Må vente fire uker lenger på abort i nord enn i vest

I dag er det enkelt å finne ut om man er gravid. Graviditetstester kan kjøpes på de aller fleste matbutikker og kiosker. Du kan få et sikkert svar tre uker etter at du hadde sex.

Men det betyr ikke at du kan ta abort med en gang, om du vil det.

NRK har de siste månedene fortalt om kvinner som venter flere uker på abort samtidig som den gravide kroppen endrer seg.

Idun Røseth, som er professor i psykologi ved Universitetet i Agder, sier ventetida er ei psykisk og fysisk belastning.

– Fordi de går rundt med en uønska graviditet, hvor de veit at fosteret utvikler seg dag for dag, og hvor de har plagsomme graviditetssymptomer, sier hun.

Venter på abort: – Jeg kaster opp hver dag

Fra femte til niende uke

Med ett unntak er det sjukehusa som hjelper kvinner som ønsker abort. De aller fleste får piller for å gjennomføre aborten hjemme.

Det har lenge vært vanlig å bekrefte svangerskapet med innvendig ultralyd. I praksis er det først i den sjuende svangerskapsuka at det er mulig å se om hjertet slår, og man kan være sikker på at graviditeten ikke er på utsida av livmora. Det sistnevnte skjer sjelden, men kan være livstruende for kvinna.

Det har betydd at kvinner mange steder har måttet vente til de er i den sjuende svangerskapsuka før de får aborten de ønsker.

Men nå er det flere uker forskjell i rutinene ut fra hvor du bor i landet.

Ved Universitetssjukehuset Nord-Norge i Tromsø må kvinnene vente klart lengst.

– Vi ønsker helst ikke å se dem før uke ni, sier avdelingsleder ved kvinneklinikken, Ingard Nilsen.

Han sier de har lagt seg denne linja av hensyn til de 3–400 kvinnene som tar abort der hvert år. For en del av dem har lang reisevei om noe skulle være galt.

– Vi vil være sikre på at vi har med å gjøre en graviditet som er inne i livmora.

Samtidig sier han at de kan gi noen kvinner abort før, om det trengs.

– Det er mulig at vi skal revurdere våre rutiner. Men vi har per i dag ikke sett behov for det. Vi har ikke fått ei eneste klage fra en abortpasient så vidt meg bekjent.

I Bergen har de fra oktober i år ingen nedre grense, så lenge kvinna har en positiv graviditetstest.

I Gjøvik og Lillehammer tar de inn kvinnene fra den femte uka. I Trondheim er det den sjette uka som er vanlig.

– Syns du det er greit at det er såpass stor forskjell for kvinner ut ifra hvor i landet de bor?

– Nei, det syns jeg vel egentlig ikke, svarer Nilsen i Tromsø.

Mener ventetida er umenneskelig

Ei som reagerer kraftig på behandlinga i Tromsø er Siri Kløkstad som er gynekolog ved Sex og samfunn.

– Det er jo helt umenneskelig.

Hun er en av forfatterne av kapitlene om abort og prevensjon i metodeboka for gynekologer.

For praksisen kan gjøre at kvinnene må vente i over tre uker fra positiv svangerskapstest, til de får komme inn på sjukehuset for å få gjort aborten. Det synes Kløkstad er uforståelig.

– Det høres jo ut som en udatert bestemmelse at man skal pålegge noen å vente på abort hvis man ikke trenger det. Og man trenger jo ikke vente til uke åtte.

Nilsen ved UNN svarer at han og Kløkstad har ulike oppfatninger om hva som er umenneskelig. Han er også helt uenig i at det de gjør er gammeldags.

– Dette er faktisk godt gjennomtenkt, og hele tida med kvinna i fokus.

På klinikken Sex og samfunn i Oslo driver Kløkstad og kollegaene det eneste aborttilbudet utafor offentlige sjukehus. Der får kvinner ta abort fra de får positivt svar på graviditetstesten.

– Det betyr jo i praksis fra det tidspunktet hvor du forventa en menstruasjon, og har en positiv test.

Det vil si fra starten av den femte svangerskapsuka.

– Har vi ledig, så får de komme inn med en gang, sier Kløkstad.

Måtte vente på abort med dødt foster i magen

Kunne droppa ultralyd

Ved Sex og samfunn gjør det som har blitt anbefalt av Verdens helseorganisasjon sia 2022: At kvinner får ta abort uten at det blir gjennomført en ultralyd først.

For å finne ut hvem som kan gjøre det trygt snakker de med og gjør ei kartlegging av kvinnene. På den måten kan de plukke ut hvem som faktisk trenger undersøkelse og ikke. I tillegg får kvinnene informasjon om symptomene på graviditet utafor livmora.

– Opplever de noen av de symptomene, så er det viktig at de tar raskt kontakt med helsevesenet, forteller Kløkstad.

Derfor har klinikken en avtale med Ullevål og Ahus sånn at de få pasientene det gjelder kan reise rett dit om de får problemer.

I en rapport skriver Folkehelseinstituttet at ultralydpraksisen i Norge «ofte medfører venting og dermed økt risiko for mer smerte og blødning». Grunnen er at aborten blir gjort seinere i svangerskapet enn nødvendig.

Konklusjonen er at det er mulig at nye rutiner kanskje kan få ned ventetida og gi færre mislykkede aborter. Rutineendringa vil kunne bety at mange slipper ultralyd, og at de heller kan få abort gjennom fastlegen sin eller på helsestasjonen.

Det er heller ikke noe i abortloven eller i metodeanbefalingene som hindrer at Norge følger etter.

Mener smertene ved abort­piller blir under­drevet

Mener praksisen er utdatert

– Hvorfor skal kvinner måtte vente på en bedre abortomsorg når evidensen foreligger, spør professor Idun Røseth ved UiA. Nå har hun og en kollega skrevet en diskusjonsartikkel i Sykepleien Forskning.

Der argumenterer de for at blant annet ultralydpraksisen til sjukehusa hindrer at abortloven blir utnytta til det fulle.

– For hvis alle skal gjennom disse undersøkelsene, vil mange kvinner vente unødig lenge på abort. Det vil også gjøre det vanskeligere å få deler av abortomsorgen bort fra sjukehusa og til primærhelsetjenesten.

Hun mener det er på tide at Norge følger etter for eksempel Nederland. Der kan allmennlegene tilby kvinner abort, og ultralyd blir bare gjort når det er nødvendig.

Og i England kan kvinner få abortpiller etter en telefontime med legen, flere uker tidligere enn det som er vanlig i Norge.

– Kvinnekroppen er ikke annerledes fordi den er norsk, avslutter hun.