Det var en litt trist feiring på Nærbø legekontor onsdag, da Torvald Einar Malenius Tjåland gikk av med pensjon.
– Det jeg kommer til å savne mest er kontakten med pasientene og kollegaene mine. Jeg skulle gjerne hatt et program hjemme, slik at jeg kunne fulgt med på hvordan det går med pasientene, sier han.
Slutter med vemod
Tjåland er ved god form og hadde ikke sluttet ved mindre han måtte. Kommunen har en øvre grense på 70 år, og ettersom han fylte 70 år den 8. juni, har han utsatt pensjonstiden lengst mulig. Samtidig med Tjåland, slutter også kollega Ingrid Reiestad. Det har gjort det noe lettere for ham at de er sammen om det.
Både pasienter og ansatte kommer til å savne Torvald Tjåland, uttrykker de. Flere av pasientene har spurt hvor lenge han har igjen, eller så har de spurt etter han de dagene han ikke har vært til stede.
– Han er veldig verdsatt her. Jeg begynner nesten å grine, og jeg har bare kjent deg i en måned, sier Ingrid E. Mabda Falnes, som skal ta over jobben etter han.
Jobben er i gode hender
Falnes er utdannet bioingeniør, og etter 15 år på sykehus var hun lei av å jobbe turnus. Da hun hørte ryktene om at Tjåland ute på Nærbø skulle pensjonere seg, tok hun en telefon til legekontoret og ble straks invitert over på en kopp kaffe.
40-åringen søkte på stillingen da den ble lyst ut i januar, og nå har hun hatt en måneds opplæring med Tjåland.
– Det er flott å kunne overgi jobben til en bioingeniør, det er mest naturlig, sier Torvald Tjåland.
Falnes og Tjåland er begge enige om at det er et flott arbeidsmiljø å jobbe i, og Falnes trives veldig godt allerede. Hun legger likevel ikke skjul på at det er mye å sette seg inn i, og at det er en stor jobb å gå i Tjåland sine fotspor.
– Jeg kan ikke fylle hans sko, han har tross alt jobbet her i 45 år. Jeg har forberedt meg på at jeg ikke når opp til hans standard enda, men jeg er meg og jeg kommer til å gjøre det beste jeg kan, sier Falnes.
– Torvald har gitt meg god opplæring, og har virkelig lagt til rette for at det skal være greit å overta, tilføyer hun.
En travel mann
I Tjåland sin karriere har han hatt det faglige ansvaret for de tre legekontorene i Hå kommune. Han har også vært innom sykehjemmet, omtrent en gang i uken for å ta prøver. Som den eneste i hans stilling, har han jobbet med å analysere blodprøver og kvalitetssikre blant annet utstyret som har blitt brukt.
– Det blir fort mellom 30–50 blodprøver til dagen, så det er travelt, sier han.
I tillegg er han også ansvarlig for bestilling av nye varer. Gjennom hele karrieren har han stort sett fått det han har pekt på av utstyr. Likevel har han ikke brukt mer enn nødvendig av kommunen sine penger.
– Jeg har jobbet som om det var min egen bedrift. Det jeg har spurt etter har vært helt nødvendig utstyr, sier Tjåland.
For mange år siden ba han om å få et destillasjonsapparat. Dette ble til en artig historie i helsemiljøet ute på Nærbø.
– Da var det mange som lurte på om jeg skulle begynne å brenne sprit, men jeg trengte det jo bare for å ha rent vann, sier han og flirer.
Innholdsrik karriere
Som ung voksen dro Tjåland i militæret. Da han kom hjem var det for sent på året til å starte med studier, og valgte dermed å ta et kurs som ga han sveiseutdanning. Han fant fort ut at han skulle studere til å bli fysiokjemiker, ettersom han hadde en stor interesse for naturfag, og ønsket å jobbe med mennesker.
Den gang måtte en bevise at en var i stand til å jobbe på et sykehus før en fikk begynne på utdannelsen, dermed hadde han noen måneder i pleien på forhånd. Da han var ferdig med det toårige studiet, ventet et pliktår, før han gikk videre til en turnusjobb.
– Det var ikke noe for meg, og da det ble ledig stilling ute her i 1976 så søkte jeg, sier Tjåland.
I september 1976 startet Torvald Tjåland å jobbe på Nærbø. Der har han vært siden, med unntak av noen permisjonsperioder. Han var med i FN-styrken i Libanon, hvor han jobbet på et feltsykehus. Da jobbet alle enhetene sammen inne i et telt, og alt måte gjøres fra bunnen av. I tillegg dro han sammen med Strømmestiftelsen til Mali under sultkatastrofen.
– Vi kjørte lastebiler fulle med forsyninger fra Tyskland til Mali. Vi skulle egentlig så korn, men de kom aldri frem, sier han.
Pensjonisttilværelsen
Tjåland har sertifikatet på buss og har kjørt litt ved siden av fulltidsjobben. Det er noe han alltid har likt å gjøre. Nå som han er pensjonert, ser han ikke bort fra at han kommer til å kjøre litt rutebuss.
– Jeg klarer ikke å legge meg på sofaen og se på fjernsyn. Jeg må gjøre noe fornuftig, sier kjemikeren.
I tillegg til en tanke om å bli bussjåfør, kommer han til å spille mye musikk. Han spiller både saksofon og trekkspill i Frimenn, og har sin egen saksofongruppe.
– Skulle jeg begynt helt på ny, hadde jeg nok utdannet meg innenfor musikk, sier han.
Noe av det han ser mest frem til er å få tilbringe enda mer tid med de fem barnebarna hans.