Livet tar av og til uventede retninger. For meg har det betydd at det nå er riktig å flytte til Stavanger og starte et nytt kapittel der.
Jeg vil takke alle de som har vært kollegaene mine i kommunestyret, i gruppeledergjengen og til de i administrasjonen for et konstruktivt, lærerikt og meningsfylt samarbeid.
Jeg vil også gi en stor takk til velgerne i Hå som har gitt meg og laget vårt tilliten gjennom alle disse årene.
Jeg tar med meg erfaringer, politiske kamper og gode minner, og en dyp takknemlighet for alt vi har fått til sammen. Selv om jeg ikke alltid har fått det nøyaktig som jeg ville, så har vi sammen løftet i lag og funnet frem til gode løsninger.
Å bli fremmet som èn av to kvinnelige ordførerkandidater som 20-åring, for et parti som hadde stått åtte år på utsiden, var var brutalt lærerikt. Både for meg selv, men også for lokallaget vårt.
Og som den yngste representanten i over seks år, kan vi nok være enige om at jeg kanskje har vært «det unge alibiet» i kommunestyret litt for lenge.
Derfor vil jeg bruke denne anledningen til å utfordre partiene. Prioriter unge kandidater i neste nominasjonsprosess. Vi som er unge er ikke bare fremtiden, vi er også her nå, og vi må få være med der hvor beslutningene tas.
De unge stemmene trengs. Et demokrati som ikke gir plass til unge stemmer, mister noe av sin legitimitet og styrke.
Vi i Hå SV, vi har vokst sammen. Underveis har vi funnet vår egen måte å gjøre politikk på, en måte som til tider har skapt engasjement i kommunestyresalen.
Jeg glemmer aldri da engasjementet mitt mot søndagsåpne butikker tok litt overhånd, og jeg måtte irettesettes av ordfører for språkbruken da jeg egentlig skulle bruke det jærske ordet «grævla», men rota meg litt bort i uttalen på veien.
Og jeg glemmer ikke sist budsjettrunde, da noen ikke fult så diskré hvisket til en annen om å bare slappe helt av da jeg gikk opp for å legge frem vårt alternative budsjett. Da visste jeg at vi hadde gjort noe riktig i de alternative budsjettene våre.
Vi har disse årene skapt engasjement, vi har utfordret flertallet og vi har stått på for det vi mener er det riktige, selv om det kanskje ikke alltid er det mest populære.
Jeg kommer heller aldri til å glemme kampene for mangfold og inkludering. Selv om vi har tapt voteringene i salen, så har vi vunnet engasjementet. Selv om vi ikke har lykkes i å få et flertall, så har flere og flere stemt sammen med oss i saken om regnbueflagget.
Jeg glemmer ikke hvor stort det var den dagen da vi fikk gjennomslag for å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp. Dette hjalp mange familier i Hå som hver eneste dag slet med å få endene til å møtes.
Minner fra dagen da torget på Nærbø ble fylt av mennesker i regnbuefarger som sammen feiret kjærligheten under Jæren Pride vil også så sterkt hos meg når jeg mimrer tilbake i tiden som lokalpolitiker i Hå.
Jeg legger bak meg uendelig med timer på stand i de ulike bygdene med kaffekopper fra ulike partier, karameller, ballonger som burde vært kassert for lenge siden og gode samtaler i vær og vind under alle valgkampene siden 2013.
Selv om det er vemodig å avslutte dette kapittelet, kjenner jeg også på en slags ro. Jeg har funnet meg godt til rette, og føler meg allerede veldig hjemme på Storhaug.
Det hender til og med at jeg ikke lenger er raddisen i rommet. Jeg har enda mye å lære om byen, og jeg ser frem til å bli enda bedre kjent med den, og alle de mulighetene som ligger der. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke er helt ferdig, verken med politikken eller med Hå kommune.
Som nestleder i Rogaland SV vil jeg enda følge den fantastisk flotte gjengen som nå tar over stafettpinnen i Hå, og som landsstyrerepresentant vil jeg fortsette kampen for velferd og rettferdighet, for klima og natur, og for mangfold og inkludering.
I jobben min skal jeg og de gode kollegaene mine hver dag arbeide for noe av det mest grunnleggende: nemlig et trygt og anstendig arbeidsliv.
1. mai har jeg fått æren av å holde en av talene under årets markering på Bryne torg, og jeg ser virkelig fram til å få være en del av denne viktige dagen på Jæren, også i år. En dag der vi samles for fellesskap, solidaritet og kampvilje. Jeg håper å se flest mulig der.
Hå kommune og erfaringene alt har gitt meg vil alltid være med meg. Og jeg ønsker Øyvind masse lykke til videre som ny gruppeleder for Hå SV. Han har et kompass og en kompetanse uten like, og en klokskap jeg har lent meg på mange ganger.
Jeg hadde ikke klart meg disse årene uten Øyvind, og er glad for at han har en god gjeng med seg i oppdraget videre i et lokallag som har gitt både en støtte og motivasjon uten like.
Så, for aller siste gang: Ordfører, kommunestyre, og til alle dere i Hå kommune, tusen takk.