(Nettavisen): Det er ingen tvil om at utviklingen av kunstig intelligens endrer verden. Teknologiutviklingen de siste tiårene har allerede endret måten vi jobber på, men flere frykter at KI både fjerner og endrer flere jobber.
Samtidig er det heller ingen tvil om at det kan skape arbeidsplasser – og det blir tydeligere hvilke jobber som faktisk vil stå seg.
Ståle Kyllingstad, styreleder i Norsk Industri, er tydelig på hva slags yrke en 20-åring burde satse på i dag:
– Selvsagt skal han bli ingeniør eller fagarbeider. Vi kommer til å mangle sykt mange fagarbeidere. Så de kommer til å få sykt godt betalt. Alle innen svak strøm, elektro, sterk strøm og så videre, sier Kyllingstad i en episode av «Ingeniørpodden».
Jærbuen Kyllingstad kommer fra Klepp og er bosatt i Time.
Yrker i endring
Kyllingstad sier til Nettavisen at han mener at vi burde ha behovsprøvd utdanning i Norge, for å sikre nok arbeidstakere til yrkene det faktisk trengs folk til.
– Vi utdanner altfor mange folk innen bachelor og master, og innen fag som det ikke er så stort behov for, sier han.
Han trekker også fram hvordan flere yrker er i endring, blant annet at det er ingeniøroppgaver i dag som tar åtte til ti uker, men på grunn av KI vil det ta to til fire dager i stedet.
– Dette har skjedd i løpet av ett år. Men det er en del av ingeniøroppgavene som KI ikke kan løse. Du kan aldri montere en kabel eller skifte et kretskort med KI. Det vil folk gjøre i de nærmeste 100 årene, sier han.
– Så jeg tror jo at det er den veien det vil bli et større behov, og mindre av de standard ingeniøroppgavene, sier Kyllingstad.
Disse ingeniørene trengs
– Det vil bli stort behov for veldig flinke ingeniører som er i stand til å bruke verktøyene som kommer. I dette tilfellet KI, sier han.
Det vil derimot bli mindre behov for ingeniører som sitter på kontor, spår Kyllingstad.
– Hvilken type ingeniører kommer det til å bli mer behov for?
– Det vil gjelde alle ingeniørfag, men vi vil trenge de som fysisk skal gjøre noe. En kabel legger seg ikke selv, og ingenting installerer seg selv, sier jærbuen.
– Elektroingeniører som er i den praktiske enden vil det være stort behov for, men elektroingeniør som bare sitter og tegner arbeidstegninger vil det bli mindre behov for, legger Kyllingstad til.
Behov for fagarbeidere
Når det gjelder fagarbeidere, ønsker ikke Kyllingstad å utdype noe utover det han sa i «Ingeniørpodden». Journalisten rekker nemlig knapt å stille spørsmålet før han svarer:
– Jeg har sagt det jeg skulle si. Jeg mener det er stort behov for dette. Dette er praktisk. Jeg har begrunnet det til deg. Så ikke begynne å stille spørsmål en gang til, sier han og avslutter intervjuet.
Geir Ove Kulseth i El- og IT-forbundet kan derimot utdype behovet for fagarbeidere innen elektrofag.
– Alle jeg snakker med er sikker på at det blir flere fagarbeidere. Det handler først og fremst om at vi skal over fra fossil til fornybar energi. Vi trenger flere som kan det, sier han.
– Det blir mest mangel på elektrikere og energimontører, fortsetter Kulseth.
– Vanskelig å få tak i folk
Kulseth mener at utbyggingen av blant annet datasentre gjør energimontører ekstra attraktive i arbeidsmarkedet.
– I alt av kraftproduksjon er energimontører nøkkelen, sier han.
Energimontører er avgjørende for at strømmen kommer fram til folk og datasentre fra kraftverkene. De jobber med å bygge og vedlikeholde det elektriske energinettet, blant annet legger de høyspentledninger og andre kraftledninger.
– Vi ser allerede nå at det er vanskelig er å få tak i energimontører, sier Kulseth.
Fagarbeidere med elektrofag blir dermed veldig viktige framover. Det gir gode jobbmuligheter.
– Det blir lett å få seg jobb, sier han.
Kort utdanning og høy lønn
For å få flere inn i yrket, mener Kulseth at bedriftene må begynne å ta inn flere lærlinger.
Ungdom som ønsker å utdanne seg til å bli elektriker eller energimontør, kan gå to år på elektrofag på videregående skole før de går to år i lære i bedrift.
Er du derimot voksen og vil omskolere deg, finnes det muligheter:
- Videregående opplæring for voksne: Ta kontakt med fylkeskommunen der du bor, for å finne ut hva du kvalifiserer til ut fra hvilke fag du har fra før. Opplæringen skal være tilpasset voksnes behov og forpliktelser, skriver Trøndelag fylkeskommune.
- Privat utdanning: Enkelte private utdanningsinstitusjoner tilbyr fag som privatist for å kvalifisere til fagbrev som for eksempel elektriker og energimontør. Det er også mulig å ta etterutdanning på kveldstid/ved siden av jobb.
- Praksiskandidat: Det er mulig å ta fagbrev etter fem år som praksiskandidat i en bedrift. Men ifølge Kulseth er det vanskelig å få denne muligheten innen elektrofag.
Går du denne veien, er det imidlertid gode muligheter for å få en godt betalt jobb.
– I 2025 hadde elektrikere i snitt 682.000 kroner i årslønn. Energimontører tjener noe mer, og lønnsnivået ligger nok på rundt 700.000 kroner og oppover, sier han.
Ifølge Utdanning.no er medianlønna til energimontører, inkludert overtid, 744.000 kroner, mens elektrikere har en medianlønn inkludert overtid på 665.640 kroner.