– Dette er landets første hybride vindkraftanlegg. Her har me for første gong mogelegheit til å lagra vindkraft, og dermed regulera den uregulerbare vindkrafta – i staden for å sleppa henne ut på straumnettet med ein gong, sa energiminister Terje Aasland (Ap) då han torsdag formiddag sto for den høgtidelege opninga av det nye anlegget hos Solvind Åsen i Time.
Statsråden slo fast at det frå før finst erfaringar med dette innan solkraft, og uttrykte glede over at me no har fått landets første vindkraftverk med batteri.
– Batteriteknologi kombinert med smartstyring kan gje betre balanse i belastninga på kraftnettet og betre balanse i marknaden. Kraftsystemet tener på dette, kraftprodusentane tener på dette og forbrukarane tener på dette. Dette er framtida, sa Aasland – og trekte fram batterilagring som eitt av fleire grep som er nødvendige å ta i bruk i framtida.
Ti batteriskap
Nyinvesteringa i Time er altså det første vind/batteri-hybridanlegget i Norge.
Det er sett opp totalt ti batteriskap – fem til kvar av dei to vindturbinane. Totalt kan batteripakken lagra 1 megawatt – altså 1000 kilowatt.
Ein fullada batteripakke kan tømmast i løpet av to timar, og på den tida vil det vera levert 2,3 megawatt-timar (MWh) ut på straumnettet, nok til å forsyna fleire hundre bustader med straum.
Åsen-anlegget er eit samarbeid mellom den austlandske energiganten , Stavanger-baserte Gnist Energi AS og den lokale vindkraftprodusenten Solvind Åsen AS.
Eidsiva-konsernet sitt dotterselskap Peak Shaper eig batteria og leiger dei ut til Gnist.
Gnist følgjer straummarknaden tett minutt for minutt og dag for dag ved hjelp av sin eigenutvikla KI-teknologi, og kan dermed lagra energi på batteria når etterspurnaden og prisane i straummarknaden er låg, og sleppa meir ut på straumnettet når behovet i marknaden er større og prisane høgare.
For Solvind Åsen sin del er håpet at dei då totalt sett skal få betre betalt for straumen dei produserer ved dei to vindturbinane på Åsen i Time.
Systemet må vera i balanse
Direktør Erland Lundby i Eidsiva Vekst slår overfor Jærbladet fast at batterianlegget i Åsen er lite i internasjonal samanheng, men at batteri i samband med kraftproduksjon kjem til å bli stadig meir vanleg. Det gjeld både ved vind-, sol- og vannkraftverk.
– Me vil hausta erfaringar her. Samtidig er dette skalerbar teknologi, som me ser føre oss å kunna bruka ved andre anlegg – også større enn dette, seier Lundby, som understrekar at dette er ei rein kommersiell investering for deira del – utan at han vil gå i detaljar om kor stor investeringa er og kva gevinsten kan bli.
Sol- og vasskraft er kalla uregulerbar. Ho blir produsert der og då og må brukast akkurat i det ho blir produsert. Med vasskraft kan ein i større grad halda igjen vatn i demningane, og dermed lettare regulera kor mykje som blir produsert.
Ei viktig utfordring med kraftsystemet er at det må vera i balanse til ei kvar tid. Det som blir levert og det som blir brukt må vera likt.
Med ein stadig større andel vindkraft i miksen, blir dette endå meir komplisert, men batteripakkar ved vindturbinane kan hjelpa til å jamna ut toppar og botnar.
Gründer og dagleg leiar Sverre Isak Bjørn i Gnist Energi fortel at Åsen er det første prosjektet deira, men at dei har fleire på gang i Sverige og Danmark.
– Vil det mona?
– Me er no i den regionen i landet som har hatt dei høgaste straumprisane dei siste åra. Vil eit anlegg som dette mona for bedrifter her som synest at dei betalar for mykje for straumen?
– Alle moner dreg, men det er viktig å hugsa på at dette er eit mindre pilotanlegg. I seg sjølv vil det ikkje gje store utslag, men når erfaringane herfrå blir førte vidare, og det blir investert i fleire anlegg, kan hybride vindkraftverk bli eit viktig bidrag til balansen me treng i framtidas kraftforsyning, seier Aasland til Jærbladet.
– Me veit at me kjem til å få behov for veldig mykje meir kraftproduksjon i tida framover, og vindkraft på land er ein av måtane å møta dette. Større mogelegheiter for å balansera vindkrafta inn i systemet, er kjærkoment, legg han til.
Han peikar også på at utvekslinga gjennom kablar til utlandet er ein viktig faktor for straumprisane i vår straumsone – NO2, som dekkjer Rogaland, Agder og deler av Telemark og Vestfold.
– Her har regjeringa vore tydeleg på at utvekslinga ikkje skal aukast, seier Aasland.
Staten har ikkje bidrege med pengar til investeringa i Åsen, og det er statsråden glad for.
– Slike investeringar bør vera kommersielt lønnsame, og det har eg forstått at dei er her, seier han til Jærbladet.
