn Austdal Rasmussen (Frp) da kommunestyret behandlet planen.
Rolf Helge Bergseth (KrF) synes planen er god.
– Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som fikk en ny aktualitet i sommer. Vold avler vold og hat avler hat. I mitt eget virke som lege har jeg sett hvor dypt vold og overgrep skader både barn og voksne. Dette er ofte skjult, skambelagt og vanskelig å snakke om. Derfor må vi sette befolkningen og de ansatte i Klepp i stand til å oppdage vold. Kompetanse om dette er helt avgjørende. Jeg synes planen er god, sa Bergseth.
Ville at planen også skulle gjelde dyr – ble nedstemt
Geir Astrup Pollestad (Frp) var den eneste som sa noe negativt om planen.
– Jeg synes de generelle formuleringene sier nokså lite. Planen burde si noe konkret om hvem som har ansvar for hva. Den bør ta for seg de ulike typene vold i relasjoner og beskrive mer konkret hvem som kan avdekke de ulike typene, og hvordan folk kan få hjelp, sa Astrup Pollestad.
Martin Wiig Haukali foreslo også å legge til dyremishandling som en del av familievoldskonstellasjon.
– Ifølge NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er det mye som tyder på at dyremishandling kan være en del av en familievoldskonstellasjon der det også forekommer barnemishandling, partnervold eller mishandling av eldre eller uføre. Og det er kjent at familievold har en tendens til å gjenta seg og bli verre. Vi i Venstre tenker at det å mishandle dyr kan også bli brukt som et maktmiddel i vold i nære relasjoner, sa Wiig Haukali.
Planen mot vold i nære relasjoner ble enstemmig vedtatt.
Venstres tilleggsforslag med å inkludere dyremishandling ble ikke vedtatt 21 mot 9 stemmer (Venstre, SV, INP og Ap stemte for, i tillegg til Torunn Austdal Rasmussen (Frp) og Vilde Bilstad (Sp) som brøt med partiet og stemte for.