– Det skal ha skjedd noe på båten, vi vet ikke nøyaktig hva, men Sysselmesteren måtte trekke seg tilbake og fly tilbake til Longyearbyen.
Det sier Herman Steen, advokaten som representerer ukrainske Naftogaz i Nord-Troms og Senja tingrett.
– I politiets egen rapport står det at arrestasjonen ble truet med «store konsekvenser».
Han sier videre at kystvaktfartøyet KV «Jan Mayen» ble beordret til fjorden da første forsøk på arrestasjon ikke gikk, for å stenge utløpet og hindre at skipet forlot i løpet av natten.
– Etter en 24 timer lang «stand off» dro Sysselmesteren tilbake og fikk satt skipet i arrest.
Men også denne dagen møtte de motstand om bord, ifølge Steen, som peker på at det er Sysselmesterens ord.
– Det har jeg ingen kjennskap til. Etter hva jeg har fått fortalt skjedde det udramatisk, men jeg var ikke til stede selv.
Det sier Arnt Angell, som representerer det russiskeide selskapet «Trust Arktikugol».
NRK har vært i kontakt med sysselmester Lars Fause. Han ønsker ikke å kommentere opplysningene som ble lagt frem i retten mandag.
– Ingen brudd på Svalbardtraktaten
Arrestasjonen av det russiskeide skipet «Professor Moltsjanov» behandles mandag i Nord-Troms og Senja tingrett.
Russland har valgt å ikke stille opp, men har sendt Trust Arktikugol, som holder til i Barentsburg, en russisk bosetting på Svalbard.
Det er Steen kritisk til. Russland har stilt opp som part i andre utleggssaker fra Naftogaz, sier han.
Han mener Trust Arktikugol ikke har oppfylt anmodninger om å legge fram bevis, blant annet på at skipet er en «viktig og kritisk forsyningslinje» til den russiske bosettingen.
– Skipet er beskjedent, og på ingen måte Barentsburgs livslinje. Det finnes flere alternative forsyningslinjer som kan levere varer dit, sier Steen.
Advokaten mener de heller ikke lider økonomiske tap etter arrestasjonen.
I sitt innlegg argumenterer han samtidig for at det i denne saken ikke har skjedd noen brudd på Svalbardtraktaten.
– Arresten og utlegget er ikke i strid med Svalbardtraktaten, sier Steen.
Les mer om bakgrunnen for saken:
Russland skylder 4,22 milliarder dollar
– Vårt syn er at Trust Arktikugol rammes direkte og økonomisk av at skipet nå ligger til kai i Barentsburg. Det blir også folket i Barentsburg, og for så vidt i Pyramiden, sier Angell.
Det ukrainske, statseide oljeselskapet Naftogaz ba Nord-Troms og Senja tingrett om at «Professor Moltsjanov» skulle tas i arrest.
Det gjorde Sysselmesteren på Svalbard, 2. september etter pålegg fra tingretten.
Skipet er russiskeid og teller som en verdi Naftogaz kan innkreve, etter en avgjørelse i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
I Haag ble det lagt til grunn at Russland skylder selskapet 4,22 milliarder amerikanske dollar, etter tap av inntekter på Krym-halvøya, som Russland har kontrollert siden 2014.
Russland har ikke betalt noe av det de skylder, ifølge en kjennelse fra Nord-Troms og Senja tingrett. Den samme kjennelsen besluttet at skipet skulle tas i arrest.
Tingretten besluttet samtidig at skipet ikke kunne tvangsselges, slik at Naftogaz får deler av betalingen de ønsker, før Russland får legge frem sin side av saken.
Det har de nå valgt å gjøre gjennom Trusten.
Advokat Angell mener Trust Arktikugol rammes økonomisk etter arrestasjonen. De alternative forsyningslinjene advokat Steen har pekt på er, ifølge Angell, dyre og begrensede.
– Begrenset også på grunn av den geopolitiske situasjonen vi står i.
Og hva det gjelder Svalbardtraktaten, mener Angell at Trust Arktikugol, som statseid selskap, absolutt kan referere til traktaten i en tvist mellom stater.
– Det er helt åpenbart.
Putin kalte arrestasjonen statsterrorisme
Den russiske presidenten Vladimir Putin brukte begrepet «statsterrorisme» etter at han fikk spørsmål om det russiske skipet.
Også det russiske utenriksdepartementet (MID) har uttalt seg kritisk om arrestasjonen:
– Sett i sammenheng med Norges restriksjoner mot Russland på Spitsbergen, innført i strid med folkeretten, er russiske organisasjoner og borgere i praksis satt under en blokade, skrev de i en uttalelse.
– Det er en grov overdrivelse.
Det har seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, uttalt.
Flere norske eksperter mener uttalelsene er typisk, russisk retorikk. Blant dem er Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.
– Russland blir verre og verre i sin retorikk overfor vestlige stater som støtter den ukrainske forsvarskampen. Men utover det tror jeg ikke at russiske myndigheter har så mye kapasitet eller vilje til noe mer enn denne typen retorikk.