«Drep meg, herre konge, men ikke med grøt!», som det heter på et slags norrønt.
Uttrykket spiller på at det faktisk kan bli for mye, også av det som i utgangspunktet bare er et gode. Grøten kan i dette tilfellet byttes ut med langrenn.
Det skisporten egentlig trenger er færre, ikke flere mesterskap. FIS har likevel bestemt at VM i nordiske grener, altså hopp, kombinert og langrenn, skal holdes hvert år unntatt i OL-år.
Jeg mener dette er helt feil vei å gå. Dette er til sammenligning samme tabben friidretten gjør. I stedet for å heve statusen på Diamond League og de mesterskapene de allerede har, så kommer de med noe de kaller The Ultimate Championship neste helg i Budapest. Ikke spør noen hva det er slags mesterskap. Det er et desperat forsøk på å få oppmerksomhet. Nå prøver FIS det samme.
Skisporten trenger først og fremst en bedre verdenscup og en mye mer spennende Tour de Ski. Der ligger det etter min mening mye større potensial for å holde på interessen. Det å ha VM hvert år ødelegger for alt annet – og ikke minst for VM selv.
Med dette vedtaket bekrefter de mest av alt dommedagsprognosene rundt fremtiden til flere av våre nasjonalsporter.
De som trenger, og de som absolutt ikke gjør det
Når det er sagt og ordet «desperat» allerede er nevnt, så har jeg en veldig forståelse for at kombinertsporten jubler over forslaget.
Etter å ha bli utelukket fra OL-programmet i 2030 trenger kombinert alle høydepunkter de kan finne.
Hoppsporten vil heller ikke ha store problemer å tilpasse kalenderen til årlige VM.
Hopperne kan konkurrere med større hyppighet enn noen av sine kolleger i de andre nordiske grenene. Det vil heller ikke gå ut over den tysk-østerrikske hoppuka rundt nyttår. Den vil kunne fortsette å være sesongens sportslige og publikumsmessige høydepunkt.
Det er først og fremst langrennssporten som ikke trenger denne misforståtte proaktiviteten.
I skyggen av skiskyting
Få, om noen, vintersporter er mer utsatt enn den nordmenn fortsatt elsker aller mest, om enn i stadig skarpere konkurranse med skiskyting, en sport som jo faktisk lenge har hatt VM hver vinter.
Om det er følelsen av gradvis å tape kampen om oppmerksomheten mot nettopp skiskyting som har fremkalt dette, er usikkert.
Men det er ikke på grunn av antallet VM-medaljer man deler ut at skiskyting har blitt så populært.
Det er mest av alt fordi sporten har funnet konkurranseformer som appellerer til et kresent TV-publikum. Der sliter langrenn.
Dominansen av få og gjerne nordiske nasjoner er også et mye større problem i langrenn enn i skiskyting. De senere årene har dette blitt ytterligere understreket av russernes utestengelse fra de fleste vinteridretter. Dette har på et rent sportslig nivå rammet langrenn hardest av alle. SVTs ekspert Anders Blomquist kaller i dag motstanden de svenske kvinnene møter til vinteren for «den dårligste noensinne».
Men det som nå er bestemt, er fortsatt ikke måten å kompensere på. Det eneste man egentlig oppnår er å fjerne glansen fra de gullene man allerede har.
I praksis betyr det at VM ikke lenger blir arrangert i bare oddetallsår mellom hvert OL. Nå blir det også i det siste av de mellomliggende år.
Den nåværende planen med VM i Falun i Sverige i 2027 og i Lahti i Finland i 2029 kan bli supplert med et ekstra mesterskap i 2028, hvis man finner en arrangør. Ellers blir det første bonus-VM i 2032.
Uansett år blir det neppe i Trondheim.
Full forvirring etter Russland-vedtak: Norge stemte imot – russisk stjerne fnyser
Let the games (never) begin
Denne tilsynelatende panikken for å miste publikums oppmerksomhet er ellers ikke noe helt nytt. I 2022 kom den ferske FIS-president Johan Eliasch med forslaget om et «FIS Games» i de samme mesterskapsfrie år.
Dette skulle være et slags mini-OL, med alle FIS-grener, inkludert telemark, alpint og friski, samlet til 16 dagers jubalong og medaljebonanza.
Lillehammer ble nevnt som en mulig arrangørby i 2028, men forslaget forsvant over i den store stillhet, lenge før man ble kvitt Johan Eliasch som FIS-president tidligere i år.
Men det nye regimet til Alexander Ospelt har åpenbart ikke glemt forslaget. Den nedskalerte versjonen av FIS Games gir oss i stedet VM hvert år. Det er altså helt unødvendig.
Nedtur for touren
Vinterens OL i Nord-Italia ga faktisk et slags håp for vinteridrettene, i hvert fall på kort sikt.
Det viste at det fortsatt er mulig å skape fest på skiarenaer. Men OL er noe spesielt, og nå mer og mer det eneste spesielle. Det siste snevet av magi verdensmesterskapene fortsatt har igjen forsvinner når man aldri har en mesterskapsfri vinter.
Alt ender som en evig gjentagelse.
Veien til å skape ny interesse hos sponsorer og arrangører burde heller gå via å gjenreise Tour de Skis sære storhet, særlig i sesonger uten mesterskap. Her hadde langrennssporten et konsept som både engasjerte og utfordret, med intensitet, uforutsigbarhet og variasjon.
Men hele touren har blitt rasert, bit for bit.
Det har blitt færre arrangørnasjoner, bortfall av de fascinerende bysprintene, kortere fellesstarter og flere hviledager.
Man har dessuten flyttet starten ut av den attraktive romjula, hvor et mye større publikum, særlig imellom-Europa, faktisk kunne følge med på spenningen.
VM i langrenn
Langrennssporten har mye mer å vinne på å prioritere et arrangement hvor de er for seg selv. Tour de Ski er slikt, i motsetning til ytterligere et VM.
I sesonger der det er mesterskap, taper fortsatt både Tour de Ski og resten av verdenscupen kampen om løpernes prioritet. Dette til tross for at sportens i særklasse største stjerne, Johannes Høsflot Klæbo, er en av dem som trofast har stilt opp i touren, også når det er mesterskap senere på vinteren.
Det er bare for mange andre som ikke har fulgt hans eksempel.
Skal man først ha flere VM, burde egentlig langrennssporten vurdere å ha sitt eget. Da kunne man ha variert distansene og konkurranseformatene i mye større grad enn i dag og inkludert så vel bysprinter som blandede stafetter og langløp.
Slik blir det ikke.
Det virker heller ikke som om noen har tenkt tanken. Langrenn er nå den eneste vinterolympiske idrett ved siden av ishockey som ikke har noen øvelser der kvinner og menn konkurrerer sammen.
Dette er et tydelig symbol på at man ikke har prioritert utvikling.
Klæbo ut mot stor VM-endring: – Jeg er skeptisk
Opphørssalg
Flere VM fremstår mest av alt som starten på det rene forfall. Fordi det hele bare virker desperat, som et slags siste forsøk på å tyne ut de siste pengene fra TV-rettigheter og sponsorer før hele skisporten forsvinner over i den snøløse periferien.
I øyeblikket sliter FIS nok med å selge TV-rettighetene til de VM de allerede har.
Det er fortsatt uklart hvem som vise vinterens VM i Falun på TV i så vel Norge som arrangørlandet Sverige. Det samme gjelder mesterskapet i Lahti to år etter.
Nå vil FIS ha enda et VM de ikke får solgt.
Det er lett å bli nostalgisk og ikke minst for nostalgisk når man som nordmann snakker om VM på ski og alle de spesielle øyeblikkene disse har gitt oss, både i hoppbakker og langrennsløyper.
Det er øyeblikk vi har rukket å vente på og drømme om, noen ganger i flere år. Det er dette som har gjort dem så veldig mye større for oss.
VM-medaljer vil alltid være attraktive, og ski-VM er selvsagt også et konsept som må tilpasses nye tider. Men man gjør det altså ikke ved å utvanne magien. Eller pøse på med mer grøt.
Noe av det siste verden trenger mer av akkurat nå er inflasjon. Det gjelder sannelig også i skisporten.