– Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det for lenge siden, sier Jon Vidar Ueland, som nå utdanner seg som helsefagarbeider.
Gjennom prosjektet Menn i helse er Tor Harald og Jon Vidar nå tilbake på skolebenken, og beskriver det som et vendepunkt i livet.
Fra utbrent til ny start
Tor Harald Håland har selv bakgrunn som butikksjef.
– Jeg møtte den berømte veggen. Det ble for mye. Jeg prøvde å komme tilbake, men det smalt igjen. Til slutt måtte jeg innse at jeg trengte å starte med noe helt annet, forteller Håland.
I perioden han var sykemeldt, dukket det opp en annonse på Facebook for Menn i helse.
– Da begynte det å jobbe litt i bakhodet. Jeg hadde aldri sett for meg helse som et yrke for meg, men begynte å se likhetstrekk. Jeg må fortsatt være serviceinnstilt, og omgås mennesker på jobb.
Et kvinnedominert yrke
Helse og omsorgsyrkene er fortsatt blant de mest kjønnsdelte arbeidsområdene i Norge.
Ifølge siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå i 2023, er 16,6 prosent av de ansatte i helsesektoren menn og 83,4 prosent kvinner.
– Jeg var allerede utenfor på skolen. Det, og i tillegg ta et utradisjonelt valg om å jobbe i helsesektoren som mann, var uaktuelt for meg på den tiden. Men mye har endret seg siden da, sier Ueland.
Han forteller at tanken om å jobbe innenfor helse har vært der lenge. Selv om han tidligere har hatt mer praktiske yrker.
Begge elevene er 38 år og fra Hå. Ingen av dem kjente til hverandre før de startet i samme klasse.
– Vi er fra et sted der det forventes at karene har mer praktiske yrker, så helse er kanskje ikke det første man velger som en ung mann, sier Tor Harald Håland.
– Men helse kan vel være ganske krevende å jobbe innenfor det også?
– Ja, absolutt, men på en helt annen måte. Tidligere var jeg varmepumpemontør, og de lå ikke alltid veldig behagelig til. Det var svært krevende fysisk, og jeg dro på meg en kneskade. Det var derfor jeg måtte slutte, sier Jon Vidar Ueland.
Fant trygghet i nytt fellesskap
Siden oppstarten av prosjektet Menn i helse har over 1700 tatt fagbrev gjennom ordningen. 92 prosent er i jobb etterpå.
Men for elevene fra Hå handler det ikke bare om tall.
– Jeg har en vanskelig skolebakgrunn med mye mobbing. Å komme tilbake i klasserommet var skummelt, men her ble vi en god gjeng veldig fort, forteller Ueland.
Praksis i hjemkommunen
Klepp, Time og Hå er alle deltakere i prosjektet. Antall plasser til søkere varierer fra år til år, og kan deles på tvers av kommunene.
Både Håland og Ueland har hatt praksisplasser i Hå kommune, og beskriver møtet med brukere og kollegaer som overveldende positivt.
– Du blir tatt imot med en gang. Du er der for å lære, så det er ikke fokus på at du ikke kan noe. Man blir raskt en del av laget, sier Håland.
– Jeg har bare positive tilbakemeldinger å gi til kommunen. Brukerne er glade for å ha både kvinner og menn rundt seg, sier Ueland.
– Hva er det beste med jobben?
– Å føle seg verdsatt. At du faktisk betyr noe for noen, sier elevene.
Begge håper at flere fra Jæren vil ta samme valg.
– Jeg har allerede fått spørsmål fra folk som lurer på hva dette er. Og jeg sier bare at det ikke er noe å vente på, sier Håland.