Full strid om datasentre: – Skremselsrapport

– Dette fremstår som en skremselsrapport, mener Øystein Eriksen Søreide.

Han er administrerende direktør i NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia.

Det har kokt i kraft- og teknologidebatten etter at Teknologirådets konklusjoner om datasentre ble publisert forrige uke.

Hovedfunnene dro frem flere store utfordringer: Datasentre som sluker kraft, men legger igjen lite verdier lokalt og i hovedsak er utenlandsk eid.

Denne uka ble rapporten publisert.

Søreide mener det er mye som er faglig nyttig i den, men at rapporten svekkes av «selektive vinklinger» og «sensasjonspreg»

– De skriver at datasentre i teorien kan bruke over halvparten av vannkraften i 2036. Konsensus hos NVE er en økning fra 3 i dag til 8 terrawattimer i 2030. Det ligger ingen dramatikk i det. Til sammenlikning bruker kraftkrevende industri over 35 TWh i dag.

Han synes rådet forsøker å underspille de positive sidene ved datasentre.

– Leses rapporten med en åpen tilnærming, er det vanskelig å konkludere med annet enn at den viser et kjempepotensial for ny norsk næringsutvikling.

Mer strøm, nett og areal går til datasentre

Teknologirådet kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Eriksen Søreide om «skremselsrapport».

– Det er å snu ting på hodet, mener direktør Tore Tennøe.

Rådet viser til at stadig mer strøm, nett og areal i Norge går til datasentre.

De peker på at datasentrene gir lokal verdiskaping først og fremst i byggefasen.

Etter dette mener de verdien for lokalsamfunnet er relativt lav – sett i forhold til hvor mye kraft som brukes.

– Datasentre er en sentral infrastruktur i vårt samfunn, men med det tempoet i utbygging vi ser nå blir det nødvendig å stille spørsmålet om omfang og hvordan vi kan innrette politikken slik at vi får mest igjen for knappe ressurser, sier Tennøe.

Onsdag morgen møtte han bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri til debatt om datasentre.

Daglig leder Reynir Jóhannesson mener Teknologirådet har laget en fortelling på feil grunnlag ved å bruke tall fra 2023, et år bransjen mener var unormalt svakt.

– Teknologirådet hadde jo et utspill i forrige uke, hvor de snakket ned verdiskapningen. Og så lanserer de denne uken en rapport som faktisk viser at det tallet de viste til bare var ett enkelt år, sa Jóhannesson.

Han peker på at det skapes store verdier og mange jobber lokalt.

– Snakk med ordførerne og kommunene som har fått alle disse arbeidsplassene både under bygging og under drift. La oss ikke undervurdere det å sikre kontinuerlig utbygging i Norge. Bygg- og anleggsbransjen er ikke annenrangs arbeidsplasser.

Uenige om verdiskaping

Tennøe avviser anklagene og står fast på at rådet har sine ord i behold.

– Vi ser at det er byggefasen som gjelder, og byggefasen er midlertidig. Den varer kanskje halvannet eller to år, men da er du tilbake igjen til vanlig drift, og da er det få som er ansatt i datasenterindustrien.

Han trakk frem at et stort datasenter på størrelse med Google gir få faste jobber.

– Hvis vi ser på lokal verdiskapning, du ser for eksempel på et Google-størrelse datasenter, der vi kan regne rundt 50 fast ansatte. Det skal ikke du fortelle meg er stor lokal verdiskapning, sa Tennøe.

– Det er ikke sant. Det er uriktig, parerte Jóhannesson.

Selv har Google anslått rundt 100 jobber direkte knyttet til datasenteret.

Tennøe viste til gjennomganger fra verdens største datasenterområde i Virginia i USA og erfaringer gjort i Danmark.

– De ble lovd gull og grønne skoger. Det ble ikke så mye, og den danske regjeringen har allerede valgt en kurs med at datasentre skal komme sist i strømkøen.

Jóhannesson mener datasentre må regnes som vanlig kraftkrevende industri.

– Dra til datasenter i Vennesla, Hamar, Rennesøy, Rjukan eller hvor det måtte være. Gå og snakk med kommunen i Fyresdal. Jeg skjønner ikke hvor dere har vært på studietur. Det er hjørnestensbedrifter med flere hundre arbeidsplasser også i drift, svarte bransjelederen.

Reagerer på utelatt milliardavgift

Norsk Datasenterindustri reagerer også på at rapporten ikke belyser avgiftene næringen betaler til felleskassen.

– Hvis du søker i dokumentet på ordet elavgift, så nevnes det ikke én eneste gang, sier Jóhannesson.

Han viser til at datasentre betaler full elavgift på lik linje med andre vanlige bedrifter, mens tradisjonell kraftkrevende industri har betydelige avgiftsfritak.

Tennøe fra Teknologirådet viser på sin side til at tallene de har brukt er vanlig både i Norge og internasjonalt.

– SSB bruker et mål på verdiskaping som først og fremst gjenspeiler aktivitetsnivået i ulike næringer. Dette er et naturlig mål når man er opptatt av næringenes bidrag til BNP.

Han understreker at rapporten på ingen måte argumenterer mot datasentre i Norge.

– Den slår fast at datasentre som vinner frem i køen stort sett har utenlandsk eierskap og ikke er vurdert i forhold til samfunnsnytte for Norge. Det er denne diskusjon om hvilke datasentre som bør prioriteres som både Stortinget og regjeringen har signalisert at de ønsker.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) sier de ennå ikke har fått satt seg inn i rapporten, men at det er bra at Teknologirådet har sett grundig på samfunnsnytten av datasentre.

– Opptrer som politisk aktør

Både Abelia og Norsk Datasenterindustri er kritiske til at hovedfunnene ble omtalt forrige uke, selv om rapporten ikke var publisert.

Reaksjonene lot imidlertid ikke vente på seg. Rødt krevde umiddelbar stans i nye etableringer av datasentre. Regjeringen sa også at de vil stramme inn reglene for datasentre.

Først mandag ettermiddag denne uka ble rapporten publisert.

– Teknologirådet skal være et rådgivende organ for regjeringen og Stortinget, men opptrer her som en politisk aktør. Dette er under enhver kritikk, sa Eriksen Søreide til NRK mandag formiddag.

Han stilte også spørsmål ved rollen til rådsleder Sverre Gotaas, som er direktør for Herøya Industripark.

– Hans egeninteresse i denne saken stiller i hvert fall ekstra strenge krav, både til åpenhet og til at man er tydelig. Her syns jeg rådslederen har sviktet.

Gotaas sier det var Teknologirådets plan å publisere rapporten samtidig med intervjuet av ham.

– Misforståelse mellom Teknologirådet og NRK gjorde at det ikke skjedde – det er sterkt beklagelig.

Han understreker at han som leder av industriparken ikke har noen innflytelse på tildeling av nettkapasitet.