– Hvis vi ikke hadde hatt de virkemidlene i innsatssonen, som har fungert siden Syse-regjeringa på begynnelsen av 90-tallet, så hadde vi kanskje vært 50.000 innbyggere i Finnmark i dag, sier fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H).
Han er ikke enig med tidligere Porsanger-ordfører Aina Borch i at ordningen har vært bortkastet.
Nylig presenterte NRK en oversikt over hvor stor store inntekter staten har gitt avkall på siden 1990, gjennom disse ordningene.
Regnestykket endte på 127,2 milliarder kroner.
Det dreier seg om ordninger og tiltak som skal friste folk til å bli boende i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms.
I samme periode har folketallet i Finnmark kun økt med i overkant av 1000 personer.
Det bekymrer ikke kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran.
– Jeg skulle gjerne ha sett at befolkningsutviklinga hadde vært sterkere enn den har vært. Men siden 1990 og fram til i dag har det vært en vekst i befolkninga i Finnmark på ca. 1, 5 %. Så, jeg kjøper ikke fortellinga om at det bare har gått feil vei, sier han.
– Villig til å satse i nord
Det store beløpet som tiltakene samlet utgjør over 36 år, tolker Skjæran som et tegn på at Nord-Norge betyr mye for Norge.
– Det viser jo at vi er som nasjon villig til å satse i nord.
Statsråden minner også om at to tredjedeler av milliardene, har kommet næringslivet og bedrifter til gode.
– Størstedelen av beløpet er en direkte innsparing for næringslivet i Nord-Troms og Finnmark. Av de 127 milliarder kronene, som NRK viser til, er det bare 40 milliarder kroner som er personrettede tiltak, sier Skjæran.
Evalueringer viser at ordningen gjør at svært mange bedrifter faktisk går i pluss, påpeker statsråden.
– Jeg har til gode å møte en bedriftseier i nord som mener at denne ordningen ikke er bra for næringslivet.
Mer bosetting i nord enn i nabolandene
Statsråden mener det finnes flere lyspunkter når det gjelder bosetting i Nord-Norge.
– Befolkningsveksten i Norge er mer geografisk spredt enn i Sverige, Danmark og Finland. Det er betydelig større vekst i små og usentrale kommuner i Norge, enn i våre naboland, sier han.
Det er også en kjensgjerning at flere flytter til sentrale strøk, og at mange ungdommer velger mer urbane strøk enn de ytterste utkantene, påpeker han.
– Det ser vi også i Norge. Også innenfor fylkene trekker ungdom til større plasser og byer.
– Dessuten er det ingen som vet hvordan befolkningsutviklingen i Nord-Troms og Finnmark hadde vært uten disse virkemidlene, legger han til.
Ønsker finnmarksskatt
Fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå (H) er enig med statsråden i at milliardene som er brukt på tiltak i nord, har vært både viktige og nyttige.
– Jeg tror det er ganske vel dokumentert at det har hatt effekt. Når vi nå snakker om sikkerhet og beredskap i sivilsamfunnet, så trenger vi mer enn noen gang at det bor folk i Finnmark, sier han.
Samtidig er det et faktum at fraflytting og mangel på kvalifisert arbeidskraft i nord, fortsatt er utfordringer som Bønå må forholde seg til.
Finnmark fylkeskommune har selv bestilt en rapport der tiltakene i innsatssonen er vurdert.
Forskerne foreslår at dagens mange små tiltak byttes ut med et stort tiltak, som lavere skatt til alle som bor i innsatssonen.
– Det er noe som treffer hele fylkets innbyggere. Gjerne de som ønsker eller vurderer å flytte til Finnmark. Enten de er akkurat ferdigstudert, eller om de er godt voksne, sier Bønå.
Rapporten har så langt ikke fått regjeringen til å tenke på nytt skattesystem i nord.
– Vi har økt innsatsen i innsatssona fra rundt 5 milliarder til over 7 milliarder i løpet av de årene vi har sittet i regjering. Det er viktig for oss at vi har gode personrettede tiltak, men vi har ingen planer om å innføre svalbardskatt, sier Skjæran.
– En prestasjon at vi har 75.000 innbyggere
Tidligere fylkesordfører i Finnmark, Helga Pedersen, vil heller ikke beskrive pengebruken på Troms og Finnmark som bortkastet.
Hun mener det er viktig å tenke på hva folketallet i Finnmark kunne ha vært uten den såkalte tiltakssonen.
– Finnmark har jo fortsatt innbyggere. Altså til å ha den beliggenheten vi har, er det tross alt en prestasjon at vi har 75.000 innbyggere. Det betyr at virkemidlene i tiltakssonen har hatt effekt.
Hun forstår at folk i lokalsamfunn som opplever fraflytting kjenner på frustrasjon.
Pedersen mener det er flere grep som kan gjøres for å få folk til å bosette seg i fylket. Blant annet må det bli slutt på å utlyse stillinger i Finnmark der man tilbyr pendling til fylket.
– Man må kunne forvente at helseforetak, Forsvaret og store industriaktører bruker egen lønns- og personalpolitikk, og virkemidlene i tiltakssonen strategisk for å fremme bosetting, framfor pendling.
– Verdens beste sted
På alle samfunnsområder må innsatsen i Finnmark koordineres bedre, mener hun.
– Det kreves en tung satsing på mange ulike områder, men det må også være samordna. For nå er det litt sånn at de ulike politikkområdene og de ulike sektorene holder på litt hver for seg.
Pedersen holder også fast ved at det fortsatt er viktig å beholde innsatssonen i nord.
Men det alene er ikke nok.
– Samtidig må det settes inn nye tiltak, som gjør det lettere for folk å velge et liv i Finnmark. For det er tross alt et ganske godt liv, sier hun.
Den tidligere statsråden bor nå selv i bygda Vestertana, innerst i Tanafjorden.
– Jeg tror at de aller fleste som bor i Finnmark, bor her fordi de elsker å bo i Finnmark. Det gjør i hvert fall jeg. Det er verdens beste sted å bo.
