Onsdag 14. oktober fikk Viltsykehuset i Stavanger en telefon fra en person som observerte en skadet vandrefalk på Nærbø.
To skuddsår
– Fuglen ble funnet på et jorde ved Vigre på Nærbø. Dagene i forveien var den observert av fuglefotografer, som så at fuglen hang med den ene vingen, sier Torfinn Rosfjord, som er frivillig ved Viltsykehuset i Stavanger.
Viltsykehuset tok fuglen inn til seg. Den tyske veterinæren Sophia Munk og lege Lars Folkman opererte fuglen.
– Vi tok røntgen av fuglen to ganger, og fant to sår. Først ett i vingen og deretter ett i halen, sier Munk som jobber på Viltsykehuset.
Hun viser frem kulene som hun opererte ut av fuglen. Ifølge Munk er dette blyhagl, som er ulovlige å bruke.
– Ingen grunn
Rosfjord holder fuglen rundt føttene mens Munk vasker buret hans. Tar Rosfjord en finger foran fuglens ansikt, åpner fuglen munnen tilsynelatende for å bite ham.
Rosfjord og Munk er oppgitt over at noen kan skyte en vandrefalk.
– Det er ingen god grunn til å skyte en vandrefalk. Noen skyter ville fugler fordi fuglen tar jegerens bytte. Det blir jo bare spekulasjon, fordi vi vet ikke hva som har skjedd her. Personen kan jo også ha bommet. Men du kan jo ikke bare skyte uten å vite hva du skyter på, sier Munk.
De to har fulgt opp fuglen helt siden de tok den inn. I skrivende stund er vandrefalken fortsatt inne på Viltsykehuset.
– Operasjonen var vellykket. Sårene har grodd fint. Men fuglen spiser ikke nok, og han holder ikke på mat, forteller de.
Veterinæren mistenker blyforgiftning. Hun forsøker å ta blodprøver av den som skal sendes inn til laboratoriet, men får ikke nok blod. Hun gir fuglen medisiner mot blyforgiftning.
– Han reagerer positivt på behandlingen, skriver Rosfjord på SMS én uke etterpå.
Ga fengselsstraff
I 2015 skrev Jærbladet at en jeger ble dømt til fengsel i 25 dager, fikk våpenet inndratt og ble fradømt retten til jakt etter å ha skutt en vandrefalk på gåsejakt ved Orrevatnet.
– Dette er både en viktig og dessverre helt nødvendig dom, sa Knut Henrik Dagestad fra Statens naturoppsyn til Jærbladet i 2015.
Vandrefalken ble nesten utryddet på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Årsaken til den dramatiske tilbakegangen var både miljøgifter og at vandrefalker var samleobjekt og at noen jegere så rovfuglene som konkurrenter til jaktbart vilt.
Etter at vandrefalken ble freda i 1971 har bestanden etter hvert økt.
– Heldigvis skjer ikke dette ofte, sier Rosfjord ved Viltsykehuset.
Ifølge Artsdatabanken er vandrefalken klassifisert som livskraftig. Den gikk fra å være i kategori «nær truet» til «livskraftig» på bakgrunn av at bestanden økte i våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge.
I 2015 var det anslagsvis 1430–2070 vandrefalker i Norge. Det var en sterk bestandsvekst frem til 2009, da det var en nedgang. Nå anslås det igjen å være rundt 1500–2200 vandrefalker i Norge.
