(Nationen) For to år siden endret landbruksmyndighetene et vedtak om erstatning på nesten 10 millioner kroner, gitt til et pelsdyrselskap med farm på Jæren.

Man krevde nå at et utbetalt forskudd på 7,3 millioner skulle betales tilbake. En av grunnene var at den over 80 år gamle eneeieren før forbudet mot pelsdyrfarmer kom i 2018, var ilagt et forbud mot dyrehold.

Etter tapte klagerunder gikk den eldre mannen til sak mot Landbruks- og matdepartementet (LMD) i fjor høst – og i sommer tapte han i tingretten.

– Jeg kan bekrefte at dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, sier mannens advokat, Ulf Larsen i Advokatfirmaet Lund & Co DA.

– Staten har inngitt anketilsvar og bedt lagmannsretten om å forkaste anken, sier motparten, advokat Magnus-Johan Færø hos Regjeringsadvokaten.

– Tingretten kom til at Kalsvarden ikke oppfylte vilkårene for erstatning, slik Landbruks- og matdepartementet har konkludert med, konstaterer han.

Den tidligere pelsdyrbonden mener på sin side at tingretten har gjort en uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

– Tingretten konkluderte med at virksomheten allerede var avviklet i desember 2015, og at et av grunnvilkårene for erstatning derfor ikke var oppfylt. Vår klient er uenig i dette, sier Larsen.

– Det var forbudsloven som medførte at virksomheten ble avviklet, og vår klient ser fram til å få prøvet saken for lagmannsretten.

Ingen dyr etter 2015

Det er en noe uvanlig sak.

Høsten 2015 ble det aktuelle anlegget smittet av plasmacytose, som er en snikende sykdom med høy dødelighet. Det er ingen kjent effektiv behandlingsmåte, og her ble hele minkbestanden avlivet og pelset før året var omme.

Etter planen skulle nye dyr settes inn våren 2016, men det skjedde aldri.

I retten var partene uenige om det var et forskriftsmessig anlegg på pelsgården da forbudet ble kjent gjennom Jeløy-plattformen til den nye Høyre, Frp og Venstre-regjeringen (15. januar 2018). De var heller ikke enige om det var en klar årsakssammenheng mellom tapet og forbudsloven.

Staten argumenterte for at smitten ikke var til hinder for at det kunne bli satt inn nye bur lenge før 15. januar 2018. Risikoen var uansett noe selskapet måtte bære, og man mente driften var lagt ned lenge før skjæringstidspunktet.

Pels-selskapet mente på sin side at de hadde et forskriftsmessig anlegg på den aktuelle datoen, og at det bare manglet bur for at anlegget skulle være i forskriftsmessig stand, noe pelsdyrforskriften ikke oppstiller krav om. De mente ikke pelsdyrvirksomheten var avviklet i desember 2015, slik staten mente.

For tingretten var det sentralt om anlegget var avviket da Jeløya-plattformen ble lagt fram eller ikke, for det ville være avgjørende for om det eksisterte en årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet som skulle erstattes, og loven.

Etter en «samlet vurdering» kom retten fram til at pelsdyrvirksomheten ble avviklet i og med nedpelsingen i desember 2015. At eieren – som har veterinærfaglig bakgrunn – i retten sa at han fryktet ny smitte og derfor ønsket et lengre driftsopphold før innsett av nye dyr. Han sa dette skulle skje våren 2017.

Retten mente derimot at han må bære risikoen for å ha valgt å ha et lengre driftsavbrudd enn strengt nødvendig, og man påpeker også at det ikke var noen dyr på farmen i januar 2018.

Et av statens bevis var også selskapets egen årsberetning for 2015. Her heter det blant annet: «Hele dyreholdet ble avviklet i desember 2015 pga. sykdommen plasmacytose. Per dato foreligger det ingen bestemte planer om nytt innsett av livdyr».

Hadde aktivitetsforbud

Mens dette pågår blir også eieren ilagt et personlig forbud mot dyrehold på ubestemt tid, et såkalt aktivitetsforbud mot «alle typer aktiviteter knyttet til pelsdyrhold». Bakgrunnen var at Mattilsynet i 2025 og 2016 var på inspeksjoner, og kunne konstatere flere brudd på dyrevelferdsloven.

Det ble også levert en anmeldelse mot den eldre mannen som ble ilagt et forelegg på kr 75.000 for brudd på dyrevelferdsloven, noe han også godtok. Ifølge ligningstallene er han god for flere millioner kroner i formue, og hadde sist (2024) en skattbar inntekt på nesten en million.

I tingretten ble det forsøkt å gjøre et skille mellom det personlige aktivitetsforbudet og aksjeselskapets drift.

Det ble avvist av retten som mente forbudet hadde betydning for saken for mannen drev pelsdyrvirksomheten, var som daglig leder ansvarlig for driften, samt styreleder og eneste aksjeeier i selskapet da han ble ilagt et tidsubegrenset aktivitetsforbud.

Det ble ikke lagt fram dokumentasjon som kunne underbygge at et vitne og mannens ektefelle skulle ha planlagt å overta driften.

«Driften var som følge av både plasmacytosesmitten og aktivitetsforbudet avsluttet flere år før offentliggjøringen av Jeløya-plattformen. En oppstart av driften i nær fremtid fremsto grunnet dette som lite realistisk, slik saken var opplyst for retten», heter det i dommen.

Mannen tapte altså søksmålet i tingretten og ble også dømt til å betale statens saksutgifter, 159.900 kroner.

Ankesaken er først ventet å komme opp til neste år.