Nicolas (6) nektes utsatt skolestart: – Hvis ikke han kan få det, hvem kan da?

Barn synger med en mikrofon og en xcylofon. — IKKE PÅ SKOLEN: Nicolas sliter med språket, men finner stor mestring og glede gjennom sang og musikk. Moren mener han trenger tryggheten fra barnehagen for å utvikle seg videre. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

– Han er overhodet ikke klar for skolen. I barnehagen mestrer han og trives best sammen med treåringene.

Det sier Therese Baade-Mathiesen om sin sønn på seks år med Downs syndrom.

Siden i fjor har hun kjempet for at han skal få utsatt skolestart, men fått avslag på avslag.

– Å tvinge ham inn i et klasserom nå vil skape enormt mye uro og frustrasjon, frykter moren.

Nicolas (6) skulle egentlig begynt på skolen i august, men inntil videre holder hun ham hjemme.

Foreldrene hans har prøvd å få til en midlertidig løsning med barnehageplass frem til saken er endelig avklart, men verken kommunen eller Statsforvalteren vil la seg rikke.

– Jeg synes det er veldig fortvilende på hans vegne. Hvis ikke han kan få utsatt skolestart, hvem kan da få det?

En dame sitter på en sofa og ser ut i lufta. — BEKYMRET: – Å tvinge ham inn i et klasserom nå vil skape enormt mye uro og frustrasjon, frykter Therese Baade-Mathiesen. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

«Ingen tvil om at han bør starte»

Regelverket er egentlig enkelt: Dersom foreldrene ønsker utsettelse, og fagfolk tviler på om barnet er modent, skal barnet få et ekstra år i barnehagen.

Men verken kommunen eller Statsforvalteren er enig med foreldrene.

Sakspapirene viser at de vurderer at Nicolas fungerer som en 2–3-åring, men at utfordringene hans er varige og at de mener skolen kan tilrettelegge godt nok.

Verken Sandefjord kommune eller Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vil stille til intervju eller kommentere den konkrete saken.

NRK har stilt begge parter flere spørsmål.

De svarer kun generelt, selv om moren har tilbudt å heve taushetsplikten.

Svar fra Sandefjord kommune:

Grethe Kahrs Andersen, kommunalsjef Kunnskap, barn og unge, svarer på vegne av kommunen:

«Sandefjord kommune kommenterer ikke konkrete enkeltsaker eller opplysninger som kan knyttes til et enkelt barn av hensyn til taushetsplikten. Vi går derfor heller ikke inn i de faktiske opplysningene, vurderingene eller kommunikasjonen som det vises til i spørsmålene.

Søknader om utsatt skolestart behandles etter en individuell og konkret vurdering i tråd med regelverket. Det er ikke kommunens praksis å avslå eller innvilge slike søknader ut fra generelle økonomiske hensyn, og hver sak vurderes på grunnlag av de opplysningene og de faglige vurderingene som foreligger i den konkrete saken.

Generelt gjelder det at kommunens vedtak om utsatt skolestart kan påklages. Klagen behandles først av kommunen, og dersom vedtaket opprettholdes, sendes saken til Statsforvalteren som klageinstans for en fornyet vurdering.

Etter at de ordinære klagemulighetene er benyttet, kan en part be Sivilombudet om å undersøke saken. Sivilombudet er ikke et klageorgan og kan ikke omgjøre vedtak, men kan vurdere om forvaltningen har anvendt regelverket korrekt og fulgt god forvaltningsskikk. Dersom Sivilombudet har merknader til rettsanvendelsen eller saksbehandlingen, kan det føre til at Sivilombudet anmoder om at saken vurderes på nytt av ansvarlig forvaltningsorgan.

Kommunen har forståelse for at foreldre kan oppleve denne typen saker som krevende og belastende, særlig når det foreligger ulike vurderinger av hva som vil være til barnets beste. Det er samtidig kommunens ansvar å fatte vedtak på grunnlag av gjeldende regelverk. Det samme gjelder ved statsforvalterens overprøving.

Kommunen har i tråd med opplæringsloven, innhentet sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Tjenesten foretar en selvstendig vurdering av hvilket kunnskapsgrunnlag og hvilke undersøkelser som er nødvendige i den enkelte utredningen. Kartleggingsmetodene skal være relevante og faglig begrunnede.

Av hensyn til taushetsplikten ønsker ikke kommunen å kommentere nærmere hvordan disse vurderingene er foretatt i den konkrete saken.»

Mens NRK jobbet med saken, kom Sivilombudet med en ny merknad til saken. Kommunen kom da med følgende svar:

«Sandefjord kommune har blitt orientert av foresatte om at Sivilombudet har bedt Statsforvalteren om å foreta en ny vurdering av saken. Oppfølgingen ligger til Statsforvalteren, og kommunen finner derfor ikke grunnlag for å kommentere den nærmere.»

Svar fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark:

Kristine Sti, fagsjef for skole, svarer på vegne av Statsforvalteren:

«På generelt grunnlag gjør Statsforvalteren en ny vurdering, dersom Sivilombudet etter undersøkelse ber oss om å gjøre det. Vi tar Sivilombudets uttalelse til etterretning. Vi kan be kommunen om ytterligere opplysninger, dersom vi vurderer at det er nødvendig for vår nye vurdering.

Det er krav om at alle kommuner har en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). I saker hvor lov eller forskrift krever sakkyndig vurdering, er det det PP-tjenesten som skal utarbeide vurderingen, jf. opplæringsloven § 11-13, 3. ledd. I saker som gjelder utsatt skolestart, skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven § 2-4.

I vår behandling av saker som gjelder utsatt skolestart, vil PP-tjenestens vurdering av om det foreligger tvil om barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året barnet fyller seks år, tillegges stor vekt.

Statsforvalteren legger i liten grad økonomiske hensyn til grunn i våre avgjørelser.»

Mens NRK jobbet med saken, kom Sivilombudet med en ny merknad til saken. Statsforvalteren kom da med følgende svar:

«Generelt går vi alltid grundig gjennom uttalelser fra Sivilombudet, og vurderer hvordan de bør følges opp i den enkelte sak.»

Bildet viser et skilt der det står Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Bak skimtes en grå vegg. — Statsforvalteren svarer generelt at de legger stor vekt på PP-tjenestens vurdering. Både de og Sandefjord kommune avviser at økonomiske hensyn har spilt inn i avslaget om utsatt skolestart. Foto: Håkon Eliassen / NRK

«Det er gjort en sakkyndig vurdering, og vi vurderer at det ikke er tvil om at Nicolas er kommet langt nok i sin utvikling til at han bør begynne på skolen det året han fyller 6 år»,

Slikt lyder det siste vedtaket fra Statsforvalteren.

Situasjonen er dermed ganske fastlåst.

Moren nekter å sende Nicolas på skolen, mens kommunen og Statsforvalteren nekter å la ham fortsette i barnehagen.

Sivilombudet virker imidlertid ikke veldig imponert over argumentene mot utsatt skolestart.

For andre gang har de nå bedt Statsforvalteren om gjøre en ny vurdering.

Gutt ligger på sofaen og ser opp mot taket. — INGEN SKOLE, INGEN BARNEHAGE: Nicolas tilbringer dagene hjemme mens foreldrene kjemper for at han skal få utsatt skolestart. Det er ikke alltid like gøy. – Han kjeder seg ofte og blir rastløs, forteller moren. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Forstår ikke argumentasjonen

Sivilombudet har vanskelig for å forstå hvordan et barn på 2–3-årsnivå uten tvil kan være klar for skolen.

De slår også fast at skolens plikt til å tilrettelegge ikke kan brukes som en grunn til å si nei til utsatt skolestart, dersom det er tvil om barnet er modent nok for skolen.

Det er PP-tjenesten som har gjennomført vurderingen for Sandefjord kommune, og som Statsforvalteren legger stor vekt på i sitt vedtak.

Sivilombudet understreker at de ikke kan overprøve vurderingen til PP-tjenesten.

– Det er likevel et krav at det må være mulig å forstå ut fra PP-tjenestens begrunnelse hvorfor de mener at det ikke er tvil om at barnet bør begynne på skolen, uttaler sivilombud Hanne Harlem.

En kvinne med halvlagt, lyst hår ser inn i kamera. Hun har på seg en grønn bluse og en lys jakke.Hun sitter med et skrivebord med en penn i hånden. — Sivilombud Hanne Harlem forutsetter at Statsforvalteren gjør en ny vurdering av saken: – Vi har blant annet bedt om at de i barnets beste-vurderingen gjør en vurdering av hvilket alternativ som er best for barnet – å gå på skolen eller i barnehagen, sier hun til NRK. Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Virker litt tilfeldig

Downs Syndrom Norge opplever at praksisen med utsatt skolestart varierer stort fra kommune til kommune, og mener det kan gå utover barnas rettssikkerhet.

– Det er det som er så fortvilende, at det virker litt tilfeldig om man får utsatt skolestart, sier Karianne Hjørnevik Nes.

De får høre historier fra foreldre som har hatt gode og konstruktive dialoger med PP-tjenesten.

– Andre steder igjen er det veldig tungvint, og det kreves masse dokumentasjon.

Karianne Hjørnevik Nes, Downs Syndrom Norge — Karianne Hjørnevik Nes i Downs Syndrom Norge er opptatt av at sakene ikke må ende i maktkamper, og at man lytter til foreldrene. Foto: Karianne Hjørnevik Nes / Privat

– Det er jo helt åpenbart at det er foreldrene som kjenner barnet best fra barnehage til skole. Det er veldig viktig at foreldrenes kunnskap spiller med når man gjør disse beslutningene.

Vurderer å stevne staten

Argumentasjonen fra Statsforvalteren om at sønnens utfordringer er varige, er noe som får moren til å reagere sterkt.

Hun mener denne tolkningen i praksis stenger nesten alle barn med funksjonsnedsettelser ute fra ordningen med utsatt skolestart.

– Jeg opplever at de kun ser på ham som en person med diagnose og konkluderer på hans fremtid. De ser ikke på hans beste, mener Baade-Mathiesen.

Gutt sitter på fanget til mor og ser opp mot henne. Begge smiler. — HJEMME MED MAMMA: – Han har uendelig med potensial, men han trenger tid, mener mor Therese Baade-Mathiesen. Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

– Hadde det ikke vært bedre å sende ham på skolen, dersom alternativet er at han er hjemme?

– Jeg kan ikke stå og se på at barnet mitt blir diskriminert. Det er viktig for meg å stå opp for han og kjempe for han, sånn at han får lik rett som alle andre.

Nå håper hun Sivilombudets merknader kan få Statsforvalteren og kommunen til å snu.

Dersom det ikke skjer, er hun villig til å gå rettens vei.

– Det eneste jeg vil, er at han skal møte opp første skoledag neste år og kjenne på at nå er han klar. Fordi han er ikke klar nå, sier Therese Baade-Mathiesen.