Nesten 4800 mennesker er savnet etter at den brutale flommen rammet grenseområdet mellom Tibet og Nepal onsdag. Flere enn 900 personer er bekreftet døde.
– Det var et totalt kaos. Det var vann overalt, og alt var begravd, forteller Dipak Bohara til BBC.
Redningsoppdraget er ufattelig krevende, men innimellom dukker det opp et under.
Et stoisk blikk
Ett av dem heter Guna Maya Bohara. Hun er 97 år gammel, og er Dipak Boharas grandtante.
Hennes nære slektninger festet seg et tau i et tre, og firte seg ut i katastrofeområdet. Da så de bestemorens overkropp stikke opp fra gjørma.
Hun var i live.
Alle som kunne kom løpende til for å bidra i hjelpeaksjonen. Etter fire timers intens innsats fikk de reddet henne ut. Hun ble plassert i en gravemaskinskuffe og kjørt ut i sikkerhet.
Bilder av Guna Maya Bohara viser at hun er dekket i søle, men med et stoisk blikk.
– Da bestemor ble løftet ut av gjørma og satt i gravemaskinen, smilte hun som om hun var en kriger som hadde kommet seirende ut av en krig, sier Dipak Bohara.
Hulter til bulter
Flom- og jordskredet skal ha startet da deler av en isbre raste ned og tok med seg jord- og steinmasser. En opphopning av disse massene skal ha ført til at elven ble sperret og vannmasser hopet seg opp.
Da sperringene brast fikk flommen en enorm kraft. Den raste 170 kilometer nedover de nepalske elvene Trishali og Bhotekoshi.
Flommen utslettet landsbyer og har etterlatt seg et uendelig kaos. Ingenting er som det engang var.
Alt er kastet hulter til bulter, og det meste er gått i oppløsning, eller har havnet milevis fra der det engang hørte hjemme.
Letemannskap kjemper seg gjennom tonnevis med søle, bygningsmasser, kampesteiner og rester av kjøretøy.
Broer og veier ble feid unna av de enorme kreftene og mange områder har også derfor blitt ufremkommelige.
For å nå frem til noen av de verst rammede stedene må redningsfolk forsere fjell og daler i det bratte Himalaya-landskapet. De må bruke tau for å komme seg gjennom skog og over klipper.
Lørdag ble leteoperasjonene midlertidig innstilt grunnet dårlig vær.
Leter etter sønnen
Engstelige pårørende har samlet seg på et senter i Bharatpur, Chitwan. De håper å få svar på hva som har skjedd med deres kjære.
Noen holder fast i fotografier. Andre viser bilder på mobiltelefonen, skriver Katmandu Post .
Damodar Adhikari leter etter sønnen sin, som arbeidet på ett av vannkraftverkene langs Trishuli-elva.
Han og fem andre kollegaer er savnet etter at flommen rasket med seg flere viktige kraftinstallasjoner.
Andre stirrer intenst på bilder som er hengt opp på veggen, og på fjernsynsskjermer som viser personer som er funnet.
Haster med kjølerom
Nepal har store utfordringer med å få identifisert ofrene, og ber om utenlandsk hjelp til DNA-identifisering.
Flommen har herjet så mye med de døde, at de ofte er ugjenkjennelige.Les også Røde Kors om Nepal: – Traumet er enormt
I mellomtiden er oppbevaring av levninger en stor utfordring. Det haster med å få kjølerom.
– Lukten utenfor oppbevaringsstedet er blitt uutholdelig, sier Subas Sunar, som er frivillig på senteret i Bharatpur.
Han forteller at det er krevende for både politi og frivillige å oppholde seg i nærheten.
– Dersom vi kun har disse oppbevaringsrommene, kommer vi til å stå overfor en folkehelse- krise om 48 timer.
Fanget i tunneler
Gjenoppbygging etter katastrofen kan bli langt dyrere enn Nepal har råd til. Det er snakk om milliarder av dollar.
– Vi skal kartlegge skadene og deretter legge en plan, men jeg ber det internasjonale samfunnet om hjelp, sier utenriksminister Shisir Khanal, ifølge AFP.
Han mener at Nepal ikke trenger internasjonalt letemannskap, men har behov for hjelp til å redde folk som er fanget i tunneler, skriver Reuters.
Myndighetene er bekymret for at mange kan sitte fast i tunneler på flere av vannkraftverkene som ble rammet, og har ikke selv ekspertisen til å få dem ut.
Her har India meldt seg med sin erfaring og kunnskap.
Nepal trenger også raskest mulig hjelp til å få på plass infrastruktur, og strøm.
