Gutten var sulten.
Han skulle bare steke seg noen mozzarellasticks.
De lå allerede i ovnen da han fikk ordre fra de ansatte i ungdomsfengselet om å gå på cella. Det var tid for innlåsing.
– Jeg ville bare ha noe kjapp mat, det var to minutter til det var ferdig, forteller gutten.
Det var flere timer til han kunne lage mat igjen. 15-åringen stilte seg foran ovnen for å forsvare de friterte ostepinnene.
Da ringte de ansatte til sentralvakten og ba dem skru av strømmen. Så tok de tak i guttens arm og førte ham til cella.
Flere ansatte kom til for å roe situasjonen. Gutten ba dem gå ut. Han ville være i fred.
Slik beskriver han det med egne ord (stemmen er endret ved hjelp av KI):
Fengselet visste at gutten hadde en diagnose som gjorde at han fort kunne bli stresset og frustrert. Foreldrene forteller at de samme dag hadde bedt dem om å ta ekstra godt vare på sønnen fordi han hadde fått vite at bestemoren var død.
Likevel førte de ansatte gutten til en egen celle der han skulle isoleres. På vei inn, sparket 15-åringen en av dem i kneet, før de la han i gulvet med makt. To ansatte holdt armene, mens de andre brettet beina bakover mot ryggen i en såkalt beinlås.
Gutten skrek og spyttet etter dem da de trakk seg ut.
Så ble døra låst.
Siste utvei
Hvordan straffer man egentlig barn over 15 år som har kastet en granat, stukket noen med kniv eller forsøkt å skaffe folk til å skyte mot et hus?
Barn skal nemlig ikke settes i fengsel i Norge, med mindre det er tvingende nødvendig og siste utvei. Likevel er regjeringen i ferd med å tredoble antall plasser i ungdomsfengslene på få år, med bred støtte fra andre partier.
Opprustningen er en del av satsingen politikerne kaller for «Straff som virker». Målet er at barna ikke skal sone med voksne, og at de skal bli trygge naboer og deltakere i samfunnet.
Men blir de egentlig det?
15-åringen med ostepinnene er én av disse som politikerne er bekymret for. Både gutten selv og foreldrene hans er enige i at han måtte få straff, men de er kritiske til måten han ble behandlet på i fengselet.
NRK har møtt gutten og hans foreldre flere ganger over tid, i tillegg til å lese rettsdokumenter og andre papirer i saken hans. Vi omtaler ikke hva han har gjort for å ivareta hans anonymitet.
Da 15-åringen ble pågrepet, hadde han vært på politiets radar lenge, etter både mindre og mer alvorlige hendelser. Det han da hadde gjort, var så grovt at de ville låse han inne mens de etterforsket saken.
Derfor ble han sendt til ungdomsfengselet på Eidsvoll, som er ett av tre spesialfengsler for barn i Norge.
Men oppholdet som skulle hjelpe ham med å bli en trygg nabo, ga han isteden et enda lengre rulleblad.
Barnets beste
Rundt ungdomsfengselet på Eidsvoll er det piggtråd. Men på innsiden av felleslokalene er det som å være på en ganske nyoppusset skole.
Her spiller ungdommene bordtennis, lager musikk og gjør lekser. Det er flere folk på jobb enn i voksenfengslene, og mange av dem jobber som miljøterapeuter. De ansatte skal hele tiden ta hensyn til hva som er barnets beste.
Én plass koster staten over 12 millioner kroner i året – nesten ti ganger mer enn prisen for en voksen innsatt.
Målet er å gi hver enkelt ungdom så god støtte at han eller hun ikke bryter loven igjen.
Foreldrene til 15-åringen forteller at de hadde et møte med ungdomsfengselet like etter at sønnen ble låst inne. De ville forklare dem at gutten hadde en diagnose, og at den kjennetegnes ved at han er sårbar for stress, frustrasjon og overveldelse.
Moren husker at hun beskrev behovene hans omtrent slik:
Snakk helst i et lavt tonefall, med lite øyekontakt. Hvis du maser for mye, blir han forvirret og mer impulsiv. Mange beskjeder gjør han forvirra. Og hvis frustrasjonen hans øker, er det bedre å trekke seg tilbake og gi ham litt rom.
Ingenting av dette var et problem, sier foreldrene at de fikk til svar. De ansatte hadde lang erfaring med krevende ungdommer. De skulle legge til rette for sønnen deres.
– Vi ble møtt med at dette kunne de, sier guttens far til NRK.
En knapp uke senere begynte problemene.
Eidsvoll ungdomsenhet er forelagt påstandene og kritikken som kommer frem i denne saken, men kan ikke uttale seg om enkeltsaker på grunn av taushetsplikten. Se hva de svarer lenger ned i saken.
Raserte cella
En CD-plate kom flyvende i 15-åringens retning da han ankom fellesstua i fengselet. Han tok den imot og heiv den tilbake mot gutten som hadde kastet den først. Plata traff veggen før den knuste.
Kastet var altfor hardt og kunne ha skadet noen, mente vaktlederen i fengselet. 15-åringen ble sendt på cella si, og fikk beskjed om å sette seg på senga og tenke på hva han hadde gjort.
– Han sa aldri at han skulle låse meg inne, sier gutten til NRK.
Så da døra gikk igjen, ble han sint. Vaktlederen tenkte at 15-åringen kunne få ut frustrasjonen, og sa at de kunne snakke mer sammen senere.
– Jeg bare skrek og sa «hva skjer nå, hva skjer nå», for de ga ikke noe beskjed om hva som skulle skje. Etter en time sa han «du må være her hele dagen», forteller han.
Samtidig hadde de andre ungdommene sluppet ut i luftegården. Gutten forteller at han plutselig så han som hadde kastet CD-en først, stå utenfor vinduet på cella og danse.
Da raknet det for 15-åringen.
Han ropte at han skulle drepe alle, ifølge betjentene. Han røsket løs kjøleskapsdøra, ødela en bordvifte og rev av lokket på toalettet. Det knusesikre vinduet ble ødelagt. Politiet ble tilkalt, og gutten ble overført til Ullersmo fengsel for voksne over natta.
15-åringen forklarte seg senere i retten om det som hadde skjedd.
– Jeg kan ha ropt det. Akkurat der og da hadde jeg det vanskelig. Jeg vil vite hva som skal skje. Ting var helt uforventa, sa han.
Da han kom tilbake til ungdomsfengselet, fikk han ikke være med de andre ungdommene, slik han pleide, ifølge foreldrene.
Han ble dømt for trusler og skadeverk, og satt igjen med et erstatningskrav på nesten 25.000 kroner.
Vaktlederen som hadde låst gutten inne, vitnet også i retten. Selv om det hadde blitt holdt et møte om 15-åringens utfordringer og behov, kunne han ikke svare på hva slags behov det dreide seg om.
– Jeg husker ikke akkurat hvilken info vi fikk om han. Vi har masse samtaler og innsatte, fortalte han i retten.
Bekymringsmeldingen
Barn i fengsel skal ikke holdes adskilt fra de andre innsatte med mindre det er strengt nødvendig, og de ansatte skal ha forsøkt andre tiltak først, ifølge reglene til fengslene.
Etter hendelsen med CD-en, da 15-åringen ifølge advokaten og foreldrene ble sittende alene, sendte moren og faren en bekymringsmelding til fengselet.
Noen uker senere ble gutten isolert igjen to helger på rad, ifølge advokaten. Alene med tankene sine i den nedstrippede og knusningssikre cellen.
Foreldrene hadde avtalt en videosamtale med sønnen, men den ble avlyst fordi han ifølge fengselet hadde vært ufin og kastet ting gjennom luka.
De begrunnet isolasjonen med et behov for å opprettholde ro, orden og sikkerhet, og skrev:
«(...) barnets beste er å utelukke deg i en periode slik at du ikke pådrar deg nye straffbare forhold og gjennomfører truslene og fysisk utagering mot ansatte.»
Nok en gang sendte foreldrene et brev til fengselet der de klaget på at vaktlederen ikke kjente sønnens psykiske helse. De fryktet at all isoleringen skulle gi sønnen alvorlige traumer.
«Dette øker risikoen for negativ atferd fremfor å redusere den», skrev foreldrene.
Og 15-åringen er ikke den eneste.
I en fersk rapport kritiserer Sivilombudet ungdomsfengselet på Eidsvoll for å ikke vurdere godt nok ungdommenes psykiske lidelser når de vedtar å isolere dem.
Assisterende fengselsleder Levi Tyriberget er enig i at de har gjort en for dårlig jobb med å skrive ned vurderingene sine. Han sier det handler om hvordan malene har vært utformet.
– Det er ikke sikkert vurderingen har stått i vedtaket, men det betyr ikke at vi ikke har gjort en vurdering, sier Tyriberget, som sier at de allerede har innført nye maler som er enklere å fylle ut for de ansatte.
– Samtidig anerkjenner vi at ting kan bli feil fra tid til annen.
Siste uken i fengsel
15-åringen hadde vært mer enn 50 dager i ungdomsfengselet på Eidsvoll den dagen hendelsen med ostepinnene skjedde og han nok en gang ble låst inne alene i den nedstrippede cella.
Omtrent samtidig hadde barnevernet fått på plass et alternativ til fengsel som var skreddersydd for gutten:
Han kunne bo alene på en barnevernsinstitusjon med fotlenke.
Etter sin siste helg på isolasjonscella, pakket gutten tingene sine og dro fra ungdomsfengselet.
Der hadde han blitt både låst inne og isolert for at han ikke skulle begå nye lovbrudd. I stedet skjedde det motsatte:
Han ble i ettertid dømt for sju tilfeller av vold og hærverk mens han var bak murene.
I retten nektet 15-åringen straffskyld. Han mente fengselsbetjentene hadde brukt mer makt enn nødvendig. Der kom det også frem at gutten ikke fungerte bra i fengselet, og at han ikke klarte å forholde seg til rammene der.
Forsvareren hans ba dommerne ta hensyn til dette og hyppig isolasjon når de skulle dømme. Ifølge advokaten hadde de klaget til fengselet, men fikk aldri svar.
«Om fengselsbetjentene kunne opptrådt på en mer hensiktsmessig eller skånsom måte overfor tiltalte, som var 15 og et halvt år gammel på tidspunktet (...), ligger utenfor det retten skal ta stilling til», sto det i dommen.
Foreldrene hans er kritiske til måten gutten ble møtt på i fengselet.
– Det er viktig at ungdommene tas vare på, at de ikke blir isolert, men at man heller finner andre løsninger som kan hjelpe, sier faren.
– Selv om de har havnet i fengsel og livet har brakt dem dit, er det viktig at de gjør jobben sin på en god måte og hjelper ungdommen i en vanskelig tid, heller enn å bruke makt, sier han.
Eidsvoll ungdomsenhet kan ikke kommentere enkeltsaker, og skal undersøke nærmere hvorfor guttens advokat aldri fikk svar på klagen om isolasjon. Assisterende fengselsleder Levi Tyriberget sier til NRK at de er opptatt av å følge lover og regler, og løse situasjoner med kommunikasjon fremfor bruk av makt.
– Av de påstandene som vi har sett, så er det flere elementer der som helt sikkert er riktig. Samtidig er vi opptatt av det ofte er en litt større sammenheng, sier Tyriberget.
Han forteller at de alltid anmelder vold og trusler. Det er både for å ivareta de ansatte, men også fordi det er en føring de har fått fra direktoratet og riksadvokaten, ifølge lederen.
– Vi mener at vi har flinke ansatte som vet hvordan de skal håndtere situasjoner, og at vi er bemannet på en måte som er hensiktsmessig opp mot de ungdommene vi til enhver tid har, sier fengselslederen.
Men Tyriberget innrømmer også at det kan være «glippsoner».
– Hvis vi må ha tak i akutt bemanning, kan det være at vi ikke rekker å ha en god overlapp på alle innsattes behov, sier han.
En ny start
Etter at gutten slapp ut av fengselet på Eidsvoll, har foreldrene hans flyttet inn i en leilighet i et nytt område.
Rommet hans er klart, men bare senga og et klesstativ er på plass. Ingen Playstation, ingen klær slengt på gulvet, ingen matrester på nattbordet.
Gutten bor fortsatt på institusjon.
Der har han begynt å jobbe som snekker, spiller padel og fotball, trener, og har vært med på både isbading og langrennsturer.
Drømmen er å flytte hjem igjen.
Men fordi han har rømt fra institusjonen flere ganger, vil staten at han skal bli boende der ett år til. Kriminalomsorgen mener på sin side at han bryter ungdomsstraffen ved å stikke av, og vil at gutten skal inn i fengsel igjen – selv om han ikke har begått ny alvorlig kriminalitet.
– Da føler jeg at jeg kommer til å miste meg helt. Fordi nå har jeg jo prøvd å komme tilbake den riktige veien, og komme tilbake til familien min, og bare gjøre dem stolte, sier han.
– Om jeg går inn i fengsel tenker jeg at alt det jeg har oppnådd bare blir borte, da, sier han til NRK.
Fagpersonene rundt ham er enige. Hvis gutten fengsles igjen, er det en «betydelig risiko for at den positive utviklingen han har hatt vil stoppe opp, og i verste fall bli reversert», vurderer de.
En dommer har derfor bestemt at han slipper fengsel foreløpig.
Det gutten aller helst vil er å treffe venner, spille basket, komme seg tilbake på skolen, bli tømrer eller mekaniker, feire venners bursdager – og kjøpe blomster til kjæresten.
Til våren håper han å plukke dem selv.