Ingenting er mer hjemme for Sunniva enn hagestuen hos mor Kirsten Gaard og far Thorir Hergeirsson i Klepp.
Horisonten er rett der ute.
– Her er det liksom oss og Jæren, sier Sunniva.
Og mye vær.
– Før søsteren min og svogeren min flyttet hit hadde jeg ikke tenkt på at det var mye vind. Men svogeren min klager over hvor værhardt det er her, smiler Sunniva.
I sommer kan kakegründeren slappe ordentlig av.
Etter mange år med arbeidsdager som gjerne begynte før kl. 06 og varte til midnatt.
– Jeg vet at de som er igjen når jeg er på ferie, ordner opp. Og skulle det dukke opp en krise, vet jeg de tar kontakt.
Eier alt selv
I mange år var det ikke sånn.
Ikke fordi hun og medgründer Ragnhild Gaarde ikke hadde flinke folk, men fordi de vokste så fort.
Derfor måtte de gjøre mye sjøl.
– Da vi startet opp var det ingen banker som hadde tro på to jenter med søte cupcakes og rosa butikk.
Det kan de angre på nå.
I fjor fablet Sunniva og Ragnhild om en omsetning på 60 millioner kroner. Fasiten ble 78 millioner.
I år ligger Soulcake AS an til å omsette for rundt 100 millioner kroner.
Og Sunniva og Ragnhild har stablet mye på beina sjøl.
De eier alt selv, sammen med mannen til Ragnhild, Dragos-Ionut Bucaratu og foreldrene.
Dragos er også daglig leder.
Brenne for – brenne litt ut
I 2020 startet hun og medgründer Ragnhild opp sitt første utsalg på Karl Johan.
De to hadde begynt å samarbeide i 2018.
De tok imot bestillinger fra hver sin instagramkonto og sendte bakverket ut fra hvert sitt lille kjøkken.
– Når en av oss dro på ferie, overtok den andre kakebestillingene.
Så fikk de seg utsalgslokaler på Karl Johan og produksjonslokaler på 100 kvadratmeter.
Tenkte det var luksus og rikelig med plass.
Men det tok ikke mer enn et par ansatte i tillegg til dem, før lokalet ble for trangt.
Siden har Soulcake hatt mer enn nok med å vokse i takt med etterspørselen.
I 2023 da det sto på som verst, måtte de permittere de ansatte for å stable på beina depositum for to nye salgssteder og et nytt produksjonslokale på 600 kvadratmeter.
Da stilte også foreldrene som kausjonister.
– Valget var mellom å vokse mye eller stå stilt og ikke dekke etterspørselen. Da handlet det bare om å gjøre det som måtte gjøres.
De klarte det. Og alle de permitterte ble kalt inn igjen for å fylle etterspørselen.
Underveis har de brent seg litt ut begge to.
– Ragnhild pleier å si av hvis du vil lykkes med noe må du brenne for det og regne med å brenne ut et par ganger.
Siden har det blitt cookies og nye kakekolleksjoner for hver sesong.
I påsken måtte de ha inn 15 ekstra par med hender for å mette etterspørselen etter påskecookies.
Det er en av Sunnivas favoritter sammen med den de begynte med, den med sjokolade og fyll av salt karamell.
Blir ikke mett
Og markedet blir ikke mett på godsakene Sunniva og Ragnhild og de nå 115 ansatte tryller frem.
De har hatt store investorer på døra.
– De ville at vi skulle starte raskt opp i Bergen og Stavanger med fryselager. Men det vi lager er ferskvare. Med skikkelige ingredienser. Vi sa nei takk til det.
De ofrer ikke kvalitet for kvantitet.
Vil ikke se at produktene de har lagt sjela i mister sjela fordi de gode råvarene og det ferske byttes ut med billigere ingredienser og konserveringsmiddel.
Før hun startet opp med Soulcake bakte Sunniva til inntekt for veldedighet.
Og solgte kaker fra et hjørne i første etasje i Jærhagen.
– Det var lange køer da også. Da var det veldedighet som solgte. Så likte de kakene og kom tilbake for dem.
I august er Sunnivas ferie slutt.
– Da smeller det, forteller Sunniva.
Nye prosjekter.
Nye samarbeid.
Utsalget på Strømmen får kafé.
Og så venter et samarbeid med en stor aktør.
– Vi må ansette flere. Jeg regner med vi blir 120–130 i løpet av høsten, sier Sunniva.
Hjemme på kjøkkenet
– Hvorfor tror du dere har lykkes så godt?
– Både Ragnhild og jeg er god blanding av utålmodige og tålmodige. Vi er uredde. Dessuten har vi aner fra Jæren begge to. Vi er ikke redde for å ta i et tak eller sette i gang med noe som krever mye arbeid.
Men det begynte på kjøkkenet hos Thorir og Kirsten i Kjengaren.
– Jeg har bakt her hjemme på kjøkkenet siden jeg var bitte liten. Pappa var jo mye ute og reiste, men han var flink til å lage mat. Når han var hjemme var jeg på kjøkkenet med ham. Jeg husker han bakte så gode islandske julekaker med oss.
– Vi bakte de kakene jeg hadde bakt med moren min. Men det var Kirsten som var god på gjærdeig, legger Thorir til.
Han vil ikke ta mer av æren enn han skal.
Kjøkkenet hjemme står fortsatt til disposisjon til barna.
I hvert fall et par av dem.
Når Sunniva er hjemme i Kjengaren på Klepp blir det lange måltider.
– Frokosten er lang og samtalen rundt bordet handler om hva vi skal lage til middag, ler hun.
Tok nesten skalpen
Sunniva var kanskje fem år. Og hun ville bake.
Men de manglet egg.
Mor dro til butikken for å handle.
Sunniva klarte ikke vente.
– Mens hun var ute, fant jeg fram smør og sukker og begynte å piske med håndmikseren. Så havnet hår inn i mikseren som dro med seg både hud og hår.
Hun og Thorir ler av at moren ble stående og prate med naboen da hun kom tilbake fra handleturen og at Sunniva måtte komme ut til henne med håret surret i mikseren.
Arv og driv
– Jeg har alltid kjent at jeg vil tilbake til Klepp. Men hvis jeg skulle tatt med meg jobben, ville jeg startet opp produksjon her. Det er for krevende. Da vi gjorde det i Oslo i 2023, knekte det oss nesten, sier Sunniva.
Det blir ikke med det første, med andre ord.
Energien som holdt henne gående i de travleste årene tror hun er fra moren.
– Mamma sitter nesten aldri ned. Av Pappa har jeg lært å bygge team. I Soulcake vil vi tar vi vare på de ansatte. Vi ser de som gjør en god jobb. Ei som starta i butikken er nå ansvarlig for logistikken fordi vi så talentet hennes. Ei annen var flink med folk. Hun har nå HR-utdannelse og leder HR.
Men det var ikke all filosofien fra Thorir som egnet seg underveis.
– De første årene fulgte vi ikke akkurat Pappas trappetrinnsmodell. Den med å ta ett steg, ett trinn, av gangen. Det gikk for fort til å tenke på trinn.
I Soulcake vil de at de ansatte skal drøse med kundene. Hvorfor handler de cookies, cupcake og kaker? Og hvorfor kommer de igjen.
- Svaret er at folk som er triste får trøst. Noen skal feire noe og andre vil glede noen.
At noe faller i smak og at folk blir litt gladere eller får litt trøst av kakene deres er kanskje den viktigste driveren og nøkkelen til Soulcakes suksess.
Det gir også Sunniva glede.
– Den er jo nesten litt egoistisk den gleden jeg kjenner når folk liker det vi lager. Jeg husker ennå den gode opplevelsen av å være hun som fiksa den beste Oreo-kaken i 9A på Klepp ungdomsskole.
