Det er den siste dagen i januar, med kanskje én minusgrad, men gnistrende sol og knallblå himmel.
Ved første øyekast ser det ut som Lars Monsen har forvillet seg til Jæren; en sterk og fysisk robust kar, sporty turkledd for anledningen.
Den unormale gulfargen i huden og øynene røper imidlertid at den spreke 48-åringen er syk.
Kreftsyk.
Vondt i ryggen
Ryggsmerter over en lang periode og som ingen fant ut hva var. Både medisinske fagfolk og han selv hellet mot at det var noe muskulært.
Det var heller ingen unaturlig tanke, siden han i 2023 tilbakela 4000 kilometer på veien fra Lindesnes til Nordkapp. Hundrevis av mil nesten kun på asfalt er en stor belastning for hele kroppen.
– Jeg begynte å trene styrke igjen, men opplevde aldri å få overskudd. I tillegg hadde jeg en fysisk jobb. Etter hvert ble det mindre og mindre trening, samtidig som jeg fikk mer vondt i ryggen. Du tenker likevel ikke at det skal være noe alvorlig, i hvert fall når verken fysioterapeut eller lege heller hadde den mistanken. Dessuten var det ingen resultater på de første blodprøvene jeg leverte som tydet på at noe var helt galt.
Tida går og vi skriver september 2024.
Fram til da hadde han altså prøvd å få behandling for ryggplagene, og også vært hos bedriftshelsetjenesten for å få en helseattest.
En prøve han leverte indikerte at det var infeksjon i kroppen, men blodprøvene han tok hos fastlegen i etterkant var negative.
Tok av ti kilo
Stian skulle til Syden med et par kompiser, og i løpet av det ukelange oppholdet i varmen får han en intens kløe. Smertene i ryggen avtar heller ikke. Da han kommer hjem er det så ille at han blir sykemeldt.
– Det var så vondt at jeg måtte ligge på magen, men søvnen ble det så som så med, forteller han.
Det han ikke visste da, var at det var kreftsvulsten som klemte på nervene som forårsaket den konstante verken.
Så gled desember over i januar og et nytt år med forsett om å leve litt sunnere.
– I stedet for å ta med noen poser chips på kompisbesøk, ble det grønnsaker, ler han.
Men på få uker forsvant det hele ti kilo. Da han slang innom ei karatetrening og fikk en bemerkning om at han hadde så fin «brunfarge», begynte han å fatte mistanke.
Det gjorde også ei ansatt på apoteket. Da Stian var der for å kjøpe smertestillende, merket han at hun stirret veldig på ham.
– Hun så det gule i øynene og ba meg kontakte lege snarest mulig. Jeg hadde jo vært på flere legebesøk uten at det var indikasjoner på at jeg feiler noe, men gjorde som hun sa – selv om jeg hadde vært der mange ganger tidligere.
Mistet moren og onkelen
16. januar ble nye blodprøver og avføringsprøver tatt, med beskjed om at han ikke ville høre noe dersom alt var i orden.
Dagen etter ringer legen.
– Jeg fikk da beskjed om at blodprøvene ikke så veldig bra ut, og at det var sterk mistanke om kreft.
Han tar en slurk av eplemosten og en bit av kanelbolla.
Så fortsetter han å fortelle.
Om moren, som for ti år siden døde av kreft, og at onkelen døde av sykdommen for noen uker siden Også broren har hatt kreft i leveren og magen.
– Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tøft, og det var et slag i ansiktet å få diagnosen.
Lar være å google
Stian sier videre at han ikke prøver å tenke på konsekvenser, og at han tar én dag om gangen. Å google kreft i leveren har han ikke gjort.
– Nei, det gjør jeg bare ikke. Det har ingen hensikt. Jeg har fokus på neste dag og hva som kan gjøre at jeg blir frisk.
Planen er cellegiftkurer. Men før det kan skje, må spesielle verdier i kroppen synke til et akseptert nivå som gjør at denne behandlingsformen er mulig å gjennomføre.
Generelt viser en fersk statistikk at rundt tre av fire har en relativ overlevelse på fem år.
Selv om flere og flere får kreft, er det flere som overlever og blir helt friske. Mange av de som har kreft, lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere.
I januar 2023 la Stian Haugland ut på sin ferd gjennom Norge. I løpet av de sju månedene samlet han inn nesten 300.000 kroner til kreftsaken.
På veien var han innom flere steder, blant annet Montebello-senteret på Mesnali i Ringsaker kommune. Det er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende, som tilbyr kursopphold med fokus på livsmestring.
– Jeg kom i kontakt med veldig mange som av en eller annen årsak er berørt av kreftsykdom, og det gjorde inntrykk. Jeg tilegnet meg mye kunnskap på de månedene, sier 48-åringen om turen.
Fakta om kreftI Norge er det over 330 000 personer som lever med kreft eller har hatt kreft (2023).Før fylte 80 år har rundt 4 av 10 nordmenn fått minst én kreftdiagnose. Kreft rammer flest eldre. 3 av 4 krefttilfeller rammer menn og kvinner over 60 år.38.094 personer fikk kreft i 2023 – 20.386 menn og 17.708 kvinner.Takket være god forskning overlever 3 av 4 kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.Kilde: Kreftforeningen
Velger åpenhet
Det var to hovedgrunner til at Stian sa opp jobben for å starte det spesielle gå-prosjektet; han ville det skulle bli lettere å snakke om to litt tabubelagte tema, som kreft og ensomhet er.
– Vi ser mange som har opplevd dette, og vi menn har vanskeligere for å snakke om det. Jeg trekker mer inn i meg selv, blir ensom og får det vondere. Det ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg vil hjelpe meg selv og andre, uttalte han til avisa Gudbrandsdølen i slutten av februar 2023.
Den saken ble også publisert i Jærbladet.
To år senere er han selv en del av statistikken over personer som har fått kreft, men velger å være helt åpen om situasjonen. Derfor poster han ofte innlegg med bilder og en statusrapport på Facebook.
– Det er viktig for meg at folk vet hva som skjer. Derfor velger jeg å dele som jeg gjør. Jeg har fått mange tilbakemeldinger og hilsener som jeg setter stor pris på, sier han.
Stian Haugland har valgt å være åpen om at han har fått kreft, og skriver om sykdomsforløpet på Facebook.Foto: Privat
Tilbake på sykehuset
Det er en uke siden intervjuet på kafeen i Bryne sentrum. En uke som endte med sykehusinnleggelse fredag morgen.
Stian oppdaterer derfor fra sykesenga.
– Foreløpig skal jeg være her på ubestemt tid, til verdiene har gått så mye ned at jeg blir klarert for å starte med cellegiftbehandlingen. Jeg får bra oppfølging og så prøver jeg å ty til litt galgenhumor oppi alt alvoret. Det er helt nødvendig, ellers kunne hvem som helst gravd seg ned, sier han.
De ferskeste bildene som er publisert, viser at gulfargen fremdeles er sterkt framtredende.
Formen er ikke den aller beste.
– Jeg sover veldig dårlig og klør så intenst. Jeg får bare håpe at tilstanden blir bedre de neste dagene, sier han.