NRK treffer familien hjemme i leiligheten deres i Oslo. Der bor Bohdan og Valeriia med sine tre barn og Bohdans 80 år gamle mor.
– Jeg er utdannet barnehagelærer og musikkpedagog, og har nylig fått fast jobb i en barnehage, sier Valeriia.
Hun sier at familien trives godt i Norge, og at de har blitt veldig glade i landet.
– Naturen er veldig vakker her, helsevesenet er bra og sosialsystemet er godt, sier hun.
Alle barna snakker flytende norsk. De to eldste går på skole og den yngste går i barnehage.
– Barna føler seg trygge her, sier Valeriia.
Måtte flykte i 2022
Familien kom til Norge i mars 2022, kort tid etter at Russland igangsatte fullskalainvasjonen av Ukraina. Da forlot Bohdan, som er økonomiutdannet, byen Kremenchuk.
Nå jobber han i en 40 prosent stilling som regnskapsfører, samtidig som han studerer biovitenskap. Han er også styreleder i den nyopprettede Ukrainsk flyktningorganisasjon i Norge.
– Jeg drømmer egentlig om å endre noe i denne verden fordi det er så mange kriger og annet som skjer. Jeg vil studere noe som er knyttet til kreftforskning, sier han.
Da familien kom til Norge, fikk de automatisk kollektiv beskyttelse. Det var ment som en midlertidig ordning for å gi en stor gruppe mennesker rask hjelp.
Tiden snart ute
I likhet med familien Pastukh kom om lag 25.000 ukrainere til Norge i 2022. Alle ble innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
I utgangspunktet gis kollektiv beskyttelse for ett år av gangen. I første omgang kunne den fornyes i inntil tre år, men dette ble senere forlenget med ytterligere to år.
Det betyr at tiden for de første ukrainerne som flyktet til Norge snart er ute.
– Jeg har kollektiv beskyttelse frem til 17. mai neste år, sier Bohdan.
Hva som skjer etter det, vet ikke Bohdan.
– Dette skaper en stor usikkerhet for oss, og det påvirker motivasjonen for å integrere seg videre. Det påvirker psyken vår også, sier Bohdan.
Han omtaler det som et paradoks.
– På den ene siden forventes det at flyktninger skal integrere seg i det norske samfunnet. Men på den andre siden får vi hele tiden beskjed om at ukrainere er midlertidige her i Norge, og at vi skal sendes tilbake, sier Bohdan.
Til vurdering
Siden fullskalainvasjonen startet, har over 100.000 ukrainere flyktet til Norge. For å begrense tilstrømningen, har regjeringen strammet inn reglene underveis.
Høsten 2024 fikk ikke lenger ukrainere fra det som anses som trygge områder kollektiv beskyttelse.
Og i vår fjernet norske myndigheter retten til midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske menn mellom 18 og 60 år.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier til NRK at de har saken til vurdering, men at de ikke ønsker å kommentere den ytterligere.
– Det haster
– Det er åpenbart at det haster, sier innvandringspolitisk talsperson for Høyre, Tage Pettersen.
Han minner om at det er under seks måneder igjen før tiden går ut for ukrainerne som kom til Norge først.
– Vi må kunne forvente at regjeringen leverer forutsigbarhet for dem, sier han.
Pettersen mener regjeringen bør forlenge den kollektive beskyttelsen med ett år i første omgang.
– Det vil kunne gi tusenvis av mennesker forutsigbarhet, sier han.
Pettersen sier at dette også er viktig for kommunene som har bosatt ukrainske flyktninger.
– Det handler om at kommunene leverer tjenester til flyktninger. Barna går på skole, man bor i kommunale boliger og så videre. Da må kommunene også kunne planlegge lengre frem enn noen få måneder, sier Høyre-politikeren.
Føler seg norske
Hjemme hos familien Pastukh går det både i norsk og ukrainsk når barna kommer hjem fra skolen.
– De føler seg norske. Når jeg kommer tilbake fra jobb, snakker jeg ukrainsk til dem, og så svarer de på norsk, sier mamma Valeriia.
Både hun og mannen synes det er vanskelig å se for seg en fremtid i Ukraina.
– Vi vet ikke når krigen stopper, men kanskje vi kan få en fremtid i Norge, sier Valeriia.
Bohdan sier det nå haster å få en avklaring.
– Problemet er at kollektiv beskyttelse bare forlenger våre indre lidelser, sier han.
Han etterlyser dialog med myndighetene om hva som skal skje med ukrainerne når oppholdstillatelsen går ut.
– Vi vil ikke at de bare snakker om oss, de må snakke med oss. Det er så mange vanskelige situasjoner og forskjellige folk som vil bli hørt.