På Langholen gård, midt mellom Undheim og Sikvaland i Time kommune, har Ingolf Skårland funnet fram dronen.
Her driver han småbruk på sine 20 dekar dyrket mark.
I disse dager går han og venter på en enda større drone, en DJI Agras T 100, som skal kunne gjødsle, kalke og frakte gods inntil 100 kilo.
Skårland har alltid vært interessert i flygende objekter, og har tidligere drevet med radiostyrte helikopter.
For noen år siden ble han mer interessert i å bruke droner til landbruksarbeid. Da begynte han også å se på muligheten for å ha dette som jobb, og startet Skårland Agri Drone AS.
– I år har våren vært kald og sein, så akkurat nå hadde dronen vært til nytte med gjødsling av beiting tidligere enn bøndene kan nå, sier Skårland.
Skal ikke erstatte traktoren
Langholen er ikke flate Jæren. Skårland har selv gått og båret sine tonn med gjødsel gjennom livet.
– Her har vi gjødslet for hånd. Ved hjelp av ny teknologi gjør vi det mulig å utnytte vanskelig tilgjengelige arealer som ellers blir liggende brakk. Dette gir bedre beitemuligheter og bidrar til et mer bærekraftig landbruk, mener han.
Fram til den nye og større dronen kommer, bruker han sin nåværende drone til å ta bilder av marka.
Bildene analyseres senere ved hjelp av et program som kan se hvor god veksten i jorda er, om det er dødt gress og lignende.
Slik skal arbeidet bli mer effektivt.
Ambisjonen til Skårland er å gjøre norsk landbruk mer klimavennlig og effektivt. Det betyr ikke at verken han eller andre bønder skal tenke på å sette vekk traktoren, men at dronen kan være et supplement.
Planen er at bonden leier Skårland Agri Drone sin ekspertise og utstyr.
– Når bøndene får øynene opp for dette, tror jeg det kan bli et stort marked for det. Vi satser på å dekke Rogaland, samt deler av Vestland og Agder. Kanskje ringer det noen bønder fra flate Jæren også, når de står med fuktige kjevler og ikke kommer seg utpå med traktor.
– Må tilpasses norsk landbruk
At droner blir diskutert og prøvd i landbruket, er ikke noe nytt.
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) har vært på mange landbruksmesser opp gjennom årene.
Der har det vært droner i mange år.
Men nå er de billigere.
– Jeg er helt sikker på at dette blir mer og mer aktuelt for norske bønder. I tillegg til flygende droner, kan en også se mer av selvgående maskiner på bakken. Det finnes veldig mange muligheter til hvordan dette kan hjelpe bonden, sier Pollestad.
Han trekker blant annet fram sprøyting og overvåking av jordene fra lufta, slik at bøndene får mer info.
Ved tidligere nyvinninger, som da melkeroboten kom, har det vært fokus på å presse fram stordrift og større enheter. En drone kan ha motsatt effekt, mener Pollestad.
– De kan også brukes på mindre gårdsbruk. Vi ønsker at myndigheter, leverandører og dronekompetansen skal jobbe sammen for å utvikle dette og tilpasse det norske landbruket. Det tror jeg er avgjørende for hvilken effekt denne utviklingen vil ha på jordbruket, sier han.
Torulv Time, leder i Time bondelag, er også positiv til bruk av droner i landbruket.
Han påpeker at han på ingen måte er ekspert på temaet, men ser for seg å kunne bruke det selv også.
– Jeg tror det er et kjempepotensial. Det høres forlokkende ut, og for min del hadde det vært spesielt aktuelt å punktsprøyte mot ugress. Nå gjør vi det for hånd. Så er det nok visse problemstillinger og skjær i sjøen, her også, sier han.
Redd alvorlige ulykker
For det er ikke bare positive ting med droner, mener småbrukeren fra Time.
Nå etterlyser han større engasjement blant politikere og fagmiljøene, for å på plass lover og regler for droner i landbruket.
Hvem som helst kan kjøpe disse dronene, og Skårland frykter at de kan bli tatt i bruk uten nødvendige tillatelser.
– Vi jobber aktivt med å få på plass et nasjonalt droneråd for landbruket, i samarbeid med Nordic Edge og statsforvalteren i Rogaland, sier han.
Han forteller at de selv er godkjente piloter og operatører av store landbruksdroner, og at de har lisenser og sertifikater som Luftfartstilsynet krever. Droner og lisenser har de skaffet gjennom .
– Men jeg er redd for at det kan bli litt cowboy-tendenser – at folk bare kjøper disse dronene. Uten tydelige rammevilkår kan det skje alvorlige ulykker. Det virker ikke som politikerne vil ta det seriøst før det faktisk skjer en alvorlig ulykke, sier Skårland.
Geir Pollestad er er enig i at det haster å komme videre med rammevilkår på reguleringen.
– Samtidig er vi opptatt av at det ikke skal bli veldig byråkratisk å ta i bruk – at du ikke må søke ni statlige etater for å fly på din egen eiendom, sier Pollestad.
Får støtte fra kommunen
I skrivende stund venter Skårland på svar fra Mattilsynet på sin søknad om dispensasjon til å sprøyte plantevernmidler mot ugress ved bruk av drone.
På innmarksbeite kan det være utfordrende å bekjempe ugress grunnet vanskelig tilkomst med motorisert kjøretøy som traktor og ATV. Oftest må en i tillegg gå ut i større deler av terrenget med ryggsprøyte.
Her har de også fått støtte fra Time kommune.
– Bruk av drone kan derfor være et aktuelt redskap til å bekjempe ugresset på en mer HMS-sikker måte for gårdsbrukeren. Dette både grunnet mindre eksponering fra avdrift av plantevernmidler under utføring av arbeidet, og fra usikker kjøring i kupert terreng, skriver fagleder landbruk Torfinn Nærland i Time kommune i mars.