«Magnus» står i leiligheten sin og ruller en joint foran ventilasjonsviften på kjøkkenet.
Han gjør det slik for at naboene i sameiet ikke skal kjenne lukten.
– Her har du dry sift, da. Helt fersk. Det ser man på konsistensen. Den er myk.
NRK møter ham i leiligheten hans et sted i Innlandet. Magnus er ikke hans ekte navn.
Mannen har levd et dobbeltliv i 15 år.
I hverdagen er han en helt vanlig arbeidstaker i full jobb, men når ettermiddagen og kvelden kommer, fungerer han som et distribusjonsledd for narkotika i Norge.
Skjuler lukten
Det har gått mange år siden han ble straffedømt etter legemiddelloven for bruk av narkotika.
I dag har han plettfri vandel.
Leiligheten er ryddig og møblert med en sofa, TV og en gamingkrok med en god stol.
Det er en svak lukt av hasj i rommet, men ikke nok til at man vil skjønne at noen røyker her daglig.
Nye leiligheter har kullfilter og det tar bort all røyken, forklarer Magnus.
Små dråper av olje begynner å sive gjennom papiret.
– Det begynner å komme olje. Det betyr at hasjen er veldig bra.
Solgt narkotika i 15 år
I mange år har han solgt narkotika fra sitt eget hjem for å ha en ekstra inntekt ved siden av en vanlig åtte-til-fire jobb.
I perioder har husleien blitt betalt med penger fra narkotikasalg.
Han hevder han aldri har blitt tatt for narkotikasalg. NRK har heller ikke funnet noen dommer på ham for dette.
Salgene har skjedd gjennom fysiske møter eller via post.
– 70 kroner for å sende, og 500 kroner til meg, sier Magnus, og viser hvordan han putter en hasjklump i en konvolutt.
Han har ingen dårlig samvittighet. Som cannabisbruker selv mener han at stoffet ikke er noe skadelig.
– Jeg synes ikke det er noe galt i det. Det er bare bra at det er mange aktører som gir et stort utvalg, mener han.
For cannabis er noe «alle bruker», ifølge Magnus.
Tall støtter noe av det han sier.
Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i mars er cannabis det mest utbredte ulovlige rusmiddelet i Norge.
Vil at de verste skal tas
På det meste hadde han rundt 400 faste kunder over hele landet, i alle mulige yrkesgrupper, ifølge Magnus.
Grunnen til at han velger å fortelle om narkotikasalg til NRK, er at han er bekymret.
Han liker ikke hvordan det kriminelle miljøet har utviklet seg den siste tiden, og hvordan bakmenn slipper unna.
Han mener det er enkelt å selge, og at det er vanskelig for politiet å stoppe andre som selger det han betegner som sterkere narkotiske stoffer.
– Men du selger jo også videre, er ikke du også en del av problemet?
– Jeg er en del av problemet, men ikke en så stor del av problemet. Jeg vet jeg gjør noe ulovlig, men det er ikke sånn at jeg synes jeg gjør noe kriminelt.
Han trekker frem røyking av kokain, som kalles «crack», som et langt mer alvorlig eksempel som han hevder skjer mye av nå.
I sommer møtte NRK folk på gaten i Oslo som beskrev den samme utviklingen.
Magnus trekker også frem falske piller som blir produsert under dårlige forhold i utlandet før de bringes over grensen.
– Nå er det vel noe som heter Ksalol, som skal ta over for Sobril, men det er jo mye sterkere og lages i skitne garasjer og kjellere, hevder han.
Utviklingen har påvirket ham personlig.
De siste årene har han mistet fire venner i overdoser av stoff som viste seg å være utblandet med det syntetiske opioidet fentanyl.
NRK kjenner til identiteten på én av vennene. Vedkommende var ung, og det står i dødsannonsen at han døde brått og uventet.
- Slik ser tallene på overdosedødsfall med syntetiske opioider blant bosatte i Norge. I gruppen syntetiske opioider inngår fentanyl, buprenorfin, protonitazen og petidin.
Aldri beslaglagt så mye cannabis
Antallet narkotikabeslag i Norge fortsetter å øke, og særlig cannabis, kokain og piller.
Kripos' narkotikarapport for 2025 viser at det er 20 år siden sist det ble beslaglagt så mye hasj og marihuana.
Det er vanskelig for politiet og Tolletaten å kontrollere hver eneste grenseovergang.
Da NRK tidligere i år undersøkte ulike smuglermetoder og dommer på smugling mellom 2021 og 2025, kom det frem at de er avhengig av tips.
– Det er ikke noe kontroll på det her. Og det er mye post, rett og slett, som går igjennom. Det er umulig å kontrollere alt, sier Magnus, ut ifra sin egen erfaring som selger.
Tolletaten skriver i en e-post at de kun kontrollerer post som kommer fra utlandet.
Dermed er det blant annet Posten Bring som må fange opp posten innenlands.
Kommunikasjonsdirektør Kenneth Tjønndal Pettersen sier de melder til politiet hvis de får mistanke om narkotika.
– Vi er godt kjent med at kriminelle forsøker å sende narkotika i posten, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å kunne ta mer narkotika fra pakke- og brevstrømmen.
Selskapet har opprettet en egen tjeneste for å utvikle samarbeidet med politiet, men Pettersen vil ikke gå i detalj på hvordan de jobber på dette området.
Finnes overalt
For å få tak i det han trenger, behøver Magnus bare å ta en telefon.
– Jeg trenger bare å knipse med fingra.
– Og hvor kommer det fra?
– Det kommer fra nære og kjære. Det kan dyrkes i nabohuset ditt, og det kommer fra utlandet.
Marihuanaplantasjer finnes over hele landet, også like i nærheten av der han selv bor, forteller han.
Hasjen blir derimot produsert i utlandet og smuglet inn. Han mener selv at det smugles store mengder over grensen hver eneste dag.
Magnus sier han også har fått tilbud om å selge tyngre stoffer, men at han har takket nei til det.
Når han selv har fått tak i hasjen, har han gravd det ned i skogen.
Kort tid før NRK møtte ham, hadde han gravd ned to og et halvt kilo cannabis under bakken.
– Skogen er jo stor. Da er det borte fra mine øyne, på en måte. Det er ikke jeg som får skylda hvis det noen gang blir funnet.
Han vil ikke vise NRK gjemmestedet, men han sier han tok det han trengte for å selge.
Varene ble liggende i skogen i noen dager før det ble hentet og fraktet videre nordover og solgt der, sier han.
Tok av på Snapchat
Veien inn i kriminaliteten startet tidlig, i en sårbar fase av livet.
Selv mener han det kan skyldes at han havnet i et dårlig miljø i hjembyen.
Gjennom eldre gutter som allerede vanket i narkotikamiljøet, fant han en enkel inngang til raske penger.
Likevel klarte han å fullføre skolen og få seg en vanlig jobb. Samtidig fortsatte han å selge narkotika.
Magnus sier han har gjort dette på siden i 15 år. Markedet har endret seg i løpet av de årene han har holdt på.
Det digitale markedet skjøt fart under pandemien.
Magnus viser NRK flere profiler på Snapchat som har mulige kodeord for salg av narkotika.
Han hevder også å ha vært med på å starte en Snapchat-bruker som de brukte til å distribuere narkotika i stor skala over hele Norge.
Magnus kan ikke dokumentere opplysningene overfor NRK, siden han og gjengen slettet alt for å unngå å bli tatt.
NRK har likevel sett en dom som bekrefter et cannabisbeslag på en adresse Magnus knytter seg selv til. Han er ikke nevnt i dommen.
I dag sier han at all kommunikasjon med både kjøpere og bakmenn skjer via en kryptert app.
Samtalene på en stor salgsgruppe blir kun synlige i noen få sekunder, før de blir borte, viser Magnus frem.
Snapchat opplyser til NRK at de hele tiden jobber med teknologi for å oppdage ulovlig innhold og kontoer, og at selskapet i 2025 fjernet over 2,2 millioner tilfeller av narkotikarelatert innhold.
– Mer omfattende enn dere tror
Tidligere i år opplyste politiet om et stort narkotikanettverk der 23 personer er siktet for å ha omsatt over ett tonn narkotika. Fire menn er så langt tiltalt.
Nettverket har spredt stoffet enten ved å sende det i posten til kunder, eller som større partier videre til videreselgere.
Politiet har beslaglagt narkotika, men hovedmengden av bevisbildet er digitale bilder, opplyser politiadvokat Christine Lundstein.
Magnus hevder han har mottatt narkotika som er avbildet i de digitale bevisene til politiet, som politiet har hentet fra det mørke nettet og krypterte apper.
– Det er mer omfattende enn dere tror. Jeg har røykt på de platene selv (brukt det som er avbildet, journ.anm.), i lang, lang tid. Og det er nok noe mer som har kommet inn enn det lille beslaget der, sier Magnus.
Men han er ikke en av de som har blitt tatt.
– Jeg er «lucky». Det handler om å holde lav profil.
Politiadvokat Christine Lundstein vil ikke kommentere påstandene fra Magnus.
I en e-post opplyser hun at det etterforskede nettverket har drevet med nettsalg og sendt varene som vanlig post i Norge.
Anonym kjøper og selger
Narkotikamarkedet har hatt en endring der salget i økende grad har flyttet seg over på digitale plattformer.
I Norge har mye av narkotikasalg foregått på Snapchat, der målgruppen er, sier forsker ved Politihøgskolen, Silje Anderdal Bakken.
Salget kan også være andre steder enn der man oppholder seg. For eksempel kan en selger bo i Drammen, men selge til Oslo, sier hun.
– Før visste man litt mer om det som foregikk i den parken, til nå at det kan foregå ganske spredt.
På de digitale plattformene kan selgerne enkelt markedsføre ulovlige stoffer med bilder, videoer og oppdateringer.
– Ting går kjapt. Man kan få være ganske anonym både som selger og kjøper, sier Bakken.
Den typiske selgeren
Politiinspektør Rune Otterstad i Innlandet politidistrikt sier det er to ting som er spesielt utfordrende for politiet i dag.
– Det ene er at tilgangen på narkotika er mye større. Det andre er at det omsettes via digitale medier, ofte krypterte. Det er mye jobb å finne ut hvem som skjuler seg bak de ulike identitetene, sier han.
Han forteller at den typiske selgeren i dag er ung, digital og fleksibel.
– Flere har vanlig jobb eller skole, og selger på siden.
Flere selgere er tilknyttet større nettverk, der tjenestekjøp, transport, vold og logistikk gjør det mulig å drive «hobby-salg» uten å stå alene, sier Otterstad.
Magnus sier han selger via post. Politiinspektøren sier at politiet ikke kan overvåke digitale plattformer eller post generelt.
Politiet må ha en konkret mistanke, lovhjemmel og rettslig beslutning for å gå inn i saker.
– Politiets arbeid skjer gjennom etterretning, etterforskning, tips, beslag, digitale spor og samarbeid med plattformer, ikke bred overvåkning.
Han er ikke overrasket over at Magnus graver ned stoffet.
– Å grave ned varer er ikke nytt, og vurderes som én av mange måter for å redusere risiko.
– Hvor stor kontroll har politiet?
– Jeg tenker at norsk politi har brukbar kontroll, men du vil aldri ha full kontroll, sier Otterstad.
Største frykten er å bli lurt
Magnus mener noe av løsningen på narkotikaproblemet kan være å legalisere og regulere cannabis på lik linje med alkohol, for å ta markedet fra de kriminelle.
– Det kommer jo aldri til å stoppe. Folk kommer jo bare til å selge mer og mer.
En studie publisert i Lancet Psychiatry finner lite som tyder på at avkriminalisering eller streng regulering av cannabis fører til økt bruk. Kommersialisert legalisering var derimot assosiert med en økning i sykehusinnleggelser for psykose.
Tilbake i leiligheten siger røyken mot avtrekksviften.
Den største frykten i hverdagen for Magnus har ikke vært politiet. Det er å bli lurt av andre i miljøet, og han er også redd for å bli gjenkjent i denne saken.
Første gang NRK møtte Magnus var før sommeren. Da var planen å fortsette å selge mye i lang tid framover.
Nå har han bestemt seg for å ta en pause som større dealer. Fokuset fremover blir jobb.
Men cannabis har han ingen planer om å legge bort.
– Jeg kommer til å holde på for alltid, tenker jeg.
– Og dermed vil du bidra til at det illegale markedet blir opprettholdt?
– Ja.