– Jeg begynner å brekke meg. Jeg syns lukten av nybakt brød er helt forferdelig.
De knallharde ordene kommer fra mangekjemper Sander Skotheim.
Som lite barn slet han mye med vondt i magen. Etter flere undersøkelser ble det slått fast at han hadde den autoimmune sykdommen cøliaki.
Dermed fikk han aldri oppleve nystekte hveteboller – bakt med vanlig mel.
– Lukten er noe av det verste jeg vet. Det er veldig rart, for jeg vet at nybakt brød er noe av det beste andre folk vet, sier han.
Også hekkeløper Andrea Rooth fikk påvist cøliaki som barn.
– Den gang kunne man få tak i ett brød på butikken, og det smakte murstein. Jeg ble nesten dårlig hver gang jeg var ute på restaurant fordi de lagde glutenfritt og glutenmat ved siden av hverandre, sier Rooth.
«Superskiva» og kongen av pålegg
For friidrettsutøvere er naturligvis næringsrik mat og et variert kosthold helt avgjørende for å prestere på toppnivå.
En hverdag med cøliaki kan derfor skape utfordringer i jakten på topplasseringer – både hjemme i Norge og i konkurranser utenlands.
De med cøliaki har stort sett et dårligere matutvalg enn andre. Friidrettsduoen forteller at brødene ofte er svært tørre og mer næringsfattige enn «vanlige» brød.
Akkurat det problemet har Skotheim løst på en litt rar måte.
– Jeg var kanskje 10–11 år da jeg fikk beskjed av en næringsfysiolog om at det ikke alltid er like bra næring i glutenfrie brødskiver, og at jeg da måtte bli kongen av pålegg, sier han.
Det rådet har han fulgt til de grader.
– Jeg har alltid eksperimentert med mange ekstreme komboer hvor jeg fort kan ha fem, seks, syv forskjellige pålegg på en brødskive, sier han.
Og påleggskombinasjonene er ikke av det normale slaget.
– I fjor prøvde jeg leverpostei med noen Smash-biter, gulost, druer og agurk på toppen.
– Smakte det godt?
– Helt nydelig. Altså, alt er godt. Når alt er godt, så blir jo brødskiva så god. Men jeg har prøvd mye rart. Noen er litt mislykkede, mens andre er himmelsk gode, svarer han og smiler.
Andrea Rooth har sett de merkelige påleggskombinasjonene på nært hold.
– Jeg og Sander gikk i klasse sammen, og jeg husker at matpakka hans var litt alternativ, ler hun.
– Jeg hadde ikke spist det selv, fortsetter Rooth.
Utlandet kan bety trøbbel
Matutvalget av glutenfrie varer i Norge har blitt betydelig bedre de siste årene, men når utøverne konkurrerer utenlands, kan det oppstå problemer.
– Jeg har opplevd at de forskjellige steder har tatt hvetemel i eggerøren på hotellet eller hvetemel i risen, sier Skotheim.
Han og Rooth husker godt da de deltok i samme konkurranse i Aserbajdsjan.
– Først fikk vi noe de sa var eggerøre, men vi sa ifra at vi ikke kunne spise det. Da lagde de eggerøre av pulver til oss i stedet, så da måtte vi spise det i en uke, forteller Rooth.
– Jeg har aldri følt meg så dårlig i kroppen, etter å ha bare spist pulvereggerøre. Vi fikk ikke i oss noe karbohydrater nesten, fortsetter hun.
Som oftest kan maten i utlandet bli ensidig og kjedelig, ifølge de to utøverne.
– Under VM i Tokyo i fjor spiste jeg så å si det samme hver dag: Kylling eller laks med ris. Noen få dager var det noe saus jeg kunne spe på med. Da jeg kom tilbake til Norge, hadde jeg gått ned to kilo, sier Skotheim.
Som regel har de to utøverne med seg mat hjemmefra.
– Da vet jeg hele tiden at maten jeg spiser er trygg, og jeg slipper å følge ekstra nøye med på hva jeg putter i meg, sier Skotheim.
Det gjør at han også får en konkurransefordel.
– Jeg klarer å spise tørr mat. Jeg er litt herda mot det ved å ha cøliaki. På konkurransedagene trenger jeg ikke bekymre meg for maten vi får servert, fordi jeg hele tiden vet hva jeg får i meg. Jeg velger å se på det som et fortrinn, sier han.
Ingen hinder for utøverne
Trond S. Halstensen er leder av medisinsk fagråd i Norsk Cøliakiforening.
Han forteller at ingenting hindrer deg i å drive med toppidrett selv om du har cøliaki – så lenge du spiser glutenfritt.
– Vi må skille mellom aktiv cøliakisykdom og inaktiv sykdom. De som er cøliakisyke er de som spiser gluten, og det gjelder for det meste de som ikke vet at de har cøliaki, sier han og legger til:
– De som har fått diagnosen og som spiser glutenfritt, vil gradvis få en inaktiv sykdom og har derved ingen aktiv cøliaki, det er selvsagt så lenge de ikke spiser gluten, sier han.
Spiser én kilo hver til middag: Slik sparer de tusener på mat
Egen krisekasse i boden
Hjemme hos Andrea Rooth har de lagt ned en solid jobb slik at hun ikke skal bli unødvendig syk.
De har blant annet delt inn kjøkkenet i glutenfrie soner. Og hvis en stor krise skulle ramme Norge, er Rooth trygg på at hun har mat for noen dager.
– Mamma kommer til å drepe meg om jeg tar dere med inn hit, sier hun lattermildt mens hun går ned trappa til boden.
– OK, vent litt. Jeg må bare rydde litt, fortsetter hun.
I den lille boden i første etasje har familien nemlig en egen beredskapskasse. Både for dem med og uten cøliaki.
– Her er det glutenfritt, sånn at jeg også skal overleve hvis det kommer en krise, forteller hun.