– Hadde jeg ikke hatt tourettes hadde jeg nok ikke hatt mye å prate om, sier 36-åringen og ler.
Adrian Lund skulle ofte ønske at han kunne gå opp Karl Johan og være anonym – bare gli inn blant menneskene uten at noen la merke til han.
Men slik er det ikke.
Adrian blir ofte lagt merke til, og det er noe han må leve med resten av livet.
– Jeg kvier meg alltid for å gå ut, men jeg må jo bare gjøre det, sier han.
Synlige tics
De ufrivillige klikkelydene med munnen, rykningene og bevegelsene i ansiktet og skuldrene er en del av hverdagen hans.
Noen ganger kan han også plutselig rekke fingeren mot andre uten å ville det.
– Det hadde sikkert på mange måter vært enklere å leve et liv uten tourettes. Samtidig tror jeg ikke at jeg hadde vært like lykkelig som jeg er i dag siden jeg har kommet meg styrket ut av det, forteller han.
Opptatt av åpenhet
I ti år har Adrian holdt foredrag om arbeidsmiljø, inkludering og mangfold, og om hvordan et ungdomsliv preget av tourettes, adhd, mobbing og utenforskap har satt sine spor.
I 2016 deltok han i «71 grader nord». Han har også vært med i flere podkaster og nylig vært med i NRKs TV-serie «Tabu», der han forteller om livet med tourettes.
Nå har han vunnet årets tabupris for sin åpenhet.
– Det er en veldig fin anerkjennelse for jobben jeg har gjort. Mye av det har vært for min egen del, men at folk har sett at det ikke er så skummelt å være åpen, det er veldig fint å se, sier Adrian.
Behov for mer kunnskap
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, forteller at det er første gang at en person med tourettes vinner tabuprisen.
– Adrian er en fantastisk person som bidrar til et mer inkluderende samfunn og viser frem en diagnose det ikke går an å skjule.
Gundersen mener at Tourettes syndrom har fått for lite plass i samfunnet.
– Adrian viser at det er mulig å snu frykt og ubehag til noe positivt. Vi trenger flere forbilder andre kan relatere seg til, og som bidrar til økt kunnskap om en tilstand folk kan leve godt med, sier hun.
Går aldri på kino
Adrian Lund vokste opp i Melbu i Nordland, men bor i dag i Buvika – et tettsted like utenfor Trondheim.
Da han var sju år gammel fikk han sine første ufrivillige tics. Som elleveåring fikk han diagnosen.
Selv om han har valgt å være åpen om livet med tourettes, er frykten og bekymringen for hvordan andre vil reagere, fortsatt til stede.
– Det er helt enkle ting som mange tar for gitt, men som jeg lar være å oppsøke. Jeg går for eksempel ikke på kino eller teater. Begravelser er også vanskelig, forklarer han.
Har blitt ufrivillig filmet av andre
Hans største redsel er at folk skal undervurdere han og kun se på han som en person med funksjonsnedsettelse.
– Det er noe med det å få folk til å se forbi førsteinntrykket – å se mennesket bak ticsene.
På grunn av mobbing i oppveksten, er ungdomsgjenger spesielt triggende for Adrian. Men noen av det verste opplevelsene har kommet fra godt voksne.
– Jeg har av og til opplevd at folk har filmet meg, men en episode jeg husker veldig godt fra i fjor, er en mann i 50-årene som satt to rader foran meg på flyet og startet å herme etter ticsene mine. Slike ting setter spor.
36-åringen er glad for at han kan være et ansikt utad og bidra til økt kunnskap om Tourettes syndrom.
– Tør å sette ord på det
– Hvilke råd vil du gi til barn og unge som vokser opp med tourettes?
– Tør å sette ord på det, og ei det. Det er ikke like morsomt å mobbe noen som adresserer det «rare» selv.
Han tror det ofte er frykten for andres reaksjoner som gjør det vanskelig å være åpen.
– Man undertrykker kanskje ticsene. Det er ofte skumlest før man har fått sagt det høyt, uavhengig av om man er ung eller voksen. Alt som har fått en forklaring, blir mindre skummelt. Da blir det også lettere for andre å spørre.