11. september for 25 år siden har brent seg inn på netthinnen hans.
I årevis orket han verken å se eller høre om alle ødeleggelser og lidelser da terroren rammet New York. Han var der på jobb for brannvesenet i New York.
– Vi jobbet i seks måneder. Alt vi fant var kroppsdeler, sier Conrad Matos til nyhetsbyrået Reuters.
Men etter som tiden gikk dukket det opp noe annet i hodet hans, nemlig en voksende kreftsvulst. Allerede da førstehjelpsarbeideren kom hjem etter det første skiftet, skjønte han at noe var galt.
– Da jeg kom hjem og gikk opp trappen til inngangsdøren, begynte jeg å hoste opp svart sot. Det der kan umulig ha vært sunt, sier Matos.
Dro inn uten verneutstyr
Matos jobbet i brannvesenet fram til 2021. Da gikk det ikke lengre på grunn av kreften. I ettertid angrer han på den risikoen han og de andre redningsfolkene tok.
– I dag ville jeg kanskje ha tenkt litt annerledes, for vi dro inn uten nok utstyr. Vi hadde ikke masker, ingenting, sier han.
Giftskyen dreper fortsatt
2.753 mennesker mistet livet da flyene krasjet inn i tvillingtårnene på Manhattan. Siden den gang har ettervirkningene kostet langt flere menneskeliv.
Over 5.800 førstehjelpere og beboere har dødd av kreft forårsaket av den giftige luften. I tillegg er det dokumentert over 57.000 krefttilfeller.
Familien bærer byrden
Etter operasjon og cellegift vant han til slutt over kreften. Men i år er den kommet tilbake. Nå trenger han hjelp av kona til nesten alt.
– Han reddet så mange liv, så han fortjener all den hjelpen han kan få, sier Gail Matos.
Den pensjonerte brannmannen er i likhet med 150.000 andre med i et program som følger med på hvordan det går med de som ble utsatt for alt støvet på Ground Zero.
Nå skal barna undersøkes
I årevis har helseoppfølgingen handlet om de voksne. Nå snus blikket mot en glemt gruppe: barna.
Nærmere 25.000 barn bodde eller gikk på skole nær Ground Zero i 2001. Ingen har fulgt dem opp systematisk etter at de pustet inn den samme miksen av knust betong, asbest, tungmetaller og etsende gasser.
Amerikanske helsemyndigheter setter nå av 50 millioner dollar, eller over en halv milliard kroner, til en storstilt studie. Målet er å kartlegge helsen til dem som var under 21 år eller ufødte under angrepet, og som nå har nådd 30- og 40-årene.
Politisk uro under 25-årsmarkeringen
Nyheten om barnestudien kommer samtidig som New York markerer at det er 25 år siden angrepet. Markeringen skjer uten president Donald Trump, som i stedet legger ned krans ved Pentagon.
Visepresident JD Vance og fire tidligere presidenter – George W. Bush, Joe Biden, Barack Obama og Bill Clinton – deltar på Ground Zero.
Markeringen skaper også politisk debatt i New York. Byens første muslimske borgermester, Zohran Mamdani, deltar tross hard kritikk fra politiske motstandere som mente han burde holdt seg unna.
Mamdani fikk nylig oppmerksomhet da han offentliggjorde dokumenter om hva myndighetene visste om giftnivåene etter angrepet.
– Folk ble syke fordi lederne de stolte på, løy og sa at luften var trygg å puste i, sa Mamdani.
Rammet for livet
Men all data og forskning tar ikke høyde for de omfattende ringvirkningene for familie, venner og omsorgspersoner – for de generasjonene som fortsatt er preget av terrorangrepet, så mange år senere.
– Det kommer til å påvirke meg, og det kommer til å påvirke barna mine – om ikke fysisk, så følelsesmessig, sier Gail Matos.
– Barna våre vil fortsatt bli berørt av dette, fordi de må se faren sin lide dobbelt opp på grunn av det som har skjedd.
Hør podkastserien fra NRK Urix. Daværende USA-korrespondent Tove Bjørgaas møtte rammede amerikanere og eksperter: