De siste elleve årene har NRK fire ganger vært tilbake i området for å dokumentere hva som skjer.
Klokken 01.23 26. april 1986 skjedde den utenkelige katastrofen. Reaktor nummer fire eksploderte.
Det var den mest alvorlige ulykken ved et atomkraftverk noen gang.
- Les: Dette gikk galt i reaktor fire
Ble spøkelsesby
Det tok litt tid før myndighetene skjønte omfanget av tragedien. Først dagen etter startet evakueringen.
Alle som bodde i to-tre mils omkrets måtte forlate hjemmene. 50.000 forsvant fra byen Prypjat.
Over natta ble et levende samfunn gjort om til en spøkelsesby.
- Les: Modellbyen som ble verdens største spøkelsesby
Tilbake med NRK
Volodymyr Vybitskiy var en av de som måtte forlate hjemmet.
I fjor – 39 år senere – tok han NRK med tilbake.
- Les: Tilbake etter 39 år
Heltene døde
Mens innbyggeren forlot sine hjem, kjempet brannfolk heroisk for å begrense ulykken.
Mange av dem med livet som innsats. 25 år gamle Vasyl Ihnatenko var en av dem.
Han døde en smertefull død noen uker etter ulykken. Så radioaktiv var kroppen hans at han måtte begraves i en kiste av sink, dekket av tykke sementfliser.
Spredde radioaktivitet
Brannmennenes innsats begrenset katastrofen.
Men radioaktiviteten lot seg ikke begrense.
I løpet av noen dager spredde den seg over store deler av Europa. Også til Norge.
Radioaktiv vernesone
En radioaktiv vernesone ble opprettet rundt restene av det radioaktive kraftverket.
Et område med en radius på 30 kilometer ble forbudt område.
Her skulle ingen bo.
Trosset forbudet
Noen hundre ville ikke gi seg og flyttet hjem til sine hus i fraflyttede landsbyer.
NRK traff noen av dem for ti år siden.
– Jeg bor i huset bestefar bygget i 1941. Jeg har alltid bodd her og vil ikke bo noe annet sted, sa Rosalie året før hun døde.
- Les: Trosset forbudet og vendte hjem til Tsjernobyl
Ville ikke bo i blokk
Ekteparet Maria Kindrativna og Ivan Ivanovitsj Semenjuk valgte også å bli.
Ivan fortalte til NRK at de fikk tilbud om en leilighet i en blokk utenfor Kyiv.
– Jeg ville vært i jorda for lengst om jeg hadde blitt boende der, sa han om livet i blokken.
Naturen vant frem
Selv om noen få mennesker fortsatte bodde i området, tok naturen over.
Særlig i byen Prypjat. Der vokste store trær opp midt i byen.
Mange steder var det vanskelig å se at det en gang hadde vært et levende samfunn der.
Dyrene tar over
Uten mennesker er vernesonen blitt et paradis for dyrelivet.
- Les: Tsjernobyl har blitt en oase for dyr og planter
Blant dyrene som finnes inne i vernesonen er blant andre europeisk bison, ulv, gaupe, hjort, villsvin, elg og flere forskjellige ørneraser.
Ville lage nasjonalpark
I 2014 avslørte viltkameraer at brunbjørnen er tilbake i området for første gang på over 100 år.
- Les: Brunbjørnen tilbake etter mer enn 100 år
Den avstengte sonen har nå det rikeste dyrelivet i Europa.
- Les: Vurderer å gjøre om Tsjernobyl til nasjonalpark
Turisme
I mange år kunne folk bli med på guidede turer til Prypjat.
Turismen vokste og enkelte år var det opptil 20.000 besøkende.
- Les: Tsjernobyl – Ukrainas «heteste» turistmål
Trygt for besøkende
En dags besøk inne i den forbudte vernesonen ga mindre radioaktivitet enn en flytur til New York.
Særlig populært var det å leie geigertellere. Noen steder «skrek» geigertelleren høyt og advarte om høy konsentrasjon av radioaktivitet.
Alt forandret seg
24. februar 2022 forandret alt seg.
Russerne invaderte Ukraina og sendte også soldater inn i vernesonen.
Beltene på stridsvognene hadde virvlet opp radioaktivt støv.
Trakk seg ut
Etter at russerne mislyktes med å innta Kyiv, trakk de seg ut av vernesonen.
De etterlot seg landminer og granater som ikke har eksplodert. Ingen vet hvor de er.
Skjøt hull
For å beskytte mot radioaktivitet ble det for ti år siden trillet et enormt stålskall over den ødelagte reaktoren.
- Les: Triller enormt stålskall over Tsjernobyl
I fjor vinter skjøt russerne en drone som traff taket på sarkofagen.
- Les: Drone traff taket på Tsjornobyl-reaktor
Angrepet skal ikke ha ført til økt radioaktivitet. Men hullet i skallet gjør at det ikke virker som det skal.
Frykten for hva russerne kan gjøre, er der hele tiden.
Også i Norge
Norge merker fortsatt sporene etter ulykken.
Vind og nedbør førte med seg radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken over Norge, som ble tatt opp av naturen.
Først i 2025 kunne man avslutte tiltak i reindrifts- og sauenæringene i berørte områder.
- Les: – Sporene ligger fortsatt i norsk jord – Sporene ligger fortsatt i norsk jord
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sier at fortsatt kan det enkelte år måles høye konsentrasjoner av cesium-137 enkelte år i blant annet sopp, vilt og andre dyr.
24.000 år
Tilbake ved det ødelagte kraftverket vet de at verden aldri blir som den var før den aprildagen i 1986.
Det internasjonale atombyrået IAEA sier at det vil ta 24.000 år før man igjen kan bo trygt i den nesten 5000 kvadratkilometer store vernesonen.
To «kriger»
Mykola Solovjov var på jobb i kraftverket aprildagen for 40 år siden.
Han har brukt livet sitt til å sikre området, skriver AFP.
– Når folk her snakker om «før krigen» eller «etter krigen», mener de 26. april 1986. Nå er det den andre krigen i vår generasjon, sier han.
I 40 år har sonen rundt kraftverket vært et av de farligste steder på jord. Nå er frykten at den hensynsløse russiske krigføringen gjør det enda farligere.
Interessert i utenriksstoff? Hør redaksjonens podkast: