– Vi er takknemlige for hver kunde som kommer innom, smiler Lena Egeland.
Etter å ha jobbet deltid i butikken mormor Liv Hegrestad startet i 1966, i flere år, begynte hun i full stilling 1. september i fjor. Da hadde hun i lang tid vært et ansikt utad gjennom å vise aktuelle antrekk på sosiale medier.
Kake, kaffe, ballonger og gaver
Et halvt år senere angrer ikke tobarnsmoren på at hun gikk all in.
– Det er travelt, men veldig kjekt. Og jeg er heldig som får jobbe med den store interessen min – klær, sier 34-åringen, mens hun løper som en virvelvind for å hjelpe kunder som har tatt turen innom for å unne seg noen nytt i klesveien.
Dem er det en del av.
Denne formiddagen er nemlig mer hektisk enn vanlig. Selv om 60-årsdagen var 1. mars, ble feiringen utsatt en liten stund.
Seks tiår markeres med kake og kaffe – og masse ballonger i gull og hvitt som pryder store deler av lokalet.
For Lena har dagen vart noen timer allerede. Allerede klokka ni var den «yngre garde» på plass, mens det et par timer senere er kunder som har handlet her i flere tiår som vil være med på feiringen.
Et par har med seg gaver til jubilanten. Det er flere damer som har fått med seg både nye klær og en god opplevelse.
– Disse blomstene er så fortjent, kvitrer Grethe Osland fra Undheim og legger til at det er fra henne og to venninner.
Måtte låne handelsbrev
Marian Hegrestad Egeland blir rørt.
Hun var ikke født da moren startet opp for seg selv etter å ha jobbet i Televerket. Faren Gaute var bilselger hos Peder S. Fjetland og hadde base i Egersund.
Liv sin interesse for strikking og håndarbeid gjorde at ekteparet fikk kjøpe Strikkestua, som da var eid av Åse Gerlach Sørensen for den nette sum av 35.200 kroner.
– Det bar rett til banksjefen i Nærbø sparebank. Det var ikke enkelt å få lån eller kassekreditt den gangen, men med kausjonister og gode formaninger, gikk det i orden. Vi måtte også «låne» et handelsbrev av Paul Aadnesen, for det hadde vi ikke, forteller Gaute.
Strikkestua ble til Garnstova og holdt til i Kyrkjevegen (nå Jadarvegen).
Arvet mormorens kolleksjon
Liv strikket de flotteste kreasjoner, som er godt tatt vare på og som er hentet fram fra esker på loftet og står til utstilling i anledning jubileet.
Alt som henger på stativet er omtrent like aktuelt i dag. Moten gjentar og strikkeskattene er omtrent like høyaktuelle i 2026 som for 40–50 år siden.
– Det er bare helt utrolig hvor fint plaggene har holdt seg, sier hun og røper at hun nå er eier av hele mormorens egenproduserte kolleksjon som går i alt fra elegante drakter til festplagg i lilla og gull.
I et innlegg på Instagram prøver hun dem på:
Fra strikk til moteklær
Butikken flyttet ned til Torgplassen i Nærbø sentrum i 1987, men det gikk ikke lang tid før det slutt på garnsalget.
Strikkeinteressen raste nedover i rekordfart, og grunnlaget de hadde levd av forsvant omtrent over natta. Da ble det i stedet mer av gaveartikler, og så kom klærne.
I 1991 så Liv moteklær for ung og voksen dagens lys, og fem år senere fikk butikken navnet den har i dag.
Gaute Hegrestad har skrevet ned historien. Den røper blant annet at det ikke sto så bra til økonomisk de første årene. I 1967 var omsetningen 86.000 kroner og privatuttaket 5600 kroner. Ikke til å bli rik av, så det var godt å ha hans lønn i bakhånd.
De siste årene har omsetningen økt jevnt og trutt og ligger i dag på rundt ti millioner.
Få igjen
Det er få familiedrevne butikker gjennom flere generasjoner igjen på Jæren.
På Nærbø finnes kun to; denne og slakter M. Opstad.
– Vi har mange faste kunder som kommer langveis fra. Det setter vi pris på. Og så håper vi at vi også når enda flere unge. Det skal være noe for enhver smak og aldersgruppe, fra de som er 20 til godt voksne kvinner, sier Lena Egeland.
Hun er den kreative bak alle innleggene på Instagram og Facebook og i butikken har hun innredet et eget hjørne, der en del av innholdsproduksjonen foregår.
– Det er viktig for oss å være til stede på de sosiale mediekanalene, sier hun.
En fin gjeng
Flokken av ansatte og familie, gründer Liv Hegrestad inkludert, samles under ballongbuen som for anledningen er festet i taket. Kundene som trenger hjelp til å finne rett størrelse må vente noen minutter mens bildene skal tas.
– Jeg har kjøpt alle klærne mine her, smiler Solveig Scheie.
– Det har jeg også, legger Elisabeth Obrestad til.
– Kan jeg kjøpe denne jakken? Da blir vi like, sier Solveig til venninnen.
– Ja, kjøp i vei.
Det prøves på jakker, kjoler, bukser og bluser.
Rød løper
Den røde løperen er rullet ut i butikken, klar for kveldens begivenhet.
– Vi kjører i gang et lite moteshow her. Da regner vi med fullt hus, smiler mor og datter Marian og Lena.
De klarer ikke så skjule at de trives på jobb.
– Vi er en fin gjeng som har det veldig kjekt sammen.
