(Nettavisen) Se på innholdslisten neste gang du handler: Sjansen er stor for at du finner ordet maltodekstrin. Det er en stivelsesbasert ingrediens som matindustrien bruker for å gi fylde, tekstur og bedre konsistens.
Det finnes i hundrevis av produkter, fra frokostblandinger og sausposer til leverpostei og tacokrydder. Enkelte produkter, som noen Rett i Koppen-poser, kan faktisk ha maltodekstrin som hovedingrediens.
Tormund Gerhardsen har utviklet appen «Trygg Mat», der man kan skanne matvarer for å få mer informasjon om hva de inneholder. Han har opparbeidet en database på titusenvis av produkter. Fra denne har han laget en egen oversikt over norske matvarer som inneholder maltodekstrin og funnet stoffet i over 2000 produkter.
– Antall norske matvarer med maltodekstrin er økende i databasen vår. På denne tiden i fjor var tallet 2048 produkter, mens det akkurat nå ligger på 2221. En økning på over 8 prosent på ett år, forteller Gerhardsen.
Oversikten over alle de 2221 varene med maltodekstrin på Trgg Mats nettsider er sortert synkende etter antall ganger de er skannet i appen. Med andre ord er det rimelig å anta at varene øverst i listen også er blant dem som selges mest i butikkene.
Her er de 20 mest skannede varene:
Forskere sperrer opp øynene
Maltodekstrin omtales ofte som «skjult sukker». Fordi maltodekstrin er laget av stivelse, ikke av sukrose eller fruktose, regnes det teknisk sett ikke som et sukker i næringsdeklarasjoner. Her klassifiseres det som et komplekst karbohydrat.
Men kroppen vår bryr seg ikke om den tekniske definisjonen. Når maltodekstrin havner i tarmen, brytes det raskt ned til glukose – akkurat som vanlig sukker. Samtidig har maltodekstrin en nøytral smak, løser seg lett opp i væske og gir ikke den kraftige søtsmaken man får fra sukker. Derfor brukes det for å gi volum, bære andre smaksstoffer, og sikre høy energi uten å bli for søtt eller tungt i konsistens.
Resultatet er like fullt at maltodekstrin får blodsukkeret til å stige raskt. Maltodekstrin har faktisk en høyere enn sukker, og effekten på blodsukkeret kan derfor være enda kraftigere enn ved inntak av vanlig sukker.
Dette er en av grunnene til at maltodekstrin ofte også tilsettes i ernæringsprodukter til eldre og spedbarn. Når man trenger rask energi, så gir maltodekstrin akkurat det: et umiddelbart påfyll av glukose til blodet og musklene.
Også i sportsdrikker og energiprodukter er maltodekstrin spesielt utbredt. Blant annet kan sportsdrikker ha over 60 prosent maltodekstrin.
De siste årene har forskere begynt å se nærmere på hvordan dette stoffet påvirker tarmhelsen – og noen av funnene har fått fagfolk til å sperre opp øynene.
Alarmerende resultater
En studie fra anerkjente Cleveland Clinic viste i 2022 at stoffet kan angripe tarmens slimhinneceller.
Forskerne observerte at mus som fikk maltodekstrin i kosten utviklet mer tarminflammasjon, raskere sykdomsutbrudd og en svekket slimbarriere. Mest oppsiktsvekkende var funnet av at maltodekstrin påvirker tarmcellene direkte.
– Maltodekstrin forstyrrer balansen mellom celledifferensiering og celledeling, og bidrar til sykdomsutvikling gjennom direkte og indirekte påvirkning av tarmbarrieren, konkluderte forskerne.
Også en annen studie fra 2019, publisert i Cellular and Molecular Gastroenterology and Hepatology, viste lignende resultater. I museforsøk med maltodekstrin mistet tarmen noe av det beskyttende laget med slim som skal holde den frisk.
Når dette laget blir svekket, er det lettere for skadelige stoffer og bakterier å forstyrre tarmens balanse. Dette kan føre til sårhet og betennelser.
– Som en russisk rulett
Det er viktig å påpeke at studiene er gjort på mus. Selv om musemodeller er sentrale forskningsverktøy og ofte oversettes godt til mennesker, er det ikke gitt at effektene er identiske hos mennesker.
Flere av studiene har også brukt mus som var genetisk disponert for inflammatorisk tarmsykdom. Resultatene viser derfor hva som kan skje hos individer med genetisk risiko, ikke nødvendigvis i normalbefolkningen.
Et annet poeng er at mengdene maltodekstrin som ble gitt i enkelte forsøk er høyere enn det fleste mennesker sannsynligvis får i seg via mat. Dessuten vet man ikke nok om hvordan maltodekstrin virker i samspill med andre ingredienser.
Alt i alt trengs langtidsstudier på mennesker for i større grad å kunne fastslå hvordan maltodekstrin faktisk påvirker oss.
Ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, Marit Kolby, mener likevel det er grunn til å slå alarm – også for mennesker.
– Tarmenes anatomi og funksjon hos mus og mennesker har mange likheter. Mus har også egne slimproduserende celler, akkurat som oss. Vi har utviklet oss i et , og pattedyr har generelt utviklet beskyttelsesmekanismer som håndterer og holder skadelige mikrober nede, sier hun og påpeker:
– Dyrestudier er gode nok for å bruke til å godkjenne tilsetningsstoffer. Da bør de også være gode nok til å varsle om potensielt skadelige effekter.
Kolby forklarer at bruk av dyr med genetiske disposisjoner er vanlig i slike studier.
– Dette gjør at man på kort tid kan finne effekt, heller enn å følge individer gjennom et helt liv. Metodene er like fullt relevante for mennesker. Vi kan også ha slike disposisjoner. Det vil si at ikke alle vil bli syke, men vi vet ikke hvem som påvirkes mest. Det blir som en russisk rullet, sier Kolby.
Veldig mange sliter
Professor i ernæring ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen, Simon Nitter Dankel, mener også det er grunn til å se nærmere på hvordan maltodekstrin påvirker kroppen. Han viser til at det finnes studier på mennesker.
En studie publisert i Springer Nature i 2022 analyserte bruken av maltodekstrin som placebo i en rekke studier. Det er brukt fordi man har antatt at stoffet ikke påvirker kroppen i betydelig grad. Imidlertid har forskerne funnet at i de fleste studiene så har maltodekstrin virkninger på tarmflora og tarmfysiologi, selv i små mengder. Dette stiller spørsmål ved om maltodekstrin bør brukes i placebopiller.
– Mye tyder på at maltodekstrin kan være en del av grunnen til det enorme omfanget av tarmplager i verden. Men det mangler studier for å slå dette fast. Det er et kjempestort kunnskapshull på området, sier Dankel.
Han viser til en studie som anslår at rundt 40 prosent av verdens befolkning har tarmproblemer i ulike varianter.
– Samtidig sliter leger og ernæringsfysiologer med å forklare hvorfor tarmplager er blitt så utbredt. Dette er et område som fortjener langt større oppmerksomhet. Det er noe med den moderne maten, og maltodekstrin er en sterk mistenkt. Man burde investert mer i å finne ut hvordan slike prosesserte stivelsesprodukter påvirker tarmhelse, sier han.
– Altfor defensive
Selv om flere eksperter har problematisert maltodekstrin står matvareprodusentene fritt til å tilsette så mye de vil av stoffet. Maltodekstrin er også et sikkert tegn på at matvaren er ultraprosessert, i henhold til de såkalte .
Fordi det er laget fra stivelse behandles stoffet i praksis som en ingrediens, ikke som et tilsetningsstoff som krever E‑nummer. Også i USA er stoffet plassert i kategorien «generelt anerkjent som trygt», uten behov for egne reguleringsprosesser.
Maltodekstrin er imidlertid ikke ren stivelse, men et industrielt fremstilt karbohydrat der stivelse er brutt ned til mindre sukkermolekyler med enzymer eller syre. Resultatet blir et hvitt pulver med nøytral smak – og egenskaper som skiller seg klart fra den opprinnelige stivelsen.
– Systemet er litt bakvendt. Man må først bevise at noe ikke er bra for mennesker før det blir restriksjoner på bruk. Det er en stor bevisbyrde, sier Dankel.
Ernæringsprofessoren påpeker at stoffer først og fremst blir vurdert ut fra og kreftfare. Ikke dagligdagse plager som kan ha stor betydning for livskvalitet.
– Når man introduserer nye stoffer i maten burde det være strengere krav til å dokumentere hvordan det kan påvirke helsen. Ikke bare for å unngå kreft om 50 år, men også med tanke på tarmplager, sier han.
Marit Kolby er enig, og mener stoffet «faller mellom to stoler» i regulatorisk sammenheng.
– Det er et generelt problem at nye stoffer ikke reguleres med tanke på tarmhelse. Man er altfor defensive, sier hun.
Ernæringsbiologen tror det vil komme reguleringer på sikt, men mener prosessene går alt for treigt.
– Det vil bli etterspurt studier på mennesker, men ingen er interessert i å gjøre disse studiene. Det er ikke penger i vise at maltodekstrin er skadelig, så det trengs offentlig finansiering av studier, sier Kolby og legger til:
– På sikt er det helt usannsynlig at man skal konkludere med at dette stoffet er ufarlig.
Mattilsynet: – Vurderer ikke enkeltstudier
I Norge må tilsetningsstoffer godkjennes av Mattilsynet før de kan tas i bruk i produksjon. Over det igjen må det igjennom EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet som risikovurderer alle tilsetningsstoffer. Men siden maltodekstrin ikke regnes som et tilsetningsstoff er det heller ikke blitt regulert som det.
– Maltodekstrin er en ordinær næringsmiddelingrediens på lik linje med andre ingredienser som mel og salt. Slike ingredienser trenger ikke å være risikovurdert eller godkjent for å kunne brukes. Det betyr at det er de som selger og omsetter maltodekstrin som må sikre at det er trygt i bruk, sier rådgiver ved seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, Solveig Nersten, til Nettavisen.
Hun forteller videre at Mattilsynet baserer seg på vitenskapelige råd fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i Norge og European Food Safety Authority (EFSA) i EU.
– Vi vurderer derfor ikke enkeltstudier. Grunnen er at studier ikke alltid holder faglig mål, sier Nersten.
VKM gjør faglig uavhengige risikovurderinger når det er behov for å vurdere spesielle forhold som tilsier en særnorsk vurdering. Mattilsynet kan be komiteen om å vurdere om enkeltstoffer utgjør helserisiko.
– Mattilsynet prioriterer bestillinger til VKM basert på blant annet ny forskning, økt eksponering av stoffer og bekymringer for helserisiko i den norske befolkningen. Per i dag har vi ikke planer om å be VKM om en vurdering av maltodekstrin, men dette kan være noe vi vurderer på sikt, sier Nersten.
– Hva er poenget med Mattilsynet?
Marit Kolby er ikke imponert over Mattilsynets svar.
– Forbrukerne blir først eksponert for stoffer som viser seg å ikke være bra for dem. Samtidig bruker vitenskapen svært lang tid på å avdekke de skadelige effektene – og forskningen blir aldri «god nok». Og jo flere studier som peker i negativ retning, jo vanskeligere blir det å gjennomføre nye forsøk på mennesker. Det blir rett og slett ikke etisk forsvarlig, sier hun.
Kolby mener det mangler en føre – var-tankegang.
– Først kommer eksponeringen, så forskningen, og til slutt – etter flere tiår – kommer reguleringene. Myndighetene burde oppfordre til aktsomhet rundt stoffer som kan være problematiske for å beskytte forbrukerne. Nå blir det isteden bukken som passer havresekken. Hva er egentlig poenget med Mattilsynet, om de skal fraskrive seg ansvar for slike hull i regelverket, spør Kolby.
Nersten i Mattilsynet svarer at føre-var-prinsippet er en del av EUs matlovgivning og kan brukes når det er indikasjoner på risiko, men ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon. Hun forsikrer at de følger med på utviklingen i forskningen, og vurderer behovet for nye risikovurderinger.
– Vi erkjenner at vitenskapen utvikler seg, og at det kan ta tid før nye funn gir grunnlag for endringer i regelverket. Dette er en utfordring i all risikobasert regulering, sier hun.
Nersten påpeker også at Mattilsynets samfunnsoppdrag er å beskytte forbrukerne og sikre trygg mat.
– Vi tar dette ansvaret alvorlig, og er opptatt av å være åpne om både styrker og begrensninger i regelverket. Vi ønsker en aktiv og kritisk faglig dialog velkommen – det bidrar til bedre beslutninger og tryggere mat for forbrukere, avslutter hun.