(Nettavisen) Det er forskere ved Loma Linda Universitet i California som utført studien der de har brukt data fra «Adventist Health Study-2», en helseundersøkelse blant adventister.
Deltakerne har svart på spørreundersøkelser om hvor ofte de inntar forskjellige matvarer, og de amerikanske forskerne var interessert i særlig én; egg.
Forskerne ønsker nemlig å komme til bunns i hvordan ernæring generelt egentlig kan påvirke risikoen for en svært raskt voksende sykdom, og egg er en næringsrik matvare som allerede kobles til hjernehelsen.
Forskere: Dette har «unormalt unge» hjerner til felles
27 prosent redusert risiko
Til sammen nærmere 40.000 deltakere deltok, og median oppfølgingstid var 15 år. Deltakerne var fra 65 år og oppover. I løpet av oppfølgingstiden var det 2.858 deltakere som fikk en Alzheimers-diagnose. Alzheimers sykdom er den klart vanligste formen for demens.
Og, viser studien, mindre enn ett egg om dagen har betydelig reduserende effekt på risikoen for å utvikle sykdommen. Skalaen der deltakerne svarte om egginntaket sitt gikk fra «aldri/sjelden» til fem ganger i uka, og de som svarte sistnevnte hadde den laveste Alzheimers-risikoen. De som aldri spiste egg hadde høyest.
Men du må ikke ha i deg fem ukentlige egg for å få god effekt på hjernehelsen. Fem egg ga en redusert risiko på 27 prosent. Men det å spise egg i det hele tatt – altså ett i uka – ga en redusert risiko på 17 prosent.
– Dette er en godt gjennomført studie i en nokså selektert befolkning, nemlig i et adventistsamfunn, sier demensforsker Geir Selbæk.
Adventistene anses å være svært helsebevisste, og dataene fra «Adv Health Study-2» er brukt i en rekke studier på helse og kosthold. De amerikanske forskerne påpeker også at de har et usedvanlig bredt egg-konsum – fra at noen ikke spiser egg til at noen spiser mange egg.
Selv om resultatene på mange måter ikke er overraskende, taler de på et vis midt imot tidligere viten.
– For noen år tilbake var man bekymret for at inntak av egg kunne ha en negativ effekt på helse generelt og hjernehelse spesielt ved at det kunne øke kolesterolnivået i blodet. De senere årene har det vist seg at moderate mengder egg som del av et balansert kosthold ikke har en slik negativ effekt. Tvert imot har flere studier vist at inntak av egg kan redusere risikoen for kognitiv svikt eller demens. Dette bekreftes nå i denne studien med et stort antall deltakere og lang oppfølgingstid.
Ny demensstudie: Disse har betydelig økt risiko
Avgjørende for hjernehelsen
Det er som nevnt kanskje ikke helt overraskende at eggspising kan ha denne effekten. Egg inneholder blant annet kolin og fosfatidylkolin, som, viser forskerne til, er sett å være svært viktig for både hukommelse og såkalt synaptisk funksjon, som vil si nervecellenes kommunikasjonsevne.
DHA, som finnes i egg, er dessuten en omega 3-fettsyre som er viktig for hjernefunksjonen, og videre peker forskere på flere stoffer i egg som både skal kunne bedre alt fra humør til kognitiv funksjon, samt redusere oksidativt stress.
Mange gode grunner til å spise egg, med andre ord – uansett om du frykter Alzheimers sykdom eller ikke.
– Egg inneholder en rekke næringsstoffer som er gunstig for hjernen. Det er ikke så overraskende når vi tenker på hvilken funksjon et egg ellers har, poengterer Selbæk.
Han er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, samt professor ved Universitetet i Oslo.
– Egg inneholder substrat for viktige signalstoffer, vitaminer, proteiner og fettstoffer som trolig har avgjørende betydning for hjernens funksjon.
Glemsk? Slik vet du om det er grunn til bekymring
Forskerne påpeker for øvrig at eggkonsumet i deltakergruppa er lavere enn i den amerikanske befolkningen for øvrig, noe som kan bety at det er enda mer å hente, mener de. I Norge spiser vi stadig mer egg, ifølge SSB, og i dag produseres og importeres omkring 230 egg per person i året. Om alt dette spises opp spiser vi med det rett i underkant av 4,5 egg i uka i snitt.
Hva gjelder kolesterolet har Linda Granlund ved Helsedirektoratet påpekt at studier tyder på at ett egg om dagen ikke påvirker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Kan halvere forekomsten
Men selv om egg og hjernehelse er noe vi vet litt om, så er det per nå ikke nok dokumentasjon på konkrete kostholdsgreps betydning for demensrisikoen, ifølge Selbæk.
Han er en av forskerne bak den store internasjonale rapporten Lancet Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care (2024), der en rekke forskere fra en rekke land lister opp nå 14 modifiserbare risikofaktorer for demens. Altså 14 risikofaktorer vi potensielt kan gjøre noe med. Ifølge forskerne ville vi ved å fjerne disse risikofaktorene helt forhindret eller utsatt nesten halvparten av demenstilfellene verden over.
Men risikofaktorene som har fått plass i rapporten skal være svært godt dokumenterte og derfor er det flere potensielle risikofaktorer som ikke er med, blant annet konkrete kostholdsfaktorer.
– Det skyldes først og fremst at det er vanskelig å definere hvilken del av kostholdet som er viktig. I så måte er denne studien et interessant bidrag. Det er liten tvil om at kosthold har betydning, ikke minst på grunn av indirekte effekt via sykdommer som diabetes, hypertensjon, høyt kolesterol og fedme, poengterer Selbæk.
NRK-profilen falt på jobb. Så fikk han diagnosen
14 risikofaktorer som kan påvirkes
I 2050 antas det at nær 240.000 nordmenn har demens. Ingenting øker risikoen mer enn høy alder, men det er altså likevel flere ting du kan gjøre for å redusere den.
For eksempel anslår forskerne bak Lancet-rapporten, som har blitt oppdatert flere ganger, at vi kunne hindret eller utsatt sju prosent av demenstilfellene dersom ingen hadde ubehandlet dårlig hørsel. Altså kan kanskje en hørselssjekk og et høreapparat ha en del betydning – uten at man kan slå fast hvilken betydning høreapparatet har.
Det er for øvrig sett sammenheng mellom demensrisiko og både synet og luktesansen også, uten at sistnevnte har fått plass i Lancet-rapporten i dag.
Noen av de 14 modifiserbare risikofaktorene er det lettere å gjøre noe med enn andre. Alle de 14 risikofaktorene er som følger:
Modifiserbare risikofaktorer tidlig i livet:
- Manglende skolegang
Modifiserbare risikofaktorer midt i livet:
- Hørselstap
- Høyt kolesterol
- Depresjoner
- Hjerneskade
- Fysisk inaktivitet
- Diabetes
- Røyking
- Høyt blodtrykk
- Fedme
- Overdrevent alkoholinntak
Modifiserbare risikofaktorer sent i livet:
- Sosial isolasjon
- Forurensning
- Synstap
Med andre ord er noen av tiltakene som potensielt kan redusere risikoen å bruke høreapparat og briller eller linser, unngå og/eller behandle sykdommer og tilstander som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og fedme, holde deg aktiv, samt unngå røyking og et høyt alkoholinntak.
Slik holder du deg ung lenge – to tidspunkt i livet kan være viktige