(Bondebladet) «Hjelp – det er krise i Norges matfat!». Dét var tittelen på et av flere matberedskaps-arrangement på Arendalsuka. Sentrale spørsmål var hva som forventes av bonden, hvilket ansvar matindustrien har, samt hva det offentlige gjør – og når.
En undersøkelse Statsforvalteren i Rogaland kjørte forleden, viser at egenberedskapen hos de spurte rogalandsbøndene er variabel. Respondentene driver med melk, svin og fjørfe.
Blant funnene er at halvparten av respondentene som driver med melk og svin ikke har nødaggregat. Blant fjørfeprodusentene stod det langt bedre til i så måte. Det opplyste landbruksdirektør Monica Dahlmo.
Kalddusj
Både statsforvalter Bent Høie (H) i Rogaland og en av tre statssekretærer i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristine Kallset, deltok på debatten i Arendal.
De ga begge uttrykk for at bøndene må ta mye av ansvaret for matberedskapen og opprettholdelse av produksjonen i krisetid.
– Beredskapen må bygges inn i den enkelte virksomhet. Noe annet er umulig å tenke seg, sa Høie.
Bønder kan heller ikke regne med å bli prioritert høyest om krisen først oppstår, skal man tro statsforvalteren:
– Utfordringen er at alle tror de er prioritert, men det vil de ikke være. Liv og helse vil bli prioritert. Vi må vekk fra forestillingen om at vi er sikre når vi har avtale med en leverandør. Slik er det ikke. Om noen klarer å ødelegge strømforsyninga, hjelper det ikke at bonden har en avtale om strømleveranse. Kommunene har ikke ansvar for å levere vann til den enkelte bonde. Drikkevann vil bli prioritert.
– Skremmende signal
Fylkesleder Ståle Hustoft i Rogaland Bondelag er kritisk til denne tilnærmingen:
– I landbruket er det en tanke om at vi bønder er en slags MacGyver. Vi er tusenkunstnere, men skal vi bygge beredskapen på at bønder er tusenkunstnere? spurte han under debatten.
Hustoft utdyper dette overfor Bondebladet etter arrangementet:
– Jeg synes det var et litt skremmende signal at det forventes at vi skal ha fulle planer for alternativ leveranse. Jordbruksområdet i Rogaland er husdyrtett, og det er kommunalt vann her. Forventer staten at vi skal ha alternative vannkilder i det øyeblikket det ikke er tilgang på kommunalt vann? Da vil vi være nødt til å bygge dobbelt vannsystem på alt, og slik kan vi ikke ha det. Dette vil medføre en kostnad som ikke er mulig å ta for bonden, påpeker fylkeslederen i bondelaget.
Han er ikke uenig i at det skal ligge et beredskaps-ansvar på næringa. Spørsmålet er mer hvor langt dette ansvaret skal strekke seg i en krise.
– Hvis vårt ansvar skal ligge der i så stor grad, for å kunne opprettholde matproduksjonen i uke etter uke under en krise, er jeg veldig skeptisk til hvordan det skal gå med det desentraliserte jordbruket vårt. De store brukene med mange årsverk kan rigge seg med en beredskap, men hva med alle de små deltidsbrukerne som vi er helt avhengig av? Hvis de får samme type pålegg, er jeg redd for at vi får et stort frafall. Storsamfunnet må ta en større del av vår beredskap.
Har tatt grep
Tone Steinsland er daglig leder i Steinsland & Co sentralt på Jæren. Familien Steinsland har i mer enn 70 år vært sentrale i norsk eggnæring. Selskapet omsatte i fjor for nærmere 90 millioner kroner.
Egenberedskap er helt sentralt for storbedriften, som tar hånd om de første leddene i verdikjeden.
– Vi har alltid hatt god tilgang på strøm hvis det skjer et strømbrudd, og vi kan opprettholde driften lenge da. Men hvis vi heller ikke får tilgang på diesel, vil driften på et tidspunkt stoppe opp. Hva angår biosikkerhet, tok vi grep allerede i 2006 ved å spre den produksjonen vi hadde den gang, forteller hun til Bondebladet.
Fugleinfluensa er et eksempel på en større krisesituasjon de har måttet håndtere lokalt.
– Da de første utbruddene av fugleinfluensa kom til Norge, var vi veldig glad for at vi er rigget på den måten vi er. Vi bruker kommunalt vann. Spørsmålet er om vi skal borre etter vann og heller bli sjølforsynt med det, sier hun.
I Norge er det kun to rugerier. Begge ligger i Rogaland, og Steinsland & Co har ett av dem. Resten av produksjonen er spredt, men det vil ha store konsekvenser for eggbransjen om disse to skulle forsvinne. Det påpekte Steinsland under debatten. For egen del er hun klar til å rykke ut på sekundet om noe skjer i rugeriet, la hun til.
Matprodusenter er fortsatt ikke representert i Rådet for matvareberedskap. Men i Rogaland er produsentleddet nettopp blitt tatt inn i fylkesberedskapsrådet, opplyser Hustoft.
– Dette har skjedd i en forståelse av at landbruket er ekstremt viktig i Rogaland fylkes beredskap, også utenfor næringa. Dette på grunn av all den lokalkunnskapen og alt det utstyret vi har. Samtidig trenger vi at storsamfunnet forstår at samfunnet må stille opp for oss i en beredskapssituasjon. Dette er det nok en svakere forståelse for, sier han.