Den nye livsstilen handler til dels om å rydde. Bokstavelig talt har Hege og ektefellen Martin Bjerkreim satt som mål å rydde absolutt hele huset i 2025. Men ryddejobben er mye mer enn bare bokstavelig.
– Én ting er å rydde boden. Det siste året har jeg jobbet mye med å rydde i tankene, bekymringene, prioriteringene og relasjonene mine, sier trebarnsmoren.
Takle stress, og ta vare på kloden
Hun har for lengst kommet seg på bena etter at hun møtte veggen i 2022.
– Det er ikke sånn at først møter du veggen og så går det alltid bra igjen. Jeg må hele tiden jobbe med endringene. Før kunne jeg presse meg selv. Etter å ha møtt veggen, har jeg fortsatt ikke en reservetank å gå på, sier Bjerk, som kommer fra Bryne og er bosatt i Sandnes.
I praksis betyr det at hun legger inn tid til å hvile etter travle perioder i musikerjobben.
Hun har lest mye litteratur innen livsstil, helse, hvile og barneoppdragelse. På jakt etter svar på spørsmålet: Hvordan leve et fint og behagelig liv i et samfunn som går i 120 kilometer i timen? Og samtidig ta vare på den eneste kloden vi har?
– Klimakrisen er reell og viktig for meg. Jeg søker etter et mest mulig bærekraftig liv. Men skal jeg leve hundre prosent klimavennlig, krever det så mye innsats at det går utover tiden med sønnene mine. I stedet for å arrestere hverandre på det vi gjør feil, synes jeg vi skal være støttende og positive til hverandre når vi gjør noe riktig. Jeg lever ikke perfekt miljøvennlig, men er opptatt av de små tingene, som å spise opp maten, sortere søppelet, handle brukt og ikke kjøpe ting man ikke trenger, sier hun.
Mammasjokket
Bjerk snakker om mammarollen som givende, krevende og først og fremst et stort sjokk da den nye tilværelsen som mamma startet.
– Da jeg ble mamma som 26-åring, fikk jeg fullstendig sjokk over hvor altoppslukende den nye tilværelsen var. Jeg følte meg ensom og lite forberedt – selv om jeg var en av dem som forberedte meg over gjennomsnittet. Jeg var ikke forberedt på hvor stor og krevende, og til tider skremmende, oppgave det er å være forelder.
Når Hege snakker høyt om mammarollen, som hun gjerne gjør, tror hun det meste gjelder for fedrene også. Men likevel mener hun noe er særeget for mødrene.
– Mannen min og jeg samarbeider veldig godt. Det blir fort generaliserende når vi setter mammarollen opp mot papparollen. Men jeg tror mødrene fortsatt gjør mye av det usynlige arbeidet – det tredje skiftet. Og gjør mer av tankearbeidet og har flere bekymringer enn fedrene. Jeg tror det er bekymringene og tankearbeidet som fører til at kvinner er mer sykemeldt enn menn, sier Bjerk.
Så kommer vi til tipsene og triksene som Bjerk har opparbeidet seg nå etter ni år som mamma. For det første har hun og Martin et planleggingsmøte hver søndag.
– Da snakker vi om uken som kommer. Det er både for å planlegge hvordan vi skal løse logistikken, men også få inn de verdibaserte ønskene våre som gir energi. Om det er å få tid til å besøke noen, få inn en treningsøkt eller noe annet som gir glede, sier hun.
Andre leveregler er å prøve å legge seg klokken 22 hver kveld, unngå alkohol, prioritere hvile og gjøre den store ryddejobben (som vi kommer tilbake til).
– Mange av disse valgene er upopulære, og jeg forstår at mange ikke vil ha det slik. Men det er gode råd som kan være nyttige for alle som vil ha overskudd og hvile. Er du ikke villig til å gi avkall på en del ting, kan det være vanskelig å oppnå målet. Det finnes ingen rask løsning på utfordringene mange møter i en stressende hverdag med små barn, sier hun.
Hun legger til at hun selv ikke er et perfekt prakteksempel.
– Jeg har kort lunte og får ofte dårlig samvittighet når dette går utover barna. Det virker som alle andre er så flinke til å være rolige og pedagogiske i stressende situasjoner med ungene, mens jeg kjefter og klikker i det vi er på vei ut døra på fotballtrening, har dårlig tid og ingen vet hvor leggbeskytterne er.
Rydder i hus og i hode
Mer om den store ryddejobben.
I en fase av livet der tid er en knapphet, gikk paret inn for en storopprydning i huset.
– Når man har tre barn, og alle roter på hver sin måte, muligens fordi de tar etter sin mor og ikke har lært hvordan de skal rydde, har man et par kjepper i hjula. Samtidig som det minste barnet må observeres konstant, forteller Bjerk.
Med det utgangspunktet, klarte paret likevel å finne en strategi:
– Vi har en liste med hva som skal ryddes, sorteres, kastes og gis bort. Så rydder vi litt og litt innimellom når vi har tid. Motivasjonen min er dopamin-boosten jeg får av å krysse av et punkt fra lista.
Litt uti desember ser det ut som at paret kommer i mål innen året er omme. Kanskje, eller i hvert fall nesten. Da har de brukt et helt år på å rydde et helt hus.
– Det vanskeligste er å sortere og kaste ting med affeksjonsverdi og gode minner, som for eksempel babyklær. Det gjør vondt i hjertet å gi dem videre, og innse at den epoken i livet er over. Samtidig gjør det godt etterpå når man har tatt et valg, ryddet opp og bestemt seg for å gå videre i livet. En annen ting som er vanskelig å kaste, er den evige haugen med barnekunst og diverse «skatter» som barna insisterer på å beholde. Alle halvferdige tegningene med kruseduller.
– Etter ett år med rydding, synes du et ryddigere hus fører til et bedre liv?
– Ja, på en måte. Jeg slipper å kjefte og smelle på vei ut døra fordi vi ikke finner leggbeskytterne, for nå har de sin faste plass som alle vet om. Det hjelper på stemningen på morgenen når vi vet hvor matboksene og laderne til skole-PC ligger. Hvis du først har gjort en skikkelig opprydning, skjønner du hvor frustrerende det er å bruke masse tid på tingene dine. Det er nesten som et fengsel. Jo flere ting du har, jo mer tid må du bruke på å forholde deg til dem, sier hun.
Kastet de gamle skolestilene
For ordens skyld, så mener hun ikke at det er noe i veien med noen barneleker på stuegulvet eller de uskyldige bevisene på at her bor det faktisk en familie på fem. Eller et par hybelkaniner som fort dukker opp her og der.
Det handler mer om tingene som er lagt bort, i boden, rotehylla eller roteskuffen. Det handler om skolestilene og kladdebøkene som Bjerk har tatt vare på gjennom hele skolegangen.
– Flink pike som jeg var, har jeg tatt vare på alt skolearbeidet siden barneskolen. På loftet hadde jeg fortsatt disse permene stående på rekke og rad. Til og med mattekladder har jeg prestert å sette inn i pene plastlommer og sortert etter dato. Jeg klarte endelig å kaste de gamle permene, som har blitt med meg på så mange flyttelass.
Dette, sammen med gamle klær, ødelagte duppeditter og ting som bare stues bort for deretter å bli med på neste flyttelass, har nå blitt ryddet opp i.
Men hva med ryddejobben som ikke er materiell?
– Jeg har alltid grublet mye og kjent på dårlig samvittighet. Derfor har det blitt viktig for meg å ta mer bevisste valg. Jeg har blitt mye bedre til å rydde og sortere i tankene og bekymringene mine, sier hun.
Hun sier nei til mye, for å si ja til det hun bryr seg aller mest om.
– Ungene er det viktigste i livet, og det livet handler om akkurat nå. Jeg har ingen fasit, men jeg håper å kunne hjelpe andre i den umulige skvisen vi mødre står i, sier Bjerk, som nylig ga ut boka «Mamma redder verden» om temaet som har opptatt henne mest de siste årene: Jakten på en bærekraftig livsstil i den altoppslukende tidsklemma.